Dette var et av mange spørsmål professor Finn Drangsholt ved Høgskolen i Oslo stilte i sitt foredrag under Energi- og miljøkonferansen i regi av Stiftelsen vekst på Kielfergen i november. Hans tema var energisimuleringer i forbindelse med nye forskriftskrav. Det er en problemstilling mange skal få slite med når bygg skal energimerkes.
– For boliger som har vært i bruk i noen år bør ikke dette bli vanskelig, mener Drangsholt. – Energioppgaven bør stemme med energiregningen, som langt på vei blir fasiten på boligen din. Det er e-verket som har svaret hvis boligen har elektrisk oppvarming. Gjennomsnittlig oljeforbruk over noen år gir også godt nok svar i de fleste tilfeller. I utgangspunktet gjenstår det bare å fordele forbruket på husets areal. Du vet også mye ut fra det som var byggeforskriftene da huset ble bygget – hvis det ikke er rehabilitert. Har du rehabilitert, f.eks. med nye vinduer og mer isolasjon, får du et nytt fasitsvar. Brukeratferd kan for øvrig gi store utslag på energiforbruket. I min eget bolig har forbruket falt med 13.000 kWh etter at barna flyttet ut.
– Hva med næringsbygg og nybygg?
– For næringsbygg blir det annerledes enn for boliger, der skal merkingen gjøres av mennesker med kompetanse. De beregningsmessige utfordringene ligger i stor grad i nybygg hvor en ikke har en fasit å forholde seg til, der må man simulere energibruken. For at simulert energibruk skal stemme overens med virkelig energibruk må man ha god innsikt i brukeatferd. I utleiebygg med skiftende leietakere og varierende virksomhet kan det by på utfordringer å fastsette et energiforbruk som er knyttet til byggets standard og ikke til varierende brukeratferd.
Det skal for øvrig bli spennende å se hvordan energimerkingen vil slå ut på prising av eiendomsmarkedet. Hvor stor må forskjeller i energibruk være for at det i hele tatt får noen betydning for salgsummen ? Kanskje får moderate forskjeller betydning hvis det er kjøpers marked. Er det selgers marked er det sannsynligvis andre mekanismer som rår.
En siste nøtt blir kanskje de juridiske konsekvensene av at kjøpers forbruk er vesentlig større enn det selger har oppgitt i egenmeldingen, eller det energirådgiveren har kommet fram til i sin analyse. Her kan det bli mye mat til mange jurister og rådgivere.
Kostbar energimoral
Nordmenn er moralske, eller i det minste moralistiske, og stiller gjerne opp når de blir stilt overfor en god sak. Selvsagt skal vi frelse verden, hele verden, og helst før lunsj i morgen.
Men hva så, hvis vi vil være politisk korrekte og legge om til varmepumpe og vannbåren varme, Finn Drangsholt?
– Den som gjør det må ha god energimoral og et fokus utover det privatøkonomiske. ”Jeg vil bruker pengene mine på varmepumpe eller andre tiltak fordi jeg vil bidra til å få ned verdens energibruk”. En holdning av denne typen er kanskje en bedre innfallsvinkel enn at jeg skal få god avkastning på investeringen. Investering i energitiltak som monner kan fort bli dyrt og privatøkonomisk lite lønnsomt, særlig hvis en ønsker å oppgradere eldre bygg til dagens forskriftnivå uten at dette er knyttet til et generelt vedlikehold eller ønske om modernisering.
En underlig side ved regjeringens miljøpolitikk er for øvrig at nå skal alt elektrifiseres, mener Finn Drangsholt. Gassturbiner offshore skal utfases, oljekjeler skal utfase, biler skal bli grønne å kjøre på strøm. Men hvor skal man hente den edle grønne strømmen som skal erstatte dette fossile forbruket - fra kullkraftverk på kontinentet med virkningsgrad på
40 % ?
