Jan Vilhelm Bakke, overlege, spesialist i arbeidsmedisin Vi kan ikke redusere kravene til inneklima, men det er ikke tvil om at energiforbruket i bygningsmassen er langt høyere enn nødvendig og ønskelig. Det absurde er at de nyeste kontorbygningene med de mest â€avanserte†systemene for energisparing ogsÃ¥ er de som bruker mest energi i følge ENOVA. Slik kan det ikke fortsette. Bygningene vÃ¥re utgjør om lag 40 % av nasjonalformuen, 36 % av fastlandets energiforbruk og 40 % av øvrige nasjonale belastninger pÃ¥ miljøet. Bærekraftig utvikling krever store reduksjoner av dette. Med bruk av dagens kunnskaper kan gjeldende normer og krav lett oppfylles bÃ¥de med mindre energibruk og bedre inneklima enn det som er vanlig i dag. Det forutsetter god kompetanse og mer helhetlig og tverrfaglig planlegging og prosjektering. Det er bygningseiernes og bygningsbransjens ansvar. Det er ogsÃ¥ stort rom for ytterligere forbedringer gjennom Ã¥rstidstilpassede kravspesifikasjoner bÃ¥de til ventilasjon og termiske forhold. En slik utvikling er godt i gang internasjonalt. Ytterligere potensial ligger i systematisk tverrfaglig samarbeid mellom de berørte faggrupper for Ã¥ optimalisere kunnskapsunderlaget i retning av enda mer presise kravspesifikasjoner til inneklima. Her mÃ¥ det nasjonal kompetanse inn for Ã¥ ivareta spesielle nasjonale behov bÃ¥de med hensyn til uteklima og byggeskikk. Vi kan nÃ¥ enda lenger dersom samfunnet og bransjen er villig til Ã¥ bruke ressurser pÃ¥ forskning pÃ¥ energibruk, inneklima og helse. Det er oppsiktsvekkende at en sÃ¥ stor samfunnssektor nesten ikke produserer relevant kunnskap om sammenhengen mellom de produktene man bygger og det brukerne fÃ¥r levert. De profesjonelle byggeierne og byggebransjen mÃ¥ selv ta en stor del av ansvaret for dette. Men ogsÃ¥ myndighetene har avgjørende avsvar for den sørgelige kunnskapssituasjonen om sammenhengen mellom energibruk, bærekraft, inneklima og helse i Norge. I en Ã¥rrekke har internasjonale organer som Nordisk MinisterrÃ¥d, Verdens helseorganisasjon og EU-organer jevnlig oppfordret de enkelte land til sikre overordnet samarbeid mellom de som pÃ¥ den ene siden er ansvarlig for sunn inneluft og de som pÃ¥ den andre siden har ansvar for energi, bygnings- og utemiljøsektorene. Dette for Ã¥ identifisere, analysere og foreslÃ¥ løsninger pÃ¥ eksisterende og potensielle konflikter mellom sektorene. Norge forpliktet seg ogsÃ¥ politisk til dette ved Ã¥ støtte Budapestdeklarasjonen etter fjerde Ministerkonferanse om miljø og helse i Ungarn 23.-25. Juni 2004 http://www.euro.who.int/document/e83335.pdf. Se spesielt pkt 14 a-c og punkt 7 som omtaler betydningen av Ã¥ se dette i sammenheng med global bærekraft og bruk av energi. Dessverre har vi enda ikke fulgt opp denne viktige utfordringen i Norge. Jeg oppfordrer alle gode krefter til Ã¥ presse pÃ¥ for Ã¥ fÃ¥ frem et langsiktig og systematisk arbeide pÃ¥ dette viktige feltet