Annerledesland på avgifter, foregangsland i valg av kuldemedier og u-land på krav til ettersyn. Dette fører til både utfordringer og krevende avveininger for bransjen.
- All ære til norske kunder som går foran og ønsker å benytte seg av helgrønne kuldemedier som ammoniakk, propan og karbondioksid. En god del aktører som for eksempel næringsmiddelprodusenter og grossist-/butikkjeder, vil gjerne betale ekstra for slike løsninger. Men tilgjengelighet på teknologi og dermed kostnader som representerer et hinder for utviklingen på andre viktige felt der kuldeteknikken inngår, for eksempel innenfor luftkondisjonering og varmepumper. Det er nemlig industrien i det store utland som i stor grad dikterer utviklingen, sier Helge Lunde hos Thermoconsult i Drammen til vvsforum.

Grønne avgifter
I Norge i dag er en rekke syntetiske kuldemedier (F-gassene) tungt avgiftsbelagt og dermed stemplet som fy-fy. Mange norske kunder er svært opptatt av å kjøre på "rene" kuldemedier. Det ligger med andre ord tilrette for en grønn utvikling. Men det er bare innen visse bransjer at dette skjer.
- Mange kunder vil betale hva det koster for slike grønne løsninger, de ser på dette også som ren omdømme-bygging. Dette gjelder særlig i større skreddersydde anlegg. Men ute i den store verden baserer man seg ikke på den “grønne” teknologien, så det er derfor ikke alltid lett å finne gode tekniske løsninger blant hyllevarene, noe som begrenser friheten, og øker kostnadene, sier Lunde til vvsforum.

På tross av trenden ute håper Lunde at Norden kommer til å våge og velge sin egen vei. I Danmark er det i praksis totalforbud mot alt annet enn ammoniakk, propan og CO2 innen applikasjoner over en viss størrelse.
- Her i landet bygges det mye spennende basert på CO2 som medium, og blant annet næringsmiddelindustrien har tatt en rekke gode miljøbeslutninger, sier Lunde. Man skal også være klar over at kuldeanlegg med naturlige kuldemedier bruker mindre driftsenergi enn tilsvarende med syntetiske.

Ingen avgifter
Men i de fleste land - og særlig der produktene utvikles - er det ikke avgifter, på tross av at kuldemedier i lang tid har fått oppmerksomhet på grunn av deres store bidrag til økningen av drivhuseffekten. I det store utland er det bransjen som styrer utviklingen, og på tross av at de syntetiske mediene har fått mye pepper, vil man ikke endre teknologien grunnleggende.
- Overfor europeisk bilindustrien var det i lang tid sterke krefter som ønsket å benytte CO2 som kuldemedium i AC-anleggene når det ble innført forbud mot bruk av R134a i nye biler fra 2012. I stedet har det blitt utviklet et nytt syntetisk kuldemedium, HFO 1234yf, som bilindustrien valgte, siden prisen på slike anlegg ble ca 100 euro lavere. Det nye kuldemediet har riktignok lav GWP-faktor, men det er brannfarlig og man vet ikke så mye langtidsvrikningene for dette nye mediet. YSI har man liksom gitt opp. I hvert fall på mindre anlegg, sier Lunde.

Fordelen med det nye mediet er utvilsomt at det passer inn i eksisterende anlegg og teknologi samt skal ha svært lav GWP-faktor, som er et mål på i hvilken grad det vil skape drivhuseffekt.

- Det blir spennende å se hvordan myndighetene her i landet vil håndtere dette, sier Lunde, og legger til at bilindustrien har tatt det i bruk, etter å ha vært den store sløseren i mange år. Vi får håpe at dette middelet ikke har ukjente virkninger, sier Lunde.

Men hadde det ikke vært bedre å benytte et kjent kuldemedium uten skadelige miljøpåvirkninger?

Strengere krav
Selv om det i utlandet ikke er avgifter på kuldemedier har EU heldigvis innført strenge krav til ettersyn, for å unngå lekkasje.

- Her i landet skulle disse reglene vært implementert for to år siden, men myndighetene har somlet. Det er først om ett år at reglene gjelder for fullt i Norge. Arbeid med omfattende sertifisering av firma og personer som skal utføre tilsyn og lekkasjekontroll er nå heldigvis i full gang, sier Lunde som godt kunne tenkt seg å hatt dette på plass på et tidligere stadium.
- En ting er avgiftene, en annen ting er kontroll med kjemikaliene, det er kanskje det viktigste når alt kommer til alt. Vi vet at dette skjer i altfor stor grad, hvem har vel ikke opplevd tomme anlegg til luftkondisjonering når de skal tas i bruk etter vinteren, sier Lunde til VVSforum.