Lier-Hansen forstår godt at framtredende miljøvernere er skuffet og understreker at rike land som Norge, nå har et særlig ansvar for å gjennomføre en klimapolitikk som monner.
- Først og fremst må vi få klargjort hvilke nasjonale virkemidler som skal tas i bruk fram mot år 2020, dernest handler det om å følge EUs klimapolitikk og tiltak, sier han i en artikkel på norskindustri.no.
Det kan i seg selv bli krevende å få på plass gode tiltak i Norge. Den ulykksalige biodiesel-avgiften som regjeringspartiene presset Stortinget til å vedta, viste jo til fulle at det ikke nødvendigvis er miljøet og klimakampen som preger tenkningen i ledende politiske kretser, sier Lier-Hansen.
Selv om avtaleteksten i København ble forhandlet fram uten konkrete utslippsmål, mener Lier-Hansen at det i seg selv er positivt at det lyktes land som USA, India, Kina og Sør-Afrika å samle seg om en felles tekst.
- FN-toppmøtet kom ikke i mål, men det kan likevel vise seg at det er historiske dimensjoner over det som tross alt ble oppnådd, mener Stein Lier-Hansen.
Han understreker at industrien i Norge også i tiden som kommer vil være en aktiv samarbeidspartner for nye utslippskutt og teknologiske kvantesprang for å ta tak i de utfordringer verden står overfor.
