Skrevet av Knut Jøssang er produktsjef for digitale løsninger i Pipelife Norge AS og leder av Produktrom i buildingSMART Norge. Som VVSforum har omtalt i flere artikler, er det igangsatt et arbeid som skal forme fremtidens varedatabase i VVS- og VA-bransjen. Bakgrunnen er at dagens eksisterende varedatabaser – som eies av grossister, kjeder og kommersielle aktører – ikke har en felles struktur. Dataene som er tilgjengelig er i tillegg svært mangelfulle og fragmenterte gjennom hele verdikjeden, både på tekniske egenskaper, logistikk og dokumentasjon. – Slik kan vi ikke ha det, understreker Torkild Korsnes. Han veldig klar på at tiden er overmoden for å finne en felles og åpen varedatabase. Det er Jøssang bare delvis enig i. -Dagens situasjon er ikke bærekraftig, men løsningen er ikke å lage èn «allmektig» database. Det er ikke mulig, og heller ikke nødvendig. Som produktsjef i Pipelife Norge, som er en liten del av et stort multinasjonalt konsern, vil man umulig få gehør for en særnorsk løsning. Tell opp antall aktører som ønsker produktinformasjon i det norske markedet og multipliser det med antall land i Europa, da får du en omtrentlig forståelse for hvor omfattende dette er for de større produsentene. En «verdensdatabase» har nok selv den mest optimistiske og entusiastisk liten tro på. Hvor mange helnorske produsenter som kun leverer produkter til det norske markedet og fullstendig utelukker all form for eksport finnes, spør Jøssang. Les også: https://www.vvsforum.no/2021/bor-konkurrere-dokumentasjon/ https://www.vvsforum.no/2021/onsker-a-opprette-apen-varedatakanal-direkte-produsent-sluttbruker/ https://www.vvsforum.no/2021/sette-fart-pa-samordning-digitale-varedatabaser/ https://www.vvsforum.no/2021/viktigste-prosjektene-vvs-bransjen-moderne/ For Pipelife Norge er det ikke noe problem med et stort antall databaser, så lenge ett krav er oppfylt: -De må bygges på samme lest. Vi har standarder for slikt, sier Jøssang. Standardene heter NS-EN ISO 23386 og NS-EN ISO 23387. Med disse to standardene vil alle aktører kunne dele det samme settet med pålitelige, maskinlesbare egenskaper, definisjoner og bygningsobjekter. Dette vil gjøre prosessene mer effektive og informasjonsutvekslingen mer pålitelig. Standardene vil bidra til å sikre kvalitet og helhet i beskrivelser av bygg og anlegg. Les også: https://www.standard.no/nyheter/nyhetsarkiv/bygg-anlegg-og-eiendom/2020/mer-palitelig-informasjon-med-nye-bim-standarder/ -Databasene skal ikke måtte konkurrere på antall produkter og hvilken informasjon de kan tilby. Konkurransen bør være på sluttbrukerløsningene for å skape merverdi for dem som benytter produktinformasjonen, mener Jøssang. Databaser i dagens format er, ifølge Jøssang, ikke svaret på hverken digitalisering eller bærekraft. Lars O. Overskeid i Rørkjøp er inne på kjerne i denne «databasediskusjonen». Norsk byggebransje stiller stadig strengere krav til maskinlesbar produktinformasjon og utveksling av data ved hjelp av åpne API’er. -Data skal kunne flyte sømløst fra sin naturlige opprinnelse til alle aktuelle datakonsumere, det måtte seg være prosjekteringsprogramvare, forvaltning, drift- og vedlikeholdsløsninger, LCA-verktøy og databaser. Databaser har ingen særstilling i så måte og databaser er ikke den naturlige opprinnelsen til produktinformasjon – produsenten er kilden til informasjon om sine produkter, hevder Jøssang. Vi må sammen ta i bruk NS-EN ISO 23386 og NS-EN ISO 23387 for at hele verdikjeden kan bygge sin nødvendig digitale infrastruktur for dataflyt på samme lest. Produktrom i buildingSMART Norge jobber med dataflyt som følger disse standardene. Jøssang anbefaler deltakelse her for alle deler av verdikjeden for å bygge kunnskap, dele kunnskap og skape entusiasme rundt datamaler og egenskaper. Jøssang anbefaler et klart skille mellom hva som skal kommersialiseres og hva som ikke skal konkurreres på. Digitalt veikart 2.0 fra Byggenæringens Landsforening gir klare anbefalinger om dette gjennom «Digital plattform for samhandling» hvor standarder ligger som en grunnmur i bunn. “Nasjonal katalog for egenskaper til produkter” er en del av denne digitale plattformen for samhandling. Det er viktig å påpeke at dette er langt fra det samme som en nasjonal database, sier Jøssang. -Denne måten å jobbe med struktur og egenskaper på er norsk standard, europeisk standard og internasjonal standard. Hvorfor finne opp kruttet på nytt? Vi har forventninger til at den nye foreningen PDT Norge kan være stedet byggenæringen kan samle seg rundt en felles datastruktur for byggevarer. Her har bygningsmyndighetene (DiBK) og seks vareprodusentorganisasjoner gått sammen for å ivareta det offentliges og byggenæringens interesser i å tilgjengeliggjøre produktegenskaper på en enhetlig, standardisert og maskinlesbar måte. PDT Norge skal utvikle, forvalte og distribuere digitale produktdatamaler (PDT), i henhold til standardene NS-EN ISO 23386 og NS-EN ISO 23387. Dette skal bli en åpen og nøytral arena som vil ivareta behovet Torkild Korsnes etterspør. Vi trenger ikke en nasjonal database. Vi trenger en nasjonal oppslutning om felles struktur og egenskaper gjennom PDT Norge, konstaterer Jøssang.