- Jeg vil se den utbygger i dag som tør å bygge så dårlige bygg som TEK legger opp til, sier teknisk sjef Jon-Viking Thunes til Norsk VVS. Han etterlyser også offentlige midler til å drive utredningsarbeid.

Bygningsenergidirektivet og revidert teknisk forskrift (TEK) sto sentralt på det faglige programmet under årets landsmøte. Energikravene i TEK-en skal ”redusere samlet energibehov i nye bygninger med rundt 25 prosent”, ifølge Kommunal- og regionaldepartementet.

– Hvis vi ikke gjør noe med nivået på kravene, vil vi ikke oppleve reduksjon i energiforbruket for de fleste bygningskategoriene, sa Thunes under sitt plenumsforedrag. Et av hindrene for lavere forbruk er kravet til varmegjenvinnere.
– Verdien ble satt ned til 70 % etter ramaskrik fra bransjen. Men det er ikke noe problem å få til 80 – 85 % varmegjenvinning i høgskoler og næringsbygg, påpeker Thunes.

Dårlig bygg blir godkjent
Høyere gjenvinning gir stort utslag på energiforbruket, viser Thunes med beregninger gjort for et bygg med glass på 80 % av ytterveggsarealet: Å øke varmegjenvinning fra 70 % til 84 % senker energibruk med 15 %, mens det å redusere vindusarealet til normert verdi på 40 % reduserer energibruk med 12%.
– Når ventilasjonstapet går dramatisk ned, kan du ha nesten bare glass i fasaden, dårlige vinduer – og likevel få bygget godkjent, poengterer Thunes. Bransjen kan vente seg strammere krav snarlig; ifølge Thunes har Statens bygningstekniske etat (BE) varslet betydelig innstramming på rammekravene. I første omgang vil kravet til varmegjenvinning øke til 75%.

Uheldig omfordeling
Han mener det er en svakhet ved forskriften at den gir full anledning til å omfordele mellom bygningskropp og tekniske installasjoner på denne måten.

– Du kan få til energibehov på 120 – 130 kWh/m2år uten å bygge godt. Da ligger du likevel under rammekravet på 165 kWh/m2år, poengterer han.
Derfor mener han det er fornuftig å begrense muligheten til å omfordele, og ønsker maksimal grense for bygningens totale varmetapstall.
– Myndighetene bør også innføre minstekrav til størrelsen glassareal x total solfaktor for å sikre gode og energieffektive fasader, mener Thunes.

Fagfolk enige
Sammen med Ida Bryn hos Erichsen & Horgen har han beregnet ulike løsninger og hatt diskusjoner med både Sintef Byggforsk og BE.
– Budskapet fra Ida og meg er at rammekravene er for slappe. Jeg opplever at både Sintef Byggforsk og BE er helt enige i det, understreker Thunes, som mener bransjen selv må ta tak.
– Vi er de eneste med kunnskap til å drive fram bedre løsninger. Ingen andre kan fortelle hva som er mulig, påpeker Thunes.
Samtidig erkjenner han at hele bransjen er konservativ og opptatt av å være rimelige trygge på at de leverer bygg som fungerer i praksis. For å få bransjen til å gå foran med gode løsninger, er tilgang på midler viktig.

– Utredningsarbeid og nyvinning skjer fordi ildsjeler jobber og beregner, også på fritiden. Vi trenger offentlige tilførte midler til å drive utredningsarbeid, sier Thunes. 

Kilde: rif.no