Legionærsykdom er en alvorlig form for lungebetennelse forårsaket av bakterien Legionella pneumophila. Bakterien trives i lunkent, stillestående vann. Dersom slikt vann omdannes til vannskyer (aerosoler), kan mennesker puste inn bakteriene. Mange store utendørs utbrudd har vært knyttet til kjøletårn mens innendørs utbrudd har vært knyttet til boblebad og fontener.

Et alvorlig utbrudd
Utbruddet viste at smitten må ha skjedd i tidsrommet 7. - 11. mai. Den siste pasienten ble syk 25. mai. De 56 pasientene var i alder fra 35 til 94 år, og halvparten var eldre enn 70 år.

Under ledelse av kommunelege Svein Rønsen i Fredrikstad jobbet helsepersonell og teknisk personell fra kommunen sammen med sykehusets leger og Folkehelseinstituttets utbruddseksperter, samt med mikrobiologer ved Telelab og Folkehelseinstituttet for å finne smittekilden. Fra alarmen gikk 21. mai gikk det nitten dager til smittekilden var lokalisert og stengt. Etterforskningen pekte mot en overraskende smittekilde.

Smultring, bakterier og luftskrubber
Basert på erfaringer fra utlandet, antok man at et kjøletårn i området var smittekilden. Disse og andre liknende innretninger ble derfor tegnet inn i et elektronisk kartprogram (et såkalt geografisk informasjonssystem). Programmet inneholdt allerede bostedet til alle innbyggerne, og pasientenes bosted ble særskilt merket.

Dermed kunne etterforskerne regne ut angrepsraten for legionærsykdommen (altså hvor mange prosent som ble syke) for befolkningen som levde i ulike smultringformede områder rundt hver av de mange mulige smittekildene. Ved å tegne stadig større ”smultringer” rundt hver kilde, så man et tydelig mønster. Rundt en bestemt innretning sank sykdomsrisikoen jevnt etter hvert som avstanden til bostedet økte, sett i forhold til dem som bodde lengst borte.

Samtidig kunne man ved Folkehelseinstituttets referanselaboratorium for Legionella med genetiske metoder sammenlikne bakterier som Sykehuset Østfold hadde funnet i pasientene med bakterier som Telelab hadde funnet i ulike innretninger i området. Pasientbakteriene hadde samme genetiske fingeravtrykk som bakterier fra en bestemt innretning.

- Smittekilden viste seg å være en såkalt luftskrubber ved Borregaard i Sarpsborg, sier Preben Aavitsland, en av instituttets etterforskere. - En luftskrubber er en svært utbredt type renseanlegg for luft og gasser, men slike innretninger har aldri tidligere forårsaket utbrudd av legionærsykdommen. I en skrubber fjernes partikler fra lufta ved hjelp av en vanndusj. Når lufta så slippes ut, vil det følge med en vannsky, og den kan i noen tilfeller inneholde Legionella.

Viktig ny kunnskap
- Etterforskningen ga viktig ny kunnskap, sier Aavitsland. - Vi fant at også luftskrubbere kan være smittekilder for Legionella, og at bakterien kan spres mer enn 10 km gjennom lufta. Vi har også vist hvordan man i framtidige utbrudd kan benytte avanserte kartanalyser for å sirkle inn smittekilden.

Litt fakta:
Sykdomsnavnet stammer fra det første store utbruddet som kom under en konferanse for amerikanske legionærer i Philadelphia i 1976.

Tilstanden forekommer hyppigst blant eldre menn, men er sjelden i Norge. I år 2000 ble det totalt meldt 10 tilfeller, av disse var 8 smittet på utenlandsreise. De senere årene er sykdommen blitt mye omtalt i forbindelse med lokale utbrudd og epidemier (eks. Stavanger 2001, og Sarpsborg/Fredrikstad 2005 som omtalt her).