”Årets produkt” - uten norsk dokumentasjon

Under VVS-dagene på Norges Varemesse i oktober, ble Rada Sense valgt til ”Årets produkt”. Rada Sense er et elektronisk berøringsfritt armatur for dusj, servant og badekar. Blant de egenskapene juryen fremhevet var at produktet er svært hygienevennlig, krever enkelt renhold og er hærverkssikkert, og at designen er svært brukervennlig og lett forståelig. Rada Sense importeres av Vestnor Teknikk AS i Egersund.

Så langt er alt vel, og for alt vi vet er det et førsteklasses produkt, men hvorfor har det da ikke norsk sertifisering? Til det svarer Jørn Birkeland i Vestnor Teknikk: Vi går ut fra produkttester i England, de er strenge. Rada Sense har fyller kravene EN 1111, SDGW, KIWA, KMEA, GS, SEMKO og ETA.

– Hvorfor er det så viktig med norsk dokumentasjon på sanitærprodukter. Er ikke andre lands sertifisering like gode som SINTEF Byggforsks? Vi spør Lars-Erik-Fiskum, forskningsleder sanitær og våtrom, og Alf Furulund, prosjektleder, sertifisering av sanitærprodukter, ved SINTEF Byggforsk.

– Det er et krav at alle produkter skal ha dokumentasjon, og den kan være herfra eller fra et utenlandsk laboratorium. Grunnen til at man i Norge legger stor vekt på norsk dokumentasjon, er at forholdene i Norge er forskjellige fra på Kontinentet, og at vi legger vekt på forhold som kontinentale laboratorier ikke bryr seg like mye om

– Som hva?
– Norske særregler omfatter strenge krav med hensyn til utlekking av tungmetaller som bly og kadmium, og egne krav til fleksible slanger. Kravene som gjelder tungmetaller gjør oss usikre på bl.a. tyske produkter.

– Hvordan forholder norske leverandører seg til sertifiseringsordningen ved SINTEF Byggforsk?
– 90 % av de store og seriøse leverandørene er med i den sertifiseringsordningen vi har. Men noen få seriøse produsenter har ikke sertifisering i Norge. Det er veldig synd at de ikke er med. Det blir litt ris til egen bak,- ved at mange ikke-seriøse leverandører viser til de få ”store” som ikke er med, og bruker det som argument for at de selv ikke sertifiserer sine produkter. På denne måten blir det flere konkurrenter, uten dokumentasjon, om det samme markedet.

– Det er også mange som lever sitt eget liv utenom VVS-bransjen, for eksempel kjøkkenleverandørene. Når de selger kjøkkenbeslag følger det med to produkter som trenger dokumentasjon: vannlåsen og kranen. Vi får stadig meldinger om vannlåser som begynner å lekke etter en tid, samt spørsmål om fleksible slanger.

– Når produkter ikke er tilfredsstillende dokumentert, hvilken dokumentasjon er det da som mangler?
– Typisk mangler det dokumentasjon på utlekking av bly og kadmium, test etter gjeldende standard og på tilførselsrør/slanger.

– Vi kjemper for at det skal være like konkurranseforhold, fremhever Fiskum og Furulund. – Leverandører bryter forskriftskravene hvis de ikke har dokumentasjon, og rørleggeren kan komme i ansvar. Rørleggeren skal si nei når han ikke kjenner produktet og det ikke kan framlegges tilstrekkelig dokumentasjon..

– Hva er det dere arbeider mest med på sanitærlaboratoriet i disse dager, Lars-Erik Fiskum?
– Det er våtromsmembraner. De må legges på tykt nok og i mange strøk, to strøk er for lite.
– Det jeg har mest med å gjøre for tiden, er ”luksusprodukter”, som kraner med tilførsel av kullsyre, og anordninger for direkte tapping av kokende vann, forteller Alf Furulund.