Mens vannskader i år 2000 sto for 32 prosent av de samlede vann- og brannskader, var andelen i 2007 39 prosent. I 1974 var utbetalingene etter vannskader 75 millioner kroner, i 2007 var det 2 372 millioner.

Men noen gjør noe med saken. Fjorårets vellykkede vannskadeseminar på Ifs sikkerhetssenter i Hobøl ble fulgt opp onsdag 8. oktober. En vesentlig forskjell fra fjorårets konferanse, var den langt mer positive stemningen: noen har grepet tak i problemet – og det nytter! Forsikringsbransjen registrerer en nedgang i antall vannskader, men foreløpig oppveier det ikke økningen i skadeomfanget.

I sitt foredrag gjorde Tor Backe opp status for prosjektet og konkluderte med at ”vi er kommet langt og har fått gode resultater”. Han kunne opplyse at ”veldig mange bedrifter har ingen vannskader”, og dette ble senere bekreftet av Ulf Michaelsen i If Skadeforsikring som kunne fastsette dette tallet til hele 80 prosent av bedriftene. Tor Backe fremhevet holdninger som den mest avgjørende, og trakk frem et eksempel på en skadefri bedrift med 44 ansatte, deriblant flere polakker.

Tor Backe var også opptatt av kvalitetssikringen og det forhold at mange rørleggere synes de systemene som er laget er for kompliserte. Men en del av kvalitetssikringen burde være enkel, mente Backe, og det er å velge produkter som er robuste nok. ”Noen skader skyldes kjøp av varer som ikke er godkjent, og da kan rørleggeren komme i regressansvar. Et annet viktig forhold knyttet til produktene er produsentens opplæring: de bruker altfor mye tid på å skryte av fine fabrikker i Tyskland, og for lite på montasje. Gi oss det nyttige!

Et tiltak Tor Backe fremhevet, var å forlange bilder av det utførte arbeidet: en rørlegger som har gjort dårlig jobb liker ikke å ta bilder av det.

Overskriften her er en vri på en uttalelse fra Evy Aker, ildsjelen som er prosjektleder for Vannskadeprosjektet. Hun har besøkt utallige rørleggerbedrifter og studert de mange forhold som påvirker kvaliteten på arbeidet. Det har vært vanlig å kalle bedriftene med flest skader for verstingbedrifter, men virkeligheten er mer komplisert enn som så mener Evy Aker:

I denne prosessen er det kanskje jeg som har lært mest av alle, det går ut på å se sammenhenger og lære av erfaringer. Uttrykket versting passer ikke, for det er veldig sammensatt hvorfor bedrifter har skader, bl.a. presset på arbeidsplassen. Men det er A-lag og B-lag. Det interessante er at B-lagene nærmer seg A-lagene, det er en positiv utvikling.

Vi kommer tilbake mer stoff om Vannskadeprosjektet.