Termorens AS har jobbet med bekjempelse av legionella gjennom mange år, og anses i dag å være et av de ledende aktørene i Norge innen området. Nå lanserer de produktet LegioTerm.
De leverer alle typer metoder for å bekjempe bakterien, men stadig flere er nå blitt overbevist om at anodisk oksidasjon både er et effektivt og rimelig alternativ. På bakgrunn av dette har bedriften de siste årene utviklet et eget produkt som nå produseres i Norge.
Mange års erfaring
- Det nye produktet LegioTerm er basert på de mange erfaringer vi har gjort gjennom mange år, og gjør det enkelt for både oss og kunden å følge med, forteller Andreassen.
Han trekker fram at anleggene har egen måling av konduktiviteten i vannet, som kontinuerlig signaliserer til elektroden om hvilken styrke denne skal ha.
- Om det skulle komme inn en sky av legionellabakterier fra hovedvannledningen, kan man enkelt øke styrken på anlegget og kjøre en rens direkte i stedet for kloring, hettvannspyling eller andre metoder som er dyre og har kort virkningstid. Konduktivitet kan endre seg ved årstider så på denne måten vil anleggene alltid virke optimalt, forklarer han.
En grundig logg av temperaturer, trykk, ampere etc. ett år tilbake kan også enkelt fås frem på skjerm kun med noen tastetrykk. Anleggene kan også kobles opp mot SD-systemene og kan om ønskelig fjernstyres via nett.
Dette er løsninger stadig flere trykker til sitt bryst, og flere anlegg er allerede montert blant annet i det nye Nationalbiblioteket i Oslo, i kommuner, svømmehaller og aldershjem.
- Flere konsulenter har allerede begynt å beskrive produktet for hindring av legionella da disse ikke krever noen form for kjemikalie eller andre tilsetninger til vannet, legger han til.
Samarbeid med tysk firma
Forgjengeren til systemet ble utviklet i 2007, gjennom et samarbeid med produsenten av Anodix i Tyskland, og det har siden den gang solgt mer enn 500 anlegg av denne typen i Norge - de fleste med serviceavtale med TermoRens.
- Men samarbeidet med den tyske leverandøren, som har et enklere produkt, fortsetter, kan Andreassen fortelle.
Han hevder at det største problemet ute i markedet er mangel på kunnskap om nettopp hva som virker og ikke virker, og derfor usikkerhet i forhold til hvilken metode man skal velge.
Rykter om anodisk oksidasjon
Når det gjelder metoden anodisk oksidasjon verserte det en tid rykter om at denne metoden kunne ødelegge rustfrie beredere fordi man gjorde om det lille saltet som er tilsatt fra kommunen til hypokloritt.
Denne påstanden kom etter lekkasje i et par nye beredere hvor tilfeldigvis denne metoden var installert.
- Det viste seg og være lekkasje i sveis, men litt av ryktet går dessverre ennå. Hadde jeg kunnet løse opp rustfritt stål med en metode hvor vann uten tilsetninger hadde gjort jobben, hadde jeg nok vært milliardær og drevet med noe annet, sier Andreassen, som tidligere har vært direktør for det danske selskapet Blücher, en av Europas ledende produsenter av rustfrie avløpssystemer med datterselskaper og salgskontorer over hele Europa.
Flere metoder
TermoRens leverer og jobber både med anodisk oksidasjon, kobber, sølv og klordioksid. Han sier at alle metodene fungerer, da de fjerner bakteriene. Men påpeker samtidig at de har sine styrker og svakheter:
- Ved bruk av kobber/sølv tilsetter hele tiden vannet disse tungmetallene. De selgerne her som sier at "det jo nesten ingen ting" lyver. Med nesten ingen ting ville ikke dette virke. Det er restriksjoner om hvor mye man kan tilsette. I EU er dette nå nesten helt ute. Dessuten er det den desidert dyreste metoden og som kan gi problemer rundt i anleggene ved at de kan farge porselen, legge seg på keramiske skiver og autoklaver etc - og ikke minst lagre seg i menneskekroppen.
- Mye farlig slurv
- Klordioksid er jo en blanding 50/50 klor og hypokloritt. En miljøbombe i seg selv som krever spesiell håndtering og oppbevaring. Her er det mye farlig slurv hevder han.
- Det er begrenset hvor mye man kan dosere, og det avtar i effekt ved høyere temperaturer. Dette er den metoden som tærer mest på rustfritt stål, men det er det ikke så mange som er klar over. En kostbar metode da man hele tiden må tilsette kjemikalier.
Anodisk oksidasjon fjerner bakteriene ved å splitte oksygen og hydrogen i et kammer. Gjør om det lille saltet som er i vannet til litt hypokloritt, som igjen kan bryte ned biofilm, forklarer han.
- Større anlegg kan være noe dyrere i anskaffelse, men dette tas fort igjen i form av rimeligere service og ikke noe tilsetning av kjemikalier.
Hva med hettvannspyling?
- Vi ser stadig at ikke virker, og dette er jo også dokumentert på flere hold og anbefaler ikke alene. Bakteriene får beskyttelse i biofilm, rustbelegg og i bunnpanner på beredere, og kommer raskt tilbake. Som regel har man heller ikke nok varmtvann eller høy nok temperatur ute i anlegget til å klare dette. En metode det er kastet bort mange millioner kroner på!
De leverer alle typer metoder for å bekjempe bakterien, men stadig flere er nå blitt overbevist om at anodisk oksidasjon både er et effektivt og rimelig alternativ. På bakgrunn av dette har bedriften de siste årene utviklet et eget produkt som nå produseres i Norge.
Mange års erfaring
- Det nye produktet LegioTerm er basert på de mange erfaringer vi har gjort gjennom mange år, og gjør det enkelt for både oss og kunden å følge med, forteller Andreassen.
Han trekker fram at anleggene har egen måling av konduktiviteten i vannet, som kontinuerlig signaliserer til elektroden om hvilken styrke denne skal ha.
- Om det skulle komme inn en sky av legionellabakterier fra hovedvannledningen, kan man enkelt øke styrken på anlegget og kjøre en rens direkte i stedet for kloring, hettvannspyling eller andre metoder som er dyre og har kort virkningstid. Konduktivitet kan endre seg ved årstider så på denne måten vil anleggene alltid virke optimalt, forklarer han.
En grundig logg av temperaturer, trykk, ampere etc. ett år tilbake kan også enkelt fås frem på skjerm kun med noen tastetrykk. Anleggene kan også kobles opp mot SD-systemene og kan om ønskelig fjernstyres via nett.
Dette er løsninger stadig flere trykker til sitt bryst, og flere anlegg er allerede montert blant annet i det nye Nationalbiblioteket i Oslo, i kommuner, svømmehaller og aldershjem.
- Flere konsulenter har allerede begynt å beskrive produktet for hindring av legionella da disse ikke krever noen form for kjemikalie eller andre tilsetninger til vannet, legger han til.
Samarbeid med tysk firma
Forgjengeren til systemet ble utviklet i 2007, gjennom et samarbeid med produsenten av Anodix i Tyskland, og det har siden den gang solgt mer enn 500 anlegg av denne typen i Norge - de fleste med serviceavtale med TermoRens.
- Men samarbeidet med den tyske leverandøren, som har et enklere produkt, fortsetter, kan Andreassen fortelle.
Han hevder at det største problemet ute i markedet er mangel på kunnskap om nettopp hva som virker og ikke virker, og derfor usikkerhet i forhold til hvilken metode man skal velge.
Rykter om anodisk oksidasjon
Når det gjelder metoden anodisk oksidasjon verserte det en tid rykter om at denne metoden kunne ødelegge rustfrie beredere fordi man gjorde om det lille saltet som er tilsatt fra kommunen til hypokloritt.
Denne påstanden kom etter lekkasje i et par nye beredere hvor tilfeldigvis denne metoden var installert.
- Det viste seg og være lekkasje i sveis, men litt av ryktet går dessverre ennå. Hadde jeg kunnet løse opp rustfritt stål med en metode hvor vann uten tilsetninger hadde gjort jobben, hadde jeg nok vært milliardær og drevet med noe annet, sier Andreassen, som tidligere har vært direktør for det danske selskapet Blücher, en av Europas ledende produsenter av rustfrie avløpssystemer med datterselskaper og salgskontorer over hele Europa.
Flere metoder
TermoRens leverer og jobber både med anodisk oksidasjon, kobber, sølv og klordioksid. Han sier at alle metodene fungerer, da de fjerner bakteriene. Men påpeker samtidig at de har sine styrker og svakheter:
- Ved bruk av kobber/sølv tilsetter hele tiden vannet disse tungmetallene. De selgerne her som sier at "det jo nesten ingen ting" lyver. Med nesten ingen ting ville ikke dette virke. Det er restriksjoner om hvor mye man kan tilsette. I EU er dette nå nesten helt ute. Dessuten er det den desidert dyreste metoden og som kan gi problemer rundt i anleggene ved at de kan farge porselen, legge seg på keramiske skiver og autoklaver etc - og ikke minst lagre seg i menneskekroppen.
- Mye farlig slurv
- Klordioksid er jo en blanding 50/50 klor og hypokloritt. En miljøbombe i seg selv som krever spesiell håndtering og oppbevaring. Her er det mye farlig slurv hevder han.
- Det er begrenset hvor mye man kan dosere, og det avtar i effekt ved høyere temperaturer. Dette er den metoden som tærer mest på rustfritt stål, men det er det ikke så mange som er klar over. En kostbar metode da man hele tiden må tilsette kjemikalier.
Anodisk oksidasjon fjerner bakteriene ved å splitte oksygen og hydrogen i et kammer. Gjør om det lille saltet som er i vannet til litt hypokloritt, som igjen kan bryte ned biofilm, forklarer han.
- Større anlegg kan være noe dyrere i anskaffelse, men dette tas fort igjen i form av rimeligere service og ikke noe tilsetning av kjemikalier.
Hva med hettvannspyling?
- Vi ser stadig at ikke virker, og dette er jo også dokumentert på flere hold og anbefaler ikke alene. Bakteriene får beskyttelse i biofilm, rustbelegg og i bunnpanner på beredere, og kommer raskt tilbake. Som regel har man heller ikke nok varmtvann eller høy nok temperatur ute i anlegget til å klare dette. En metode det er kastet bort mange millioner kroner på!
![Heidenreich Logo[1]](https://img1.custompublish.com/getfile.php/5110520.2971.squulbbubjsqim/0x70/6487581_5110520.jpg)