For ukens profil er en av dem som får ting til å skje i VVS-faget, han er krumtappen i et miljø som skaper et av bransjens mest ettertraktede produkter: kandidater fra KEM-linjen ved ingeniørutdanningen på Høgskolen i Oslo. Han er dessuten lidenskapelig golfspiller. Ukens profil er professor Oddbjørn Sjøvold.

Vi traff ham etter en sommerferie med tur på Telemarkskanalen og mange slag på grønne gressganger. Antakelig er det bare kuer som går mer på gress enn golfspillere. Her forteller han om sin mangfoldige bakgrunn innen VVS og tilstøtende herligheter før han kom til Høgskolen i Oslo

– Jeg vokste opp i Verdal og gikk på gymnaset i Levangr før jeg begynte på Norges Tekniske Høyskole (NTH) i Trondheim. Der ble jeg sivilingeniør i 1974 og i 1978 fikk jeg doktorgraden på et arbeid om strømningsforhold i avløpsnett.

– Det er kompliserte saker, fortsetter Sjøvold. – Jeg holdt på i fire år og studerte konsekvensene av å endre diameter og undertrykk/overtrykk, og hvilke problemer de ga ved forskjellige rørdimensjoner. Det var den første doktorgraden på dette temaet i Norge, og den ble lagt merke til. Jeg fikk stipend stipendium til USA og presenterte arbeidet for amerikanske fagfolk i Maryland.

Etter doktorgradsarbeidet jobbet jeg en tid ved NTNU og senere i et rådgiverfirma, før jeg fikk tilbud om jobben som overingeniør for Trondheim energiverks fjernvarmeutbygging. Vi var i gang i 1983 og jeg ble fjernvarmesjef i 1985. Underveis søkte vi kompetanse på Kontinentet, der var de kommet langt, særlig Belgia, Tyskland og Danmark, men også Finland var kommet langt. Vi besøkte dem og fikk deres erfaringer servert på et fat.

I 1987 følte jeg at jeg hadde gjort jobben. Det neste året drev jeg et kompetansesenter på Akers industriområde i Verdal, før jeg kom til SINTEF i 1988 for å arbeide med et doktorgradsprogram for enøk. I 1995 fikk jeg tilbud om et professorat ved NTNU, og der ble jeg til jeg kom til Høgskolen i Oslo i januar 2002.

– Det var etter forespørsel fra ledelsen om jeg ville bygge opp et bachelorstudium for energi og miljø ved ingeniørutdanningen. Allerede høsten 2002 var vi i gang med et bachelorstudium for energi og miljø. Vi hadde 30 studenter og fulgte at opplegg fra Aalborgs universitet. Etter at de var ferdige i 2005 fulgte jeg opp samtlige studenter med intervjuer: hva er vanskelig, hva er lett? Dette ga oss verdifulle føringer til neste kull, som ble uteksaminert i 2006.

Spreking med køller
De som har kjent Oddbjørn Sjøvold noen år, lurer antakelig på hvilken hemmelig foryngelseskur han gjennomgår, for mannen ser da vitterlig sprekere ut år for år. Oddbjørn selv forsverger at han benytter seg av alkymistens hemmelige oppskrifter, det hele har en langt mer naturlig forklaring, mener han: mange og lange slag.

– Golf har er min hobby, det begynte for 15 år siden. Golf er en foryngelsesprosess og et oppbrudd fra hverdagen. Det er en spennende og teknisk krevende sport, og så er det litt sosialt. Jeg golfer mye i sommerhalvåret og reiser minst en gang i året til Portugal og Tunisia.
– Jeg har et konkurranseinstinkt fra ungdommen, da var det ski, nå er det golf. Jeg liker å spille turneringer, sist var det Stiklestad open, klasse herrer 1, nylig var det turnering i Trondheim. Handikappet er 10, det har vært 7.

– Det er viktig å holde seg i bevegelse. Kona og jeg drar på ski i helgene når det er føre, det å være i form har man mye igjen for på jobben, og både skiturer og golfturneringer skjerper appetitten. Jeg liker å lage mat, gjerne til storfamilien med barn og barnebarn, og jeg liker et glass vin til maten, sier Oddbjørn Sjøvold, som har én kone, tre barn, fem barnebarn og 45 golfkøller.