Elsertifikatsamarbeidet med Sverige innebærer at norske strømkunder skal finansiere 13,2 TWh fram til 2020. Hvor mye som skal bygges ut hvert år, fastsettes av kvotekurven.
Ifølge lovforslaget vil tilbud og etterspørsel de første årene fra det norske markedet balansere med kvoten som er fastsatt. Thomassen er langt fra sikker på at det vil slå til.
– Intensjonen med kvotekurven er at vi får en jevnutbygging. Da kan vi ikke ha veldig store svingninger i markedet. Det er positivt at markedet blir større nå som Norge kommer inn, men Norge kommer inn med en veldig lav kvotekurve. Vi har allerede et betydelig overskudd i Sverige. Norge trer inn i et marked som allerede er i ubalanse, sier han til Teknisk Ukeblad.
Norsk vindkraftforening (Norwea) har tidligere understreket at det var viktig at kvotekurven ble satt høyt fra begynnelsen av, slik at prisene på elsertifikater ikke blir for lav. Hvis prisene synker for mye, vil det ikke bli lønnsomt å bygge ut vindkraft.
Norweas Øistein Galaaen mener det viktigste er at den norske sertifikatetterspørselen år for år er kommet på bordet. Nå mener han norske myndigheter bør sikre god informasjon om sertifikatberettiget produksjon, både om konsesjonspipeline og gjennom solid og tydelig forskriftsverk.
– Hvilken produksjon som kommer inn i markedet når blir jo svært interessant. Med god informasjonsflyt om godkjente anlegg og utstedte sertifikater tror vi dette blir veldig bra, sier han.
Les hele artikkelen på tu.no
