- Det prestisjetunge prosjektet var et løft for kultur-Norge den gangen, så dette ble faktisk en flying start for oss fire unge arkitektene, da uten firma, innrømmer Nikolai Alfsen, en av gründerne og eierne av nå Arkitektgruppen Lille Frøen. 

I dag, med prekvalifisering og nødvendigheten av referanseprosjekter, har dette selvsagt ikke vært mulig. 

Fra prosjekt til firma

- Tilfeldigvis tilhørte tomten for musikkhøyskolen gården Lille Frøen i Oslo, så i mangel på noe bedre navn, ble dette rett og slett prosjektnavnet på vår arkitektoppgave, innrømmer Alfsen. 

- Noe måtte jo prosjektet hete, medgir han. - Og da Aftenposten i etterkant av konkurransen refererte til oss prosjektvinnerne som Arkitektgruppen Lille Frøen, ja så ble det like godt til at vi etablerte vårt arkitektfirma med det navnet.

- Tvert i mot har vi vel skilt oss litt positivt ut av den grunn, tror Nikolai Alfsen. - Mange vil vite om bakgrunnen for navnet. Aftenpostens mangelfulle research ble i alle fall en artig historie. 

Fra skole til skole — og utmerkelse

Lille Frøen kan i ettertid peke tilbake på et 30-talls store og små skoleanlegg som de har tegnet opp gjennom årene. Fra barnehager til universitetsbygg. Men også mye annet. Et vidt spenn. Det er rart hva referanser gjør med utviklingen. Det ene fører det andre med seg, gitt at man gjør en god jobb naturligvis. 

I 1999 ble Arkitektgruppen Lille Frøen tildelt Skoleprisen av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet for sitt arbeid med Dyrløkkeåsen skole i Drøbak, en 1-10-skole med idrettshall og kulturhus. 

Tidlig ut med DAK

Tilfeldigheter ville ha det til at arkitektene ble tidlig kjent med DAK-verktøy. I 1988 ble de kontaktet av Bærum kommune om å tegne et skoleanlegg i Lommedalen. Kommunen ville ha noe nyskapende, men ønsket i tillegg at anlegget skulle tegnes på DAK. 

Men det kunne ikke Alfsen & Co stille opp med uten videre. Kreativiteten hadde de, men ikke DAK-kunnskapen. Men det var ikke avgjørende, mente Bærum kommune, det var kreativiteten de likte. 

Dermed hyret kommunen like godt inn DAK-verktøy og DAK-folk, som sammen med Lille Frøens arkitekter fikk tegnet den nye skolen i AutoCAD. 

Med nok en flying start kunne de så etter hvert selv investere i AutoCAD, eget DAK-utstyr og -kompetanse. 

Konkurransefortrinn

- Dét har utvilsomt gitt oss fordeler og har vært et konkurransemessig fortrinn opp gjennom tiden, sier Nikolai Alfsen.

- Vi har også prøvd å være tidlig ute med oppgraderinger og nye programversjoner, og til å ta i bruk 3D da det kom. 

Etter AutoCAD gikk firmaet etter hvert over til 3D i AutoCAD Architecture, men fra 2009 har det vært Revit Architecture som rår grunnen. 

- NTI Nestor har vært vår forhandler siden da, fortsetter Alfsen. - Nestor hadde en pakkeløsning rundt Revit som passet oss best, slik at overgangen gikk greit. En full pakke bestående både av teknisk implementering, opplæring og konsulentbistand. Etter hvert har de også løpende sørget for at vi alle er kurset og oppdatert i Revit og BIM-metodikk. 

Revit og BIM policy

- Vår policy er at alle nye prosjekter nå gjøres i Revit, fortrinnsvis gjennom en åpen BIM-metodikk. 

- Revit er et mye bedre verktøy til å skissere 3D-modeller med, poengterer Alfsen. - Oppdragsgiverne ønsker mer og mer å få et reelt bilde av hvordan tingene vil bli seende ut når bygget står ferdig. Papp- og leirmodeller er som kjent ute. Spesielt i offentlig sammenheng er det nå helt avgjørende med virtuelle 3D-modeller. 

Det er et omfattende prosjekt der alt gjøres i Revit, og der BIM-metodikken skaper samhandling mellom arkitektteamet, byggherren og de rådgivende ingeniører. 

Mange fordeler med BIM

- En av de største fordelene med Revit som jeg ser det, er funksjonaliteten vi kan bruke i tidligfasen med idéskaping, påpeker Alfsen. - Det går veldig fort å få frem en 3D-modell som diskusjonsgrunnlag, en modell som så enkelt kan endres og ”masseres”, helt til både oppdragsgiver og vi er fornøyd. 

- I samhandlingsfasen med de andre prosjekterende og byggherren er det avgjørende at alle retter seg disiplinert etter arbeidsmetodikken i BIM-prosjektet, understreker han. - Det gjør det mulig å luke ut alle mulige designkollisjoner og -konflikter mellom de ulike fagene på prosjekteringsstadiet. 

- BIM-metodikken med å kjøre løpende tverrfaglig kollisjonssjekk av fagmodellene er en stor fordel. Ved å sammenstille fagmodellene i én BIM-modell oppdages konfliktene lett og feilene kan fortløpende rettes opp. Det er uhyre viktig å kunne luke ut konstruksjonsfeilene før det kommer til realiseringsfasen. Å rette opp feil på byggeplassen kan koste dyrt, slår Alfsen fast.

 Prosjektkoordinering på web

I og med at alle jobber på samme modell egner Revit og BIM seg utmerket til utveksling av informasjon og koordinering av prosjektet, opplyses det. Spesielt i kombinasjon med et webprosjekthotell. 

- Vi har god erfaring med prosjekthotellet Byggeweb i så måte, fortsetter Alfsen. - Det skaper effektive arbeidsprosesser og sørger for god dokumentflyt og sporbarhet helt fra starten av. Pluss at det sikrer at alle til enhver tid forholder seg til siste oppdaterte tegning. 

Erfaringsutveksling og lisensfleksibilitet nyttig

- Våre Revit-brukere skryter for øvrig av Erfa-møtene til NTI CADcenter, berømmer han. - Det er fine anledninger til å lære mer om produktene, og til å få verdifull erfaringsutveksling med andre brukere. Alt dette har medført at Nestor blir en god støttespiller, ikke bare en programleverandøre. 

- Et leverandør/kunde-forhold dreier seg ikke bare om produktpriser, påpeker Alfsen, som også benytter sjansen til å berømme Autodesks nåværende lisensieringspolicy. Ja, for det har ikke alltid vært slik, påpeker han. 

- Med flytende lisenser kan vi nå regulere ned og opp antall lisenser etter arbeidsbehovet. Samt sjekke ut og ta med lisensene hjem for å arbeide der, om man vil… 

…noe Arkitektgruppen Lille Frøens 13 arkitekter uavlatelig gjør, betror Nikolai Alfsen.

Kilde: Innodesign