Fagartikkel: Anders Sandmæl, daglig leder i Kompetansesenter for brann- og driftspersonell/ Dokumentert AS, og Øivind Ask, i Oslo Akershus Rørleggerbedrift. Sprinkleranlegg er noe som normalt blir utført av rørleggere. Hvorfor er dette et fag som skaper konflikter, reklamasjoner og dårlige økonomiske resultater? Denne artikkelen skal belyse denne problemstillingen, hvorfor problemene vil øke og hvordan det er mulig å unngå slike problemer i fremtiden. Konfliktene er i dag mellom rørlegger og grossist, men er det der problemet ligger? De fleste som prosjektere eller monterer sprinkleranlegg har en sentral godkjennelse, andre har i tillegg FG-sertifisering. Sentral godkjennelse eller FG-sertifisering er noe foretakene må søke om, og innebærer flere krav som må ivaretas. Et av problemene er at det som praktiseres ikke er i overenstemmelse med søknaden til DIBK og FG. Typiske feil og mangler Årsaker til feil og mangler på sprinkleranlegg:
  • Uavklart bruk av bygget, spesielt lagring
  • Uavklart kapasitet på vannforsyning
  • Manglende informasjon på tegninger
  • Manglende styringssystem og sjekklister hos prosjekterende og utførende
  • Manglende egenkontroll og sidemannskontroll
  • Dårlig oppfølgning gjennom byggeprosjektet
  • Manglende registrering og oppfølging av avvik
Byggesaksforskriften - SAK 10 Alle med sentral godkjennelse har bekreftet at de har ivaretatt kravene i SAK 10. Signering på en samsvarserklæring og kontrollerklæring forutsetter at du er klar over hva du bekrefter og tar ansvar for.
  • 1-2.Definisjoner punkt i) og j) samsvarserklæring for
  1. prosjektering: Skriftlig bekreftelse på at ansvarlig prosjekterende har utført prosjekteringen innenfor sitt ansvarsområde i overensstemmelse med krav og tillatelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven
  2. utførelse: Skriftlig bekreftelse på at ansvarlig utførende har utført tiltaket innenfor sitt ansvarsområde i overensstemmelse med produksjonsunderlaget, krav til utførelse og tillatelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven.
kontrollerklæring for
  1. prosjektering: Skriftlig bekreftelse på at ansvarlig kontrollerende har kontrollert prosjekteringen innenfor sitt ansvarsområde, og erklærer at den er i overensstemmelse med krav og tillatelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven
  2. utførelse: Skriftlig bekreftelse på at ansvarlig kontrollerende har kontrollert utførelsen innenfor sitt ansvarsområde, og erklærer at den er i overensstemmelse med produksjonsunderlaget, krav til utførelse og tillatelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven.
Økende dokumentasjonskrav Mange tenker på dokumentasjon i forhold til FDV og at den skal foreligge når prosjektet er ferdig. Denne holdning vil bli kostbar og skape utfordringer i fremtiden. Flere eiere vil kontrollere dokumentasjon før overtagelse, og dermed ikke ta over bygget med mangler. Samtidig vet vi at foretakene må arbeide i tråd med dagens krav for å lykkes. Myndighetene har i dag tydelige krav i forhold til den dokumentasjonen som skal være tilgjengelig gjennom hele byggeprosjektet. Hvis de som utfører tilsyn hos kommunen hadde tilstrekkelig faglig kompetanse ville tilsynet fått helt andre rapporter og flere bygg ville blitt stoppet på grunn av at kravene ikke er ivaretatt. Eiere som er opptatt av kvalitet, funksjoner og dokumentasjon ber om bekreftelse på at dette er ivaretatt underveis i prosjektet. Konsekvensene av å ikke ivaretatt kravene vil da også angå totalentreprenører. Byggteknisk forskrift som det henvises til under, er TEK 17 for nye bygg:
  • 5-5.Dokumentasjon som skal foreligge i tiltaket
Dokumentasjon som viser oppfyllelse av krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven skal foreligge i tiltaket og være kjent for den ansvarlige i den grad de er relevante for foretakets oppgaver. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig ved tilsyn. Dokumentasjon skal være på norsk eller et annet skandinavisk språk. Dette gjelder blant annet
a) Tillatelsen
b) tegningsmateriale og annet produksjonsunderlag
c) samsvarserklæringer og kontrollerklæringer
d) dokumentasjon for driftsfasen, jf. byggteknisk forskrift kapittel 4
e) dokumentasjon for oppfyllelsen av byggteknisk forskrift kapittel 2 og § 3-1 tredje ledd
f) dokumentasjon for oppfyllelse av kvalifikasjonskrav som følger av kapittel 9 til 1
 
  • 8-1.Ferdigstillelse av tiltak
Ved søknad om ferdigattest skal søker bekrefte at tilstrekkelig dokumentasjon som grunnlag for driftsfasen er overlevert byggverkets eier. Felles ansvar En av utfordringene er at byggherre signerer på noe de ikke har forutsetninger eller kompetanse til å undertegne. Seriøse eiere engasjerer fagpersoner til å gjennomgå dokumentasjonen innen forskjellige fag, for å ha de riktige forutsetninger for å kunne signere. Fagpersoner avdekker at det fortsatt mangler mye dokumentasjon på sprinkleranlegg. Dette er årsaken til at feil og mangler ved et sprinkleranlegg først oppdages i ettertid, siden eier heller ikke ivaretar sitt ansvar og undersøkelsesplikt. Arkitekt som normalt er ansvarlig søker, engasjerer seg ikke i forhold til kvaliteten i dokumentasjonen. Allikevel bekrefter eier at det er mottatt. Dette er ikke hva som står i forskriften, og er enda et eksempel på at ting ikke fungerer slik myndighetene krever. Det står ikke at søker skal bekrefte at eier har akseptert det som er overlevert, slik praksis er i dag. Hvordan prosjekterende og utførende kan ivareta kravene
  • 10-1.Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven
Foretak som påtar seg ansvarsrett skal ha rutiner innenfor eget ansvarsområde som sikrer etterlevelse i tiltaket av krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven. Rutiner for kvalitetssikring skal omfatte:
  1. rutiner for å identifisere, ivareta, herunder verifisere, og dokumentere oppfyllelse av relevante krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven som gjelder for foretakets ansvarsområde i tiltaket, jf. § 1-2 bokstav d
  2. rutiner for å ivareta de plikter og oppgaver som følger av foretakets ansvar og funksjon i tiltaket, jf. kap. 12
  3. rutiner for å styre andre foretak som foretaket knytter til seg
  4. rutiner for å identifisere, behandle og lukke avvik fra krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven.
Dette er krav som skal være i bruk og tilpasset konkrete prosjekter. Det å erklære ansvarsrett i et prosjekt er en bekreftelse til kommunale myndigheter på at dette er ivaretatt. Har dere hatt en gjennomgang internt på hva det innebærer å signere dette dokumentet, og hvem som har forutsetninger og fullmakt til å signere? Saken fortsetter under bildet:     Må ha rutiner for kvalitetssikring
  • 10-2.Dokumentasjon for oppfyllelse av kvalitetssikringsrutiner
I erklæring om ansvarsrett skal foretaket bekrefte at det vil bruke tilstrekkelige kvalitetssikringsrutiner tilpasset det aktuelle tiltaket for å løse de oppgavene det påtar seg. Ved tilsyn skal foretaket dokumentere at det oppfyller krav til rutiner som angitt i § 10-1 første ledd. Når tilsyn i altfor liten grad stiller med fagkompetanse blir heller ikke feil og mangler avdekket i forhold til dette punktet. Tilsyn har da liten verdi når det ikke har den nødvendige kvalitet. Feilen er også at det er ved tilsyn det skal avdekkes om foretakene har gode nok rutiner. Dette burde alle foretak kunne dokumentere til enhver tid, noe man må med ISO 9001-sertifisering. Startbank ble etablert for å forenkle dokumentasjonskrav, det samme vil skje med ISO 9001-sertifisering når byggherrer krever dette av totalentreprenører, og de igjen krever det av prosjekterende og utførende. Må styrke fagkompetansen Fagkompetanse skal dokumenteres i alle ledd, og ikke bare i ledelsen. Da blir det lettere å se om foretaket har den nødvendige kompetansen, og fagpersoner uten langvarig teoretisk utdannelse får den annerkjennelse de fortjener.
  • 11-1.Kvalifikasjonskrav og dokumentasjon av kvalifikasjoner
I erklæring om ansvarsrett skal foretaket bekrefte at faglig ledelse oppfyller krav til relevant utdanning og praksis som følger av kapittel 11, og at faglig ledelse i tiltaket benytter personell med nødvendige og relevante kvalifikasjoner for å gjennomføre det aktuelle tiltaket på en forsvarlig måte slik at krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven ivaretas. Ved tilsyn skal foretaket dokumentere at faglig ledelse oppfyller krav til utdanning og praksis som angitt i § 11-3. Årsaker til konflikter Prosjekterende og utførende ivaretar ikke sitt ansvar, og grensen mellom rollene som må etableres og respekteres i et prosjekt. Det vil skape frustrasjon og utfordringer inntil begge parter sørger for god kommunikasjon og fokus på dette.
  • 12-3.Ansvarlig prosjekterendes ansvar
I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven § 23-5 har ansvarlig prosjekterende ansvar for:
  1. a) at prosjekteringen er kvalitetssikret og dokumentert i henhold til byggteknisk forskrift
kapittel 2 og er tilstrekkelig grunnlag for utførelsen, samt at det foreligger produktdokumentasjon i henhold til forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk dersom prosjekterende står for valg av produkt
  1. e) koordinering av grensesnitt mot andre ansvarlig prosjekterende
  2. f) å levere grunnlag for gjennomføringsplan for sin del av tiltaket, og tilrettelegge for eventuell kontroll innenfor sitt ansvarsområde, herunder utarbeide samsvarserklæring ved avsluttet prosjektering
  3. g) underleverandør (underkonsulent) uten egen ansvarsrett
  4. i) å utarbeide eller sørge for at det fremskaffes dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold med hjemmel i byggteknisk forskrift kapittel 4 innenfor ansvarsområdet, og at denne overleveres til ansvarlig søker.
  5. j) Å lukke avvik ved å etterkomme kontrollerendes merknad eller ved verifikasjon for samsvar med tekniske krav, samt gi melding til ansvarlig kontrollerende at avvik er lukket, herunder hvilket alternativ som er valgt for å lukke avviket.
Det skal være nok informasjon slik at en læregutt med riktig oppfølgning skal kunne montere et sprinkleranlegg slik at det blir riktig. Har prosjekterende sendt ut tegninger som ikke har nok informasjon er det prosjekterende som er ansvarlig, under forutsetning at utførende varsler når de mottar tegninger, ikke først når de skal brukes ved montasje. I NS 12845 beskrives hva som skal være med på en arbeidstegning for sprinkler. Når tegningene ikke inneholder denne informasjonen er det noen som må ta stilling til en del spørsmål, som prosjekterende skulle ivaretatt. Når noen er villig til å gjøre dette, i stedet for å kreve at prosjekterende ivaretar det, blir ikke prosjekteringsrollen ivaretatt av prosjekterende og andre påtar seg prosjekteringsansvar. Dette er kun informasjon som skal være på arbeidstegning. Det er mange andre forhold som prosjekterende skal ivareta og dokumentere, men det går vi ikke inn på her.
  • 12-4.Ansvarlig utførendes ansvar
I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven § 23-6 har ansvarlig utførende ansvar for
  1. a) at utførelsen er kvalitetssikret og i samsvar med produksjonsunderlaget, og at eventuelle vilkår som følger av tillatelse eller særskilte krav til utførelsen gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven er oppfylt
  2. c) at det foreligger produktdokumentasjon der utførende står for valg av produkt og at anvisninger for innbygging, montasje mv. for produkter foreligger og følges
  3. f) å koordinere grensesnitt mot andre ansvarlig utførende
  4. g) å melde fra til ansvarlig søker der utførende oppdager at prosjekteringen er mangelfull, motstridende eller feilaktig etter krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven
  5. h) å levere grunnlag for gjennomføringsplan for sin del av tiltaket, samt å tilrettelegge for eventuell kontroll innenfor sitt ansvarsområde, herunder utarbeide samsvarserklæring ved avsluttet utførelse, og foreslå for ansvarlig søker tidspunkt for ferdigstillelse av gjenstående arbeider som grunnlag for søknad om ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse
  6. i) underleverandør (underentreprenør) uten egen ansvarsrett
  7. j) å melde fra til ansvarlig søker om endringer som kan medføre søknadsplikt, og endringer i ansvarsforhold
  8. k) å utarbeide eller sørge for at det fremskaffes dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold med hjemmel i byggteknisk forskrift kapittel 4 innenfor ansvarsområdet, og at denne overleveres til ansvarlig søker.
  9. l) Å lukke avvik ved å etterkomme kontrollerendes merknad eller ved verifikasjon for samsvar med tekniske krav, samt gi melding til ansvarlig kontrollerende at avvik er lukket, herunder hvilket alternativ som er valgt for å lukke avviket
Dette innebærer følgende:
  • Utførelsen skal være i tråd med produksjonsunderlaget, med andre ord skal det ikke monteres om det ikke er prosjektert eller tegninger/beskrivelser er dekkende.
  • Montasjeanvisninger skal foreligge og følges.
  • Melde i fra om prosjekteringen er mangelfull, uavhengig av hvem som har bestilt prosjekteringen
  • Underentreprenører uten egen ansvarsrett (innleie) skal kjenne og bruke foretakets styringssystem om de ikke har noe som er dekkende for det arbeidet de utfører.
  • Lukke avvik slik at sprinkleranlegget har den riktige funksjon og dokumentasjon før det skal overleveres.
Forsikringsutbetalinger 12 prosent av alle utbetalinger fra forsikring i 2018 i forhold til håndverkerfeil, skyldes sprinkleranlegg, ifølge Finans Norge. Dette er de tilfellene der forsikring ble involvert, og er trolig kun toppen av isfjellet. Når forsikringsbransjen bruker mer tid på å sjekke styringssystem og rutiner i forbindelse med skader, kan det redusere kostnadene for forsikringen, og resultere i at foretakene må dekke mer av skadene selv. Installasjon                                     Håndverkerfeil Vannrør innvendig åpent                         1973 Vannrør innvendig skjult                           723 Avløp innvendig åpent                             1141 Avløp innvendig skjult                             2960 Våtrom (følgeskader)                              6334 Vaskem., oppvaskm. og beholder             2512 Utvendig vann- og avløpsanlegg                634 Vanninntr. utenfra gjennom grunn             574 Vanninntr. utenfra over grunn                 6597 Varmeanlegg, gulvvarme, radiator           4472 Sprinkleranlegg                                      3615 SUM                                                    31534 Uavhengig kontroll Mange benytter uavhengig kontroll selv med intern FG-sertifisering og sentral godkjennelse. Uavhengig kontroll av sprinkleranlegg skjerper prosjekteringen og dokumentasjonen allerede før oppstart av utførelse. Dette gir garantert mer kvalitet på prosjekteringen. Et omforent prosjekteringsgrunnlag med bygg og andre tekniske fag før oppstart vil spare masse tid for prosjektleder og rørlegger under byggeperioden. Feil på utførelse som følge av dårlige tegninger kan lettere unngås. I tillegg så krever FG at det skal være uavhengig kontroll, og ved senere kontroll av tiltakshavers kontrollør vil man lettere kunne unngå feil og mangler. I tillegg står man sterkere når anlegget er kontrollert av egen KS og uavhengig kontroll hvis det skulle oppstå diskusjoner på tekniske løsninger opp mot tiltakshavers kontrollør. Teoretiske og praktiske opplæring Opplæring av personell har langt større effekt når dette også kan foregå ute på plassen. Det å kunne danne et grunnlag av problemstillinger og teoretisk løsninger er grunnleggende, men det å samtidig kunne se og følge dette i praksis har stor verdi. Det er lettere for utførende å forstå og skjønne de ulike utfordringene når disse belyses ute på byggeplasser og i bygg med tekniske utfordringer. Det er også viktig med faglig påfyll, noe som gir de ansatte en større yrkesstolthet og selvtillit. Det å ha et optimalt KS system som benyttes  fra starten av prosjektet til overlevering vil sikre kvalitet og avdekke feil som i ettertid vil koste adskillig mer å utbedre. Tiden er dessverre en knapp faktor for oss og mange andre i rørbransjen. Vi har de siste årene hatt mer fokus på dette, men vi har også litt for mange ting vi fortsatt kan rette på. Det jobbes kontinuerlig med forbedring og håndtering av vårt KS-system.