- Målsettingen kan ingen være uenig i, men det er dessverre grunn til må være skeptisk til om målene nås i et rimelig tidsperspektiv siden intcentivene tilsynelatende er fullstendig fraværende, skriver Bjørn-Erik Øye.
Bjørn-Erik Øyen påpeker at merkingen i seg selv ser tilsynelatende svært så lettfattelig ut, men problemet er likevel at det per i dag er vanskeig å se sammenhengen mellom merking og eventuelle tiltak for å klatre på skalaen, det vil si å vite hvilke tiltak i egen bolig som gir optimal effekt på energibruk og eventuelt kostnader ved selve tiltakene i relasjon til eventuelle besparelser i kroner og øre.
- Vi pusser opp norske hus og hytter for n60 milliarder kroner i året. Dette er et meget høyt nivå og det er lite sannsynlig at energitiltak skal komme på toppen av disse nivåene. Med andre bli utfordringen å synliggjøre utfordringene overfor huseiere og stimulere de samme til å prioritere energi- og miljøtiltak i konkurranse md andre typer standardhevinger, mener Øye.
Lederen for Prognosesenteret frykter at vi vil få en ny ”månelanding”. Han sier videre:
- Det er altså grunn til å frykte at effekten av energimerkingen i forhold til ambisiøse målsettinger mot 2020. Om ikke energimerkingen følges opp med stimuli av den positive sorten spøker det for målsettingen om miljø- og energioppgraderingen av norske boliger heller tar 100 år enn 10 år
