– Rent vann er den viktigste kilden til god helse og en forutsetning for utvikling av et samfunn. For oss i Rørentreprenørene Norge er det viktig å få frem at VVS-kompetanse er kritisk for å utvikle en god samfunnsinfrastruktur. Samtidig benytter vi gjerne Verdens vanndag til å oppfordre både virksomheter og enkeltpersoner til å støtte utviklingsprosjekter som sikrer større andel av jordas befolkning tilgang på rent drikkevann og gode sanitærforhold, sier administrerende direktør Tor Backe i Rørentreprenørene Norge.

Fra utedo til verdenstoppen i vannforbruk
Nordmenn bruker i snitt 230 liter vann i døgnet. Det plasserer oss i verdenstoppen i vannforbruk. Til sammenligning bruker innbyggerne i København under halvparten.

Bildet var et helt annet for 50 eller hundre år tilbake.  Norges første moderne vannverk ble bygget i 1855 i Bergen og innlagt vann ble etter hvert vanlig i norske byer. Vannklosett ble vanlig først utover på 1900-tallet. Men vi skal ikke lenger enn 50 år tilbake før Renholdsetaten i Oslo hentet 600 tonn såkalt privétavfall fra utedoer i bygårder. Og det var først på 1980-tallet at de siste gårdene i byene fikk bad og toalett som del av byfornyelsen. Det danner seg fort et bilde av hva denne utviklingen har betydd for komfort og velvære.

Men langt viktigere, siden slutten av 1800-tallet har gjennomsnittlig levealder i Norge økt fra 50 år til over 80 år. Rent vann og gode hygieneforhold har vært helt sentralt i dette helseløftet.

Solidaritet nødvendig
Et helseløft for en større andel av jordas befolkning krever at verdenssamfunnet anerkjenner folks rettighet til rent vann. Rørentreprenørene Norge støtter Plan-Norges brønnboringsprosjekter i Afrika. I flere afrikanske land dør hvert 10. barn før det fyller fem, grunnet blant annet mangel på rent vann.

– Vann er verdens viktigste ressurs og rent drikkevann burde være en selvfølge for alle mennesker. Derfor kan vi gjerne bruke verdens vanndag til å bidra til at flere mennesker får rent drikkevann, eller i alle fall kjenne etter at vi verdsetter vannet vårt, oppfordrer Backe.

Norge og VA-nettet
– I dag legger landbruket verden over beslag på rundt 70 prosent av grunnvannet. Med en årlig befolkningsvekst på 80 millioner, økt levestandard, økt forbruk av kjøtt og landbruksprodukter, øker landbruksarealet og belaster vannressursene i enda større grad. Det blir en veldig uheldig spiral, sier Backe, og tilføyer: – Her må forvaltningen av vannressursene på verdensbasis skjerpes betydelig dersom man ikke om noen 100-år skal stå overfor en katastrofe.  Det er en utfordring for land som Kina, India, og mange afrikanske stater.

Han legger til at selv om vi i Norge ikke ser noen overhengende fare for vannmangel, vil andre lands vannmangel også ramme oss, da vi er avhengige av importerte matvarer.

– Vi tar for øvrig vannet som en selvfølge i Norge, men også her snakker vi om behov for bedre forvaltning. Etterslepet på VA-nettet ligger nå på 300 milliarder kroner. Om ikke dette repareres og vedlikeholdes, kan vi risikere at mye av vannet i ledningsnettet forsvinner i grunnen. Utette avløpsrør kan også medføre miljøforurensning i grunnen.

Problemet med VA-anlegget er dessuten at det ikke eies av staten, men kommunene. Siden det er dyrt å reparere, er det lett for kommunale eiere å bortprioritere det til fordel for andre prioriterte saker som eldreomsorg, skole mm.

Skrevet av: Randi Helen Nodeland, Rørentreprenørene Norge.