Anders Henriksen etterlyser mer fokus på gode, tekniske løsninger i bygg. - Såkalte arealeffektive bygg gir mer leieinntekter og høyere salgssummer, men går ofte på bekostning av plass til tekniske installasjoner, som vanskeliggjør reparasjoner og vedlikeholdsarbeid, sier Anders Henriksen i HR-Rør AS. Les også: Vannskadesikkerhet: – Veiledningstekstene til TEK er og blir meningsløse Henriksen er produksjonsansvarlig hos HR-Rør i Oslo, og har vært i bransjen i 37 år. Han har sett en utvikling i det privatfinansierte byggemarkedet de siste  tiårene han slett ikke er veldig begeistret for, på vegne av rørleggerfaget. Tekniske installasjoner - Tidligere var det en selvfølge med vertikale, romslige sjakter i store bygg, der det var mulig å foreta tekniske installasjoner, vedlikehold, reparasjoner og ombygginger. I dag er det langt mer fokus på utnyttelsesgrad og størst mulig bruksareal, som blant annet går på bekostning av  plassen til de tekniske installasjonene. - Jeg forstår naturligvis at det er økonomi det handler om; jo mer areal som kan leies ut eller selges, desto større fortjeneste. Men det er verdt å minne om at det er en smertegrense i forhold til hvor mye man kan begrense plassen til å utføre tekniske arbeider på en forsvarlig måte. Arealeffektive arkitekter Han påpeker at byggherrer ofte velger arkitekter som er gode på arealeffektivisering; at arkitekter gjerne vinner konkurranser som følge av forslag som har den høyeste utnyttelsesgraden – som har størst salgbart areal. - Arkitektene har en viktig samfunnsrolle og i prosjekter, men de færreste kan, eller vil tenkte teknikkfunksjonalitet i forhold til de nevnte problemstillingene. Derfor bør rådgivende VVS-ingeniør/rørlegger bli hørt før de arealeffektive prosessene har kommet for langt. Dermed er det entreprenørene som sitter med ansvaret for å finne løsninger. - Men det er vanskelig å få god og rimelig teknikk i dårlig planlagte prosjekter. Det er takket være vår kompetanse og løsningsevner at det ofte og i det hele tatt lar seg gjennomføre, påpeker han. - Det er forståelig at man tenker profitt, men konsekvensen på sikt kan fort bli kostbare feil og vannskader. Han savner derfor et tydelig regelverk som sier noe om minimumsbehovet for teknisk føringsvei. Det er en god investering i vannskadesikring! Her burde kanskje fagbransjen og forsikringsbransjen samarbeide,  da de har et felles mål om å redusere feil og skader, resonnerer han. - Forsikringsbransjen har muligheten med andre virkemidler enn et tungrodd, tregt og utydelig Tek –regelverk. Lukkede sjakter uten tilkomst Anders trekker fram lukkede EI60-sjakter uten tilkomst, som et godt eksempel. Disse er ofte delt sammen med ventilasjon, og er uegnet som føringsveier for rørinstallasjoner. Også faste himlinger har samme problemstilling, påpeker han. - Etter mitt syn burde det tilstrebes tilgjengelighet til alle rørinstallasjoner varme/kjøling/sprinkel/vann/avløp/takvann - bortsett fra der hvor man benytter rør i rør. Resultatet av dagens praksis kan bli dårlige tekniske løsninger og flere feil. En kortsiktig tankegang andre må lide for noen år fram i tid, fastslår han. Om årsaken til at det er blitt slik, sier han følgende: - Der én eier eller et selskap før bygde for å beholde eierskapet og drifte bygget selv i mange år, selges bygget nå gjerne både en og to ganger allerede innen det er ferdigstilt og fylt opp. Langt nede i næringskjeden 52-åringen sier at rørleggerne befinner seg for langt nede i næringskjeden til at de blir tatt nødvendig hensyn til. - Her vil man ofte få bedre vannskadesikkerhet på kjøpet. Men hva er vannskadesikkerhet? Løser automatiske vannstopper alt? Etter mitt syn handler vannskadesikkerhet om alle rørsystemer. -  Vannskadestatistikken omhandler ikke kun forbruksvann, det er atskillige skader grunnet nevnte rørsystemer. Hva med disse? Det er her jeg mener at bransjen må ha et bedre eller tydligere regelverk som man kan forankre løsninger i, eller at vi blir tatt med i en tidligere fase i prosjektene, så vil vi kunne bygge bedre, billigere og med mindre vannskaderisiko. - For når uhellet først er ute, så bør det oppdages raskt, og når plasseringen ligger i begrensede og bedre soner, vil følgeskadenes omfang synke. Dette er vinn-vinn-situasjon for alle! Saken fortsetter under tegningen: Et godt eksempel Han viser til et prosjekt som HR-Rør er med i som et godt eksempel (se  tegning over).  De har i stor grad fått være med å utvikle og påvirke løsningene, hvor arkitekt og byggherre har lyttet til deres råd. - Her er det tatt i bruk bøttekott - som er et underordnet rom plassert over hverandre i bygningskroppen - som føringsvei for kv, vv, vvc, kjøling, spv, OV, og sprinkel. Det monteres sluk i rommet, vinylbelegg m/oppbrett på gulv, og det støpes forhøyet oppkant med fall, som igjen blir behandlet med membran. - Dette må etter mitt syn være en vesentlig bedre løsning enn å installere alle disse føringsveiene i en bygningsmessig tett sjakt uten tilkomst. Det er langt fra perfekt, men allikevel en stor forbedring i forhold til  «tradisjonelle» valg av føringsveier. Trenger litt plass - Så lenge det fortsatt er mennesker som utfører dette arbeidet, trenger de plass til å kunne utføre en god jobb, sier han. - Vi skulle gjerne hatt et ord med i laget under planlegging og prosjektering av bygg for å fortelle hvordan realitetene er. Men så lenge vår fanesak ovenfor enkelte byggherrer kun handler om tapte inntekter, er det vanskelig å bli hørt! - I stedet er det lett å beskylde rørleggerne for å være amatører som ikke kan faget sitt. Men når det er så dårlig plass at de tekniske installasjonene må ”sparkes på plass”, er utgangspunktet håpløst. Det er der den store årsaken til feil ligger, sier han. - Hvem har ansvaret for denne utviklingen. Er  rørleggerbransjen selv flink nok til å synliggjøre problemet og ta tak i utfordringene? - Nei, det er nok dessverre ikke det, etter min mening. Bransjen må bli langt mer tydelig overfor myndighetene om vi skal få til endringer. Innbyggingssisterner Når det gjelder den til tider heftige debatten rundt innbygningssisterner, har han følgende kommentar: - Jeg er som regel involvert i fem-seks ulike prosjekter samtidig, og når det gjelder innbyggingssisterner, er det som å finne opp hjulet hver gang! De aller fleste utbyggere aksepterer avvik fra det innfløkte regelverket om lett utskiftbarhet for at badet eller toalettrommet (tørre rom)  estetisk skal se bra ut. Han forstår ikke hvorfor enkelte har gjort nettopp dette produktet til en ”versting” med en rekke fordyrende særkrav. - Bortsett fra den mye omtalte studentsiloen på Grünerløkka for en del år tilbake, hvor lekkasjene var resultat av produkt- og montasjefeil av sisternene, er det knapt rapportert om vannskader grunnet disse produktene. - Dette regelverket er et resultat av en personlig vendetta hos de som lager det, mener han. Vannstoppere Enkelte hevder at automatiske vannstoppere løser alle problemer, men Anders minner om at man her har et fordyrende element, og ikke minst en årsak til mange feil. Han refererer til en tidligere artikkel i VVSforum hvor Avantor Eiendomsforvaltning uttrykte sin frustrasjon over masse driftsproblematikk. Og hvordan fungerer de etter 5år? - Personlig mener jeg at denne løsningen ikke er svaret eller løsningen, og strø disse komponentene rundt ”overalt”.