De fleste tiltak som kan ha virkning på klimaforandringen vi er midt opp i er svært langsiktige, det er gjerne snakk om tjue til femti år. Men det er ett tiltak som kan ha stor virkning umiddelbart, og det koster lite eller ingenting, sier Odd Jarle Skjelhaugen, direktør for Norsk senter for bioenergiforskning (www.bioenergiforskning.no)

- Dette tiltaket heter ”kampen mot sløsing”, sløsing er verdens onde nummer én. Sløsing er egentlig unødvendig forbruk av varer og energi. Nesten alt vi gjør forbruker energi. Energiforbruk, CO2-utslipp og klimaforandringer henger tett sammen. Skal vi få bukt med klimaforandringene må vi gjøre noe med energisløsingen.

Sløsing er egentlig sammensatt av både et høyt og unødvendig forbruk, og en produksjons¬teknologi som er lite effektiv. Eksempler: Elektrisitetsproduksjon som forbruker mye råstoff per kWh. Vareproduksjon som krever transport over store deler av verden før varen havner hos kunden. Biler som bruker 30 % av energien til framdrift og resten til å fyre for kråka – folk kjøper jo egentlig framdrift. Dårlig isolerte hus. Overdreven bruk av emballasje.

- Når det gjelder produksjonsteknologi er ”Smart” et stikkord i kampen mot sløsing. Med en smart produksjon mener jeg at alle ledd i produksjonskjeden ses i sammenheng når en skal vurdere energibruk. Hvilke ledd bør en gjøre noe med for å redusere energitapene underveis fra råvare til produkt? Smart teknologi forutsetter ofte langsiktig forskning og utvikling for å komme fram til de virkelig smarte løsningene, løsninger som ikke bare er en moderat utbedring av dagens teknologi.

- Begrepene sløsing og smart slik der er brukt her inngår egentlig som deler i samle-begrepet bærekraft. De bransjene som vil overleve må investerer i bærekraftige løsninger, fremhever Skjelhaugen. – Jeg tror det er for få bærekraft¬vurderinger som ligger på styrets bord før beslutninger tas. Resultatet er for mange kortsiktige løsninger. Men det er oppløftende å se at enkelte bedrifter nå tar bærekraft på alvor, og får utarbeidet analyser i forkant, og ikke i etterkant, av viktige veivalg.

Aksjon sløse-kutt og og aksjon smart-tekno gjelder globalt. Skal kloden kunne fø på adskillig flere mennesker enn vi er nå, kan vi ikke fortsette med dagens forbruksadferd og dagens teknologi. Begge aksjonene må følges opp, det er ikke nok å vente på at ny teknologi skal løse klimaproblemet, mens vi fortsetter med det forbruket som vi har nå. Fasiten ligger i atmosfæren, den forteller oss om vi gjør det riktige, sier Odd Jarle Skjelhaugen.