– Vi har debatten om passivhus i Østerrike også. Det er skeptikere, men det er et generasjonsspørsmål. Mange av de eldre er veldig skeptiske til å bygge så tett. Men det finnes ikke et eneste tilfelle der passivhus har forårsaket muggsopp eller fuktskader. Til det er overflatetemperaturen for høy og luftfuktigheten for lav. Med kuldebroer kunne fukt blitt et problem, men her er det ingen kuldebroer, sier arkitekt Henry Schuller til tu.no.
Innvendig er det ingen diffusjonssperre. Isolasjonen er dekket av OSB-plater (sponplater med lange, rektangulære spon som legges i én hovedretning) med et ytre sjikt av leirpuss. Det er også lagt inn noen vegger av leirstein som fungerer som varmelager. Utvendig er tak og kledning luftet.
Huset, med 140 m2 boareal, har en luft-til-luft varmepumpe og en liten vedovn for spisslast.
– Dette huset er på grensen for luft-til-luft. Det skulle ikke vært mye større før luften ville blitt for tørr og vi hadde måttet bruke vannbåren varme, enten i gulv eller vegger, sier Schuller.
– Men i en bolig hvor man dusjer, vasker og koker mat er det et mindre problem enn i kontorbygg. Det største problemet med passivhus er at luften kan bli for tørr, det er det ikke alle som har forstått.
Schuller mener det best løses ved å styre luften ut fra antall beboere og ikke ut fra oppvarmingsbehovet.
– For større bygg er løsningen ett system for luft og et system for oppvarming.
Familien Pieringer, med mor, far og to barn har bodd i passivhus i fem år og har i ettertid montert solceller på taket som gir ytterligere fem kW. Regnskapsmessig gjør det huset til et nullenergibygg. Overskuddselektrisitet blir levert nettet og avregnet mot eget forbruk. Beregnet forbruk er 13 kWh/m2/år til oppvarming. I tillegg er det montert solfangere som sikrer varmt tappevann.
Les hele Østerrike-reportasjen på tu.no
