For en tid tilbake hadde VVS-forums redaktør et intervju med Egil Bjørløw, nå helsesjef i Stavanger kommune. Da dette intervjuet ble gjort var han rådgiver ved Avdeling for infeksjonsovervåking ved Norsk folkehelseinstitutt.
Plutselige utbrudd av dødelige sykdommer i stor skala er egnet til å vekke frykt, særlig når det dreier seg om en ny fare. Legionærsyken er ikke ny, men det er bare syv år siden folk flest ble kjent med denne potensielt dødelige sykdommen i Norge. Det var i Stavanger i 2001, da 28 mennesker ble smittet, hvorav syv døde. Årsaken viste seg å være smitte fra et kjøletårn, noe som satte en "støkk" i mange som er ansvarlig for drift av VVS-anlegg. Senere er et større utbrudd knyttet til et kjøletårn på Borregaard.
Legionærsyken, eller legionellose som den heter på fagspråket, forårsakes av Legionella pneumophilia, en stavformet bakterie. Men hvor farlig er den, og hvor stor er faren for å bli smittet? Egil Bjørløw beskriver fienden slik:
Liker ikke kulde - dør i varme
– Legionella er en bakterie som finnes nesten overalt i vann. I vanlig drikkevann er den vanligvis i så små mengder at den ikke kan påvises. Legionella formerer seg i temperaturområdet 20–50 °C og trives best mellom 25 og 42 °C. Under 20 °C blir de aldri mange, over 50 °C vil de etter hvert dø. Derfor er de vanligvis ikke noe problem i kaldtvannsforsyningen, og i varmt vann dør de. Vi anbefaler derfor at berederen skal stå på 65 °C, slik at temperaturen på tappepunktet er minst 55 °C etter ett minutt med rennende vann. På institusjoner hvor kravet er en makstemperatur på 45 °C må man derfor ta spesielle forholdsregler.
– Hvor lett smitter Legionella?
– For å kunne smitte må de være mange nok, de må være i aerosoler, og mennesker må puste dem inn (aerosoler er ørsmå vanndråper som kan holde seg svevende i luften over lengre tid). Legionella er ikke farlig hvis du drikker, men hvis du får vann med Legionella i lungene kan du bli syk. Dette er vanligvis ikke noe problem utenfor sykehus. Legionella smitter ikke fra menneske til menneske.
Som en lungebetennelse
– Hvordan arter legionærsyken seg, Egil Bjørløw?
– Legionella gir samme symptomer som annen lungebetennelse. Bakterien kan ikke påvises ved hjelp av standardprøver, det er bare mulig å påvise Legionella med spesialprøver. Du må derfor ha tenkt muligheten av legionærsyke før du tar prøver for å kunne påvise sykdommen.
– Hvordan helbreder man personer som er smittet med Legionella?
– Legionærsyken behandles med antibiotika, men vanlig penicillin virker ikke på Legionella. Dette skyldes ikke at bakterien har utviklet resistens, Legionella har aldri vært følsomme for penicillin.
– Hvor stor er dødeligheten?
– Dødeligheten er rapportert opptil 30 prosent hos eldre og immunsvekkede, mye lavere for sterke mennesker med normalt immunforsvar. De fleste som får legionærsyken tror bare de har hatt en forkjølelse eller lungebetennelse.
– Har det noen hensikt å ta prøver av alle som har symptomer på lungebetennelse?
– Det ble gjort en undersøkelse i Nederland. Man fant svært få tilfeller, og hver prøve koster 200-300 kroner. Men er det lungebetennelse der vanlig antibiotika ikke virker, bør man absolutt vurdere å ta slike prøver.
Fienden i tårnet
– Alle de store utbruddene av legionærsyken, som i Philadelphia i 1976 og i Stavanger 2001 kommer fra kjøletårn. Hvorfor er kjøletårn så farlige i denne sammenheng, Egil Bjørløw?
– Kjøletårn er det mest aerosoldannende. Der er temperaturen optimal for bakterien, samtidig som det er nok næringsstoff hvis ikke anlegget rengjøres og desinfiseres. Kjøletårn kan smitte på avstander inntil tre kilometer. I Stavanger ble kjøletårnet fjernet, så nå er taket fullt av tørrkjølere. I 2001 ble 28 smittet og 7 døde.
– Hvilke forholdsregler skal til for å hindre at det danner seg legionellakulturer i kjøletårn?
– Varmtvannet må være varmt nok og kjøletårn må rengjøres og desinfiseres. Det er viktig å identifisere potensielle faresteder, som blindrør i varmtvannssystemet, og at man tar regelmessige prøver i kjøletårn. Rutinemessige legionellaprøver er ikke nyttige, fordi de ikke gir prediktiv informasjon. Det som er viktig er å få bort biofilm og desinfisere.
– Hvor stor er faren for legionellaspredning hvis VVS-anlegget forsvarlig og etter retningslinjene?
– Hvis tingene gjøres riktig er faren så nær null som den kan være.
Folkehelseinstituttets "Veileder for forebygging og kontroll av legionellasmitte fra VVS-anlegg" er nå utgått og erstattet av en ny veileder som du finner på:
