VVS-bransjen er en del av byggenæringen og følger i stor grad de samme konjunktursvingninger som byggebransjen for øvrig. De som har best oversikt over dette markedet er Byggenæringens Landsforening, som holder til i Næringslivets hus i Middelthuns gate i Oslo. Her er samlet 16 av byggebransjens organisasjoner. Det er alle unntatt NRL, som er to minutter unna, og Treteknisk, som er i Forskningsveien på Gaustad.

Vi spurte Audun Lågøyr, direktør for næringspolitikk og kommunikasjon, om hvordan BNL ser på utsiktene for byggebransjen.

– Vi er usikre og ser ikke hvor det bærer hen, sier Lågøyr. – Det er vanskelig å si noe om 2009 og 2010. Antakelig blir det vanskelig ut 2009, men det er store usikkerhetsmomenter. Det gledelige er at vi begynner å se virkningene av tiltakspakken av 13. februar. I første kvartal i år er det 70 prosent flere anbud enn det var i 4. kvartal i fjor, og mange er allerede i gang. Men på grunn av planleggingstiden vil tiltakspakken først få full virkning senere i år. Byggebransjen er utålmodig og hadde gjerne sett at kommunene hadde planlagt tidligere.

– Et annet positivt signal er at boligmarkedet tar seg opp, starten på dette året er bedre enn slutten på fjoråret, fortsetter Lågøyr. – Men samtidig tæres det på ordrereserven. De store er bekymret for slutten av 2009 og for 2010. Små bedrifter har et kortere perspektiv.

– Har dere tall for den siste tiden?
– Vi følger ordreinngangen måned for måned. Mange små og mellomstore bedrifter melder om halvering av ordrereserven. Ledigheten innen bygg og anlegg er dobbelt så høy som gjennomsnittet for Norge. Det er særlig innen bygg vi venter fortsatt høy ledighet. Anlegg er litt annerledes, selv om mange små maskinentreprenører melder om bekymringsfull ledighet. Det som kan slå ut positivt for denne bransjen, er at myndighetene har meldt om større satsning på vei og bane, og på mer vedlikehold. Flere av dem som har drevet anleggsrelatert aktivitet innen bygg vil finne beskjeftigelse innen infrastrukturutbygging.

– Hvordan fordeler elendigheten seg rundt i landet?
– Det er variasjoner mellom regionene, i noen regioner er det nesten ikke nedgang. I Trøndelag har det gått lite ned, i Tromsø er det full stopp på boliger. De som ble hardest rammet da det var på det svarteste i vinter, var de som bare drev med nyboliger. De som hovedsakelig driver med rehabilitering derimot, har det godt. Folk flest har god råd og lav rente øker kjøpekraften.

– Nå har myndighetene hastverk med å dra i gang hjulene igjen. Hvor er det flaskehalser?
– Planlegging og prosjektering. Det er bekymringsfullt at det er så få prosjekter som er klare for igangsetting. Fordi myndighetene har nedprioritert å få fram nye prosjekter og fordi planlegging tar altfor lang tid, har de lite handlingsrom. I forbindelse med revidert statsbudsjett utfordrer vi regjeringen med at det må igangsettes ”gryteklare” prosjekter, det er særlig viktig innen bygg.

– Hvordan er Norge stillet i denne krisen, sammenlignet med de andre nordiske land, Lågøyr?
– Vi har en stor fordel fremfor de fleste land i det at vi har solide finanser. Det gir oss spillerom til å drive motkonjunkturpolitikk. Bankpakke og tiltakspakke har allerede reddet mange arbeidsplasser innen bygg og anlegg. Svenskene har det verre, de har industrier som rammes hardt.

Tar tak i vedlikeholdsetterslepet
– Hvordan ser dere på det offentliges forhold til bygging og vedlikehold, Audun Lågøyr?
– God forvaltning av offentlig eiendom krever at annet system enn dagens. Eiendommene må inn i egne selskaper som beregner husleie. Det skjer allerede noen steder, og der er forholdene mye bedre. Det er en skam at skolebarn arbeider i et inneklima som gir dem hodepine, og må løpe hjem for å gå på do. Slike forhold skyldes ikke pengemangel, det er bare forsømmelser.

– Men dårlig vedlikeholdte bygg er ikke det eneste problemet. Nå er anbudene så konsentrert om pris alene at det ikke fremmer kvalitet, fortsetter Lågøyr. – Når alt er minimumsstandard og knapt nok det, får vi bygg som forfaller fortere. Det har vært en blind og ensidig oppmerksomhet om investeringskostnader, uavhengig av hva det koster å drifte bygget. Vi trenger et livsløpsperspektiv.

– Hva med OPS-kontraktene i dette bildet?
– Det er et veldig bra opplegg. OPS er bygging pluss drift og vedlikehold, det burde vært kalt livsløpskontrakt. Slike kontrakter fremmer innovasjon og kvalitet. Når rådgiver, arkitekt og bygger sitter sammen og har et 25 års perspektiv på drift og vedlikehold, blir det oftest bra. OPS gir også en stor gevinst på grunn av rask ferdigstillelse.

– Hvordan er stemningen blant bedriftene i byggebransjen akkurat nå?
– Når vi nå spør bedriftene: ”Tror dere det blir verre neste måned”, er de mindre pessimistiske enn i høst. Vi ser at tiltakene begynner å virke, og boligmarkedet er bedre, sier Audun Lågøyr.