Jørn Stene – glad i friluftsliv og samfunnsengasjert

- Jeg er glad i å trene, driver både med sykling, ski, spiller squash og trener på helsestudio, forteller Jørn Stene, som med nybygd hytte på Oppdal etter hvert vil kunne nyte friluftslivets gleder i enda sterkere grad.

Spiller fiolin
Det stopper altså ikke der, for Jørn Stene sikrer sitt brede samfunnsengasjement ved å være medlem av Norges Naturvernforbund, Leger uten grenser, Amnesty International, Human Etisk Forbund og Palestinakomiteen.
- Jeg spiller også fiolin og er generelt musikkinteressert. En typisk konsertgjenger, forteller Stene, som har vært gift i 20 år og har to barn – en gutt på 14 år og en jente på fire år.

Jørn Stene er 1962 årgang (Tigerens år) og er sivilingeniør fra NTH i 1986 med mastergrad innen kulde- og varmepumpeanlegg. Doktoringeniør fra NTNU i 2004 med doktorgrad innen CO2 varmepumper for kombinert romoppvarming og varmtvannsberedning. Forsker ved SINTEF Energi AS fra 1987 til 2009, der han var gruppeleder vi to år. Førsteamanuensis II (20 prosent stilling) ved NTNU, Institutt for energi- og prosessteknikk. Stene underviser fjerde klassestudenter i varmepumpeteknikk og er veileder prosjekt- og Masteroppgaver. I 1994 var han ansatt et halvt år ved IEA Heat Pump Centre i Nederland.

Inkluderende arbeidsmiljø
- Siden september i fjor har jeg vært ansatt i en 80 prosent stilling som overingeniør i COWI AS i Trondheim. Jeg liker jobben som rådgiver veldig godt og det er et inkluderende arbeidsmiljø her. Jeg må som rådgiver opptre like uhildet som da jeg var i SINTEF og det liker jeg godt. Oppgavene i COWI er varierte og interessante, sier Stene.

- Kan du skissere hvordan utviklingen har vært i varmepumpemarkedet?
- Jeg har fulgt utviklingen i markedet nøye helt siden 1987. Det har vært motiverende og lærerikt å se hvordan andre land i Europa samt Japan og USA har satset på varmepumper. PÅ 80- og 90-tallet var varmepumpemarkedet i Norge lite, med blant annet nesten ingen boliginstallasjoner. Fra år 2000 og fram til i dag har markedet økt betydelig og i dag er det i drift ca. 450 000 anlegg med en årlig varmeproduksjon på ca. 8 TWh – derav ca. 5 TWh varme fra omgivelsene/varmekildene (fornybar varme).

Stort potensial
- Hva er potensialet for varmepumper i Norge?
- Vista Analyse har estimert det til 10-14 Twh som ny varmeleveranse innen 2020 og dette er i samme størrelsesorden som potensialet for bioenergi.
Jørn Stene påpeker at varmepumper har den betydelige fordel at de også kan levere kjøling. I anlegg med grunnvann, sjøvann eller berg vil en stor del av kjølebehovet kunne dekkes med frikjøling mot varmekilden (fornybar kjøling). Av den grunn vil varmepumper i stor grad kunne bidra til at Norge skal kunne oppfylle kravene som stilles i EUs direktiv for fornybar energi.

- Fortsetter veksten i det europeiske markedet?
- Ja, dette markedet er i sterkt vekst på grunn av stort fokus på fornybar varme/kjøleproduksjon og reduksjon av klimagassutslipp innen EU. Det økende markedet har ført til en betydelig satsing, forskning og utvikling blant varmepumpeprodusenter. Flere firmaer har slått seg sammen, som Bosch og IVT samt Danfoss og Thermia. Salget av varmepumper i Europa, for eksempel luft/luft-varmepumper har økt fra 180. 000 anlegg per mår i 2003 til 600. 000 anlegg i 2009.

Energibesparende
I Europa i dag finnes det ca. 2,5-3 millioner varmepumper. De varmepumpene som har blitt installert siden 2003 gir anslagsvis en netto energisparing på 30 TWh/år (fornybar termisk energi). I kombinasjon med fornybar elektrisitet fra vannkraft, vindkraft, biokraftverk, bølgekraft og solceller gir varmepumper 100 prosent fornybar varme- og kjøleleveranse samt høy systemvirkningsgrad.
- Varmepumper som erstatter direkte elektrisk oppvarming reduserer behovet for ny el.produksjon og nye kraftlinjer, eter som el.behovet hos sluttbruker blir redusert, forklarer Jørn Stene.

Det er slik at varmepumper som erstatter olje- eller gassfyrte kjeleanlegg reduserer de totale cO2 utslippene i betydelige grad, selv når elektrisiteten for drift av varmepumpene produseres i termiske kraftverk. På grunn av lavt energiforbruk til oppvarming og kjøling er bruk av varmepumpesystemer helt i tråd med målsettingen i EUs direktiv for bygningers energiytelse.

Kan tilpasse behovet
- Kan du si noe mer presist om varmeteknologiens fortrinn?
- Et klart fortrinn er at ønsket kapasitet og anleggsegenskaper kan tilpasses behovet. Eksempler på ”spennet” i varmeteknologien er kompakte ventilasjonsaggregater md ventilasjonsluft-varmepumper for varmtvannsberedning og romoppvarming i passivhus. Store varmepumper i MW-klassen kan levere 90 graders vann ut i fjernvarmenett. Forskning og videre utvikling gir nye muligheter for varmepumpeteknologien, og etter min mening vil denne teknologien bli svært sentral når det gjelder energieffektivisering og utnyttelse av fornybare energiressurser både i bygnings- og i industrisektoren.

Jørn Stene presiserer overfor www.vvs-forum.no at det er viktig, for å oppnå høy energisparing og god driftssikkerhet, at anleggene som installeres har høy totalkvalitet, det vil i praksis si at varmepumpen fungerer mest mulig optimalt sammen med alle deler av varmepumpesystemet i hele anleggets levetid. Dette betinger kvalitet og tilstrekkelig kompetanse ved prosjektering, dimensjonering, installasjon, overlevering, drift og vedlikehold.

- Det er også viktig at boligeiere, byggeiere, borettslag, utbyggingsseslskaper, kommuner, stat og andre impliserte har nødvendig bestillerkompetanse, derfor vil det være et kontinuerlig behov for kompetanseheving i alle bransjer som bidrar i varmepumpeinstallasjoner, sier Jørn Stene.