Neste år er Oslos skoler oljefyringsfri, hvis alt går etter planen. Solfangere, energibrønner, varmepumpe og bio-gass fra kloakk er blant de tekniske løsningen som gjør det mulig.

Ullern Idrettspark
En av de mest spesielle metodene som blir tatt i bruk for oppvarming er den nye skøytebanen Ullern Idrettspark som for tiden bygges på Ullern på Oslos vestside. Produksjonen av is på bandy-banen der skal varme opp skolene Lilleaker, Øraker og den nye Bjørnsletta skole når anlegget står klart.

– Vi kaller det nærvarme istedet for fjernevarme, forklarer seksjonsleder for energi- og miljøseksjonen i Undervisningsbygg Bjørn Antonsen til Fremtidens Byer.

– Is-anlegget er en kjempestor varmepumpe, altså som et stort omvendt kjøleskap, sier han.

Energien som brukes på å gjøre isen kald kan brukes til å holde skolene varme.

Opplegget har allerede vært testet på nyrehabiliterte Lindeberg skole. Lindeberg har fått en liten kunstisbane og denne leverer varme til skolen både når det produseres is, og når banen blir oppvarmet av solen i den varme årstiden.

Ullern Idrettspark, som bygger banen, har inngått en intensjonsavtale med Undervisningsbygg om levering av overskuddsvarme som oppstår når banen - som skal være 11-12 000 kvadratmeter stor, produserer is, og den varmen som genereres når solen skinner på banen når den ikke er islagt.

– Det er en vinn-vinn situasjon. Ullern Idrettspark får et marked for varmen fra is-produksjonen som kan betale bygging av rørledning fra bandybanen til skolene. Skolene får varme som er både rimelig og miljøvennlig, sier han.

Utfasing av oljefyrer i skoler
– Vi har besøkt hver eneste skole og funnet løsninger tilpasset stedet, sier prosjektleder for utfasing av oljefyrer, sivilingeniør Karen Bruusgaard i Undervisningsbygg.

Oppdraget er gitt etaten av Bystyret gjennom et vedtak fra januar 2008. Politikerne vedtok da at Oslo-skolenes oljefyrer skal fases ut i 2011. Undervisningsbygg har ansvar for Oslos 175 skoler med 1,34 millioner kvadratmeter byggmasse, som i dag har et forbruk på 162,5 kWh/m2. Målet er å få ned energiforbruket til 130 kwh/m2 i 2013. Samt bli oljefyrfri allerede neste år. I fjor ble 14 skoler oljefyr-fri. I år er minst 13 til planlagt og neste år de siste 26. Da vil hele Oslo-skolen være oljefri.

Den samlede prislappen på oljefriheten er 60 millioner kroner i 2010 og skal bli 60 millioner i 2011. Kostnadene bæres av Undervisningsbygg, som har ansvar for skolebygg, og dekkes over tid av sparte energiutgifter og ekstra husleie fra Utdanningsetaten. Nå er det opp til ingeniørene i Undervisningsbygg å finne ut hvordan utfasingsmålet skal nåes. De skoler som ligger innenfor Oslos fjernvarme-ordning bruker fjernvarme. Til nå er det syv skoler.

Mange gode løsninger

I andre deler av byen har ingeniørene måttet bruke mer fantasi for å finne løsninger. Stikkordene på en del av utfordringene er varmepumper, pellets, biogass og solfangere.

Kunst-is-banene på Lindeberg og Ullern er bare eksempler på hva som kan brukes som solfangere. Kunstgressbaner og asfalterte parkeringsplasser kan også bli en solvarme-fangere.

– Man må bare legge ned kollektorsløyfer, altså væskefylte slanger, under asfalten når plassen bygges eller når den skal re-asfalteres, forklarer Antonsen.

Den nye skolegården på Ekeberg skole bygges med slike slanger. Fra høsten av skal den kunne fungere som en stor varmeoppfanger på varme dager. Varmen lagres i en form for energibrønner under bakken og lagrer den der til bruk hele året. Energibrønner krever imidlertid betydelige arealer egnede grunnforhold, og er derfor ikke mulig alle steder.

Hver skole får dermed tilpassede løsninger. Andre utfastingsmåter har vært pellets-kjel, som Bygdøy og Voksen skole har fått i år og som Sollerud og Uranienborg snart skal få. Syv andre skoler har fått fjernvarme.

For å få inn gode løsninger på den kommunale målsettingen, satte Undervisningsbygg i gang en ide-konkurranse i samarbeid med NHO om hvordan skolene kunne bli fossilfrie. De fire vinnerbidrag settes nå ut i livet. Et av dem er å varme opp Ris skole på biogass fra kloakk, produsert på et renseanlegg.

Bruusgaard og Antonsen mener det er et stort klimaløft Oslo-skolene nå tar, men det er mulig fordi det er reell politisk vilje bak - og penger på budsjettene. De er glad for oppgaven politikerne har pålagt dem.

– Man skal ha noen mål å strekke seg etter, sier Antonsen, som mener politiske mål gir kreativitet. Det gir også et insentiv til å la markedskreftene finne og forslå gode løsninger.

Antonsen minner også om at kommunene ikke må la seg hindre av mangelfull kunnskap om reglene for offentlig innkjøp, når det gjelder å få frem innovative løsninger.

– Noen blir unødvendige passive i frykt for å gjøre noe galt. Grundigere kjennskap til regelverkets muligheter kan forhindre dette.

Energiøkonomisering i Oslo-skolen:
Fra 2007 til 2009 reduserte man i Undervisningsbyggs skolebygg forbruket med over 11% fra 184 til 162,5 kWh/m2

– Til tross for alt det nye, er det viktig å ikke glemme at den store sparingen av energi skjer gjennom det vanlige energieffektiviseringsarbeidet som jevnlig pågår, minner energi- og miljøingeniør Rita Næssén.

Hun nevner blant annet etterisolering av vegger og tak, utskifting av vinduer, og modernisering av anlegg for varmedistribusjon og ventilasjon. Den nylig innførte ordningen med obligatorisk energimerking gjør at Undervisningsbygg kan finne feil og rette dem og bedre SD-anlegg, anlegg for elektronisk styring av tekniske anlegg, sørger for at man reduserer ventilasjon og skrur av eller demper lys når man ikke har bruk for det. På Ellingsrud byttet vi for eksempel ut all belysning med belysning vi kunne kontrollere.

– Det er også viktig å motivere vaktmesterne og driftsansvarlige for innsparing, enten ved bonuser eller ved å måle innsparingen og gi dem ros - og fortelle sjefen deres, rektor, hvilken god jobb de gjør. Alle ønsker ros, det motiverer det videre arbeid, sier hun.

Bygningsmasse Undervisningsbygg:
175 skoler
750 bygninger
80 000 elever og ansatte
13 000 nye elevplasser frem til 2020
Fra 2014 skal skoler bygges som passivhus.