Gjensidige forsikrings advokat Eline deler erfaringer fra skadeoppgjør innen prosjektering og vannskadeproblematikk i et nettkurs i regi av NAL. Der fastslår hun at rørleggere som signerer et oppdrag de vet - eller burde ha visst - ikke oppfyller kravene i TEK, i samme øyeblikk overtar ansvaret fra prosjekterende.
- Vi har forskrift som regulerer hvordan bygg skal utføres for å hindre vannlekkasjer og oppdage dem raskt. Men hvordan løses dette i leiligheter i dag, spør hun og viser til statistikken over vannskader i Norge.
Det er ikke veldig hyggelig lesing!
- I tallene bare for private bygninger og leiligheter, snakker vi om ca. 90.000 vannskader i året. Ser vi på årsakene, er det slitasje og elde, samt håndverkerfeil som er de største bidragsyterne til vannskader, forteller hun.
Typiske prosjekteringsfeil
Hva er typiske prosjekteringsfeil relatert til vannskadesikkerhet? Og hvem er ansvarlig?
Leivestad Ekker henter fram følgende reelle eksempel, som førte til store vannskader: Byggherren sender ut tilbud på et prosjekt, der arkitekttegninger foreligger. Totalentreprenør får tilslaget og innhenter underentreprenører. Leilighetsbygget er tegnet med sjakter for vann og ventilasjon. Rådgivende ingeniør vann (RIV) må forholde seg til arkitekten sine plantegninger og rørelegger er utførende på VVS og må forholde seg til RIVs tegninger.
Rørlegger ser i konkurransegrunnlaget at sjakter er uten inspeksjonsluker, som strider mot rørleggerforskriftene og TEK, men føler at det foreligger et «take it or leave it» fra totalentreprenøren.
RIV ser også at sjakter uten inspeksjonsluker ikke er optimalt med hensyn til tilsyn og skade, men føler også at det må aksepteres for å få jobben, for man ønsker ikke å bygge større eller endre for å få plass til stygge inspeksjonsluker på bygningskonstruksjonen.
Byggherren har krav på at bygget er i henhold til lover og forskrifter, og arkitekt forholder seg til at byggherre og totalentreprenør ikke vil betale for sjakt med inspeksjonsluker eller tekniske rom.
I dette tilfellet er bygget modulbasert, det vil si at hver etasje kommer ferdig og heises på plass.
Kostbar lekkasje
Et par måneder etter overtakelse lyser det rødt på vann i sjakt, grunnet sensor - men det er ingen som kontrollerer det. Og når man oppdager fuktmerker i tak, så man vet ikke i hvilken etasje lekkasjen har oppstått, i og med at det ikke er inspeksjonsluker.
Det viser seg at avløpet har gått fra hverandre i skjøten på et baderomskabin i sjette etasje. Resultatet er at forurenset vann har rent ned langs sjakten og langs gipsvegger i seks etasjer. For å komme til, må man velge å rive seks bad eller seks kjøkken. Alle installasjoner må vaskes og tørkes, og all gips må tørkes. Mellom etasjene ligger det en duk, som førte vannet utover i takkonstruksjonene, og himlinger i alle etasjer må byttes ut. Beboerne måtte flytte ut fordi kjøkkenene måtte rives, og når brannmur som gipsveggene er - brytes, må man leie inn brannvakt døgnet rundt.
Mulig årsak til at avløpet går fra hverandre, er enten rørleggerfeil, produktfeil eller annen, ukjent feil, eksempelvis at man har fått en skade i forbindelse med montering.
Er dette et resultat av rørleggers uaktsomhet, er det rørleggeren som får regningen. Dersom det er en ukjent årsak, er det trolig totalentreprenørens ansvar fordi det er en mangel, og dersom det skjer eller oppdages fem år etter overtagelsen, er det bygningsforsikringen.
Men byggherren og forsikringsselskap vil helt sikkert sende kravet videre til totalentreprenør, som vil sende det til underentreprenør som er rørleggeren.
Rettslig erstatningansvar
Totalentreprenør må i utgangspunktet rette opp skaden i henhold til gjeldende standard og inngåtte avtaler. Det er også Totalentreprenøren som må dokumentere at skaden eventuelt skyldes uaktsomhet hos underentreprenøren dersom de ønsker at kravet skal rettes dit.
Kravet mot underentreprenør reguleres herfra av alminnelig erstatningsrett, og det må da foreligge et ansvarsgrunnlag, det vil da være at det er brudd på avtalen ved at det foreligger en mangel. Og at denne mangelen er uaktsom, det er skade på annet enn rørleggers leveranse.
Hvem sitter igjen med ansvaret i saken som ble nevnt? Rørleggeren anfører at det er greit nok at han ikke skrudde koplingen godt nok til i 6. etasje, men det var jo ikke prosjektert vannskadesikkert. Og det ble ikke oppdaget raskt. Det var ikke bygget for å unngå bygningsskader og det ble en kjempeomfattende skade nettopp fordi det tok så lang tid før det ble oppdaget.
- Det ble veldig dyrt å rive seks kjøkken, flytte alle beboere til hotell og ha et vaktselskap gående der. En slik skade blir fort 8-9 millioner kroner, men kan bygge mange vannskadesikre sjakter for den prisen, kommenterer hun.
Urettferdig for rørlegger?
- Som jurist er jeg enig med rørlegger at det er urettferdig at alle kostnader likevel ender der i disse sakene. Men rørlegger visste at det ikke var i henhold til TEK, men utførte det likevel. Og med det har han overtatt all risiko fra de prosjekterende.
Hun viser til paragraf 15-5 i TEK, som omhandler innvendig vann- og avløpsinstallasjoner. Installasjoner skal:
* tilrettelegges for framtidig vedlikehold og være lett utskiftbare
* tåle indre og ytre belastninger og kjemiske påvirkninger
* sikres mot frostskader
* ha tilstrekkelig tetthet mot lekkasjer. Lekkasjer skal kunne oppdages enkelt og ikke føre til skader på installasjoner og bygningsdeler.
* det skal være tilfredsstillende avstengingsmulighet med stoppekran som er lett tilgjengelig og merket.
- Det er litt forskjell på når man utfører noe på sprinkelanlegg, som er så teknisk og utfordrende, da kan man si at man må følge tegningene fordi dette er for spesialisert. I slike tilfeller har man ikke overtatt risikoen for prosjekteringsfeil. Men å bygge rør i sjakt uten inspeksjonsluker og alt er klamret inn, der vil man ikke bli hørt med at «dette visste jeg ikke».
- I dette tilfellet var ytelsen til rørlegger mangelfull og feil tilkopling var også uaktsomt, da er det vanskelig å sende regningen til andre.
Hun legger til at ansvar for rørlegger kan begrenses dersom lekkasjens omfang skyldes forhold på totalentreprenørens side, eksempelvis at sjakten ikke er bygget i henhold til for eksempel TEK.
Alle er bundet av TEK
Hva slags lovverk må bygninger følge? Vi har plan- og bygningsloven med TEK, budstadoppføringsloven og det store spørsmålet er ; Hvem er bundet av TEK, spør hun retorisk i innlegget på kurset.
- Svaret er ALLE prosjekterende og utførende. Og den gjelder også alle type bygg, uavhengig av om det er næringsbygg, leilighetsbygg eller privatboliger.
I TEK står det også presisert at installasjonen skal tilrettelegges for fremtidig vedlikehold og være lett utskiftbare.
Men hva menes med «lett utskiftbart»?
- Jo, det er en synlig installasjon eller en installasjon plassert bak en luke i en størrelse som muliggjør tilgang, reparasjon eller utskifting. Det presiseres at det ikke skal være behov for flere håndverkgrupper for å åpne og tilbakestille tilgangen til installasjonen.
- Må spørre seg: Hvor legges det opp til at dette finnes i en leilighet i dag? Skal døren/luken være på badet eller i gangen. Og hvem har ansvaret for at den blir tegnet inn?
TEK sier også at lekkasjen skal oppdages enkelt og ikke føre til skade på installasjoner eller bygningsdeler.
Vannskadesikre installasjoner er vannledninger som er prosjektert og utført med spesiell vekt på å hindre at det oppstår vannskader. De kjennetegnes ved at de har lang levetid, er lett utskiftbare og at det legges til rette for enkel betjening, ettersyn og vedlikehold.
Vannskadesikre installasjonsmetoder kan være:
* åpnet rørsystem i rom med vanntett golv og sluk
* plassering av rør i skap eller innredning, men slik at lekkasjen synliggjøres og stoppes
* plassering av rør i sjakt eller innkassing, men slik at lekkasjen synliggjøres og stoppes
* rør-i-rør-system når rør legges skjult i vegg/tak eller i systemhimling, og legges med fordelesystem i vanntett skap med avløp til våtromsgolv.
Sjakten faller mellom alle stoler
Selv om det valgte eksempelet ble en svært kostbar affære, skjer de største og mest kostbare skadene i leilighetsbygg og næringsbygg.
- Problemet er at dimensjonene på føringsrørene oppover i etasjene er for store i hovedgatene til å kunne gjøre dem vannskadesikre i seg selv. Inne i selve leiligheten klarer man derimot å tilfredsstille kravene til vannsikkerhet ikke minst fordi det benyttes rør-i-rør.
Vedlikehold ved disse føringsrørene oppover i bygningene er en utfordring, fordi disse legges i lukket sjakt.
- Det vi ser som et stort problem, er disse rørsjaktene som egentlig faller i mellom alle stoler. Det er ikke en vanninstallasjon, men en del av bygningskroppen. Det er ikke i strid med TEK å legge rør i sjakt, men poenget med å lage sjakter er jo å fange opp og lede vann ut av bygningen gjennom sjakt og innkassing.
- Når disse sjaktene og innkassingene består av gips og i tillegg leder vann inn i etasjene med duk i etasjeskillerne, mener vi at rørsjaktene ikke er hensiktsmessige eller i tråd med intensjonen i TEK.
Når rørsjakter ikke er tilgjengelige, er det heller ikke utskiftbart og heller ikke tilgjengelig for vedlikehold. Og problemet er ofte at arkitektene setter av for liten plass til sjakter og tekniske installasjoner. I disse sjaktene ligger ofte all ventilasjon også, og ligger ofte så tett sammen at det ikke er plass til å komme til om du skal skifte noe eller kontrollere.
- Sjakten er ikke en vanninstallasjon i forhold til TEK, og det er ikke krav om at den skal være vannsikker. Rørene inne er for store til å være rør-i-rør og vannskadesikre, og det er for liten plass i sjakten til prosjekterende og utførende til å finne gode løsninger, oppsummerer hun.
Hun påpeker også at disse føringsrørene bygges i bygningene i 2021 på samme måte som i TEK 97, for det finnes ikke vannskadesikre produkter i så stor skala og man har ikke byggtekniske løsninger.
Arkitektens rolle
Hvor ligger arkitektens ansvar i rådgiverrollen? Det var naturlig nok et vesentlig tema i innlegget til Gjensidige-advokaten.
- Arkitekten er i de fleste prosjekter oppdragsgivers viktigste rådgiver og blir ofte kontrahert som en av de første. Vellykkede prosjekter kan i stor grad føres tilbake til godt samarbeid mellom oppdragsgiver, arkitekt, rådgivere og andre aktører.
Hun viser til hva avtalen/kontrakten (NS8401) som arkitekten inngår, sier:
Punkt 7.4 oppdragets utførelse
Den prosjekterende skal dra omsorg for oppdragsgivers interesser og utføre oppdraget i samsvar med kontrakten og faglig god standard, herunder i rimelig utstrekning vurdere og påpeke for oppdragsgiver alternative løsninger på de spørsmål som behandles i de enkelte faser.
Punkt 7.6: Samarbeid med andre
Innenfor oppdragets ramme skal den prosjekterende samarbeide med andre prosjekterende, rådgivere, entreprenører og leverandører, og utføre sitt oppdrag slik at det er faglig og framdriftsmessig tilpasset nevntes arbeid.
- 7.4 er det som kalles omsorgsansvar. Det har blitt en sak for domstolene i flere tilfeller, hvor de sitter med store aktører som er profesjonelle byggherrer. Men fortsatt er det arkitekten og rådgiver som skal dra omsorg og varsler, og som skal si at dette ikke er bra. Selv om det er synlig for byggherre selv at løsningene ikke nødvendigvis er så gode, må det finnes skriftlige bevis for at arkitekten har sagt fra at dette ikke er en bra løsning, sier hun.
Hun viser også til Punkt 13, som sier at det foreligger prosjekteringsfeil når oppdraget ikke er utført i samsvar med kontrakten og dette skyldes at kravet til forsvarlig handlemåte eller aktsomhet ikke er overholdt. Dermed kan man komme i erstatningsansvar.
Hvordan løser vi det?
Hvordan løser vi så dette? Spør hun til sist.
- Må det løses via forskrifter? Altså må det lovendringer til og enda klarere presiseres at dette skal prioriteres i et bygg?
- Må det løses via nye, vannskadesikre produkter?
Den løsningen vi har nå, med alarmsensorer, er hun usikker på.
- Jeg ser at bøttekott plutselig er blitt vannrom med rør-rør-skap uten sluk, hvor det er satt en alarm på golvet som skal si ifra om det er noe galt. Da er det mye som skal på plass, mye kontroller og som stiller store krav til byggeier.
- Eller kan dette løses via ARK og RIV i samarbeid? Vellykkede prosjekter kan i stor grad føres tilbake til godt samarbeid mellom oppdragsgiver, arkitekt, rådgivere og andre aktører, sier hun, og håper at økt fokus på bærekraft skal bidra til å ta vannskader på alvor.
- For det er i hvert fall ikke bærekraftig, understreker hun.
- Vi har forskrift som regulerer hvordan bygg skal utføres for å hindre vannlekkasjer og oppdage dem raskt. Men hvordan løses dette i leiligheter i dag, spør hun og viser til statistikken over vannskader i Norge.
Det er ikke veldig hyggelig lesing!
- I tallene bare for private bygninger og leiligheter, snakker vi om ca. 90.000 vannskader i året. Ser vi på årsakene, er det slitasje og elde, samt håndverkerfeil som er de største bidragsyterne til vannskader, forteller hun.
Typiske prosjekteringsfeil
Hva er typiske prosjekteringsfeil relatert til vannskadesikkerhet? Og hvem er ansvarlig?
Leivestad Ekker henter fram følgende reelle eksempel, som førte til store vannskader: Byggherren sender ut tilbud på et prosjekt, der arkitekttegninger foreligger. Totalentreprenør får tilslaget og innhenter underentreprenører. Leilighetsbygget er tegnet med sjakter for vann og ventilasjon. Rådgivende ingeniør vann (RIV) må forholde seg til arkitekten sine plantegninger og rørelegger er utførende på VVS og må forholde seg til RIVs tegninger.
Rørlegger ser i konkurransegrunnlaget at sjakter er uten inspeksjonsluker, som strider mot rørleggerforskriftene og TEK, men føler at det foreligger et «take it or leave it» fra totalentreprenøren.
RIV ser også at sjakter uten inspeksjonsluker ikke er optimalt med hensyn til tilsyn og skade, men føler også at det må aksepteres for å få jobben, for man ønsker ikke å bygge større eller endre for å få plass til stygge inspeksjonsluker på bygningskonstruksjonen.
Byggherren har krav på at bygget er i henhold til lover og forskrifter, og arkitekt forholder seg til at byggherre og totalentreprenør ikke vil betale for sjakt med inspeksjonsluker eller tekniske rom.
I dette tilfellet er bygget modulbasert, det vil si at hver etasje kommer ferdig og heises på plass.
Kostbar lekkasje
Et par måneder etter overtakelse lyser det rødt på vann i sjakt, grunnet sensor - men det er ingen som kontrollerer det. Og når man oppdager fuktmerker i tak, så man vet ikke i hvilken etasje lekkasjen har oppstått, i og med at det ikke er inspeksjonsluker.
Det viser seg at avløpet har gått fra hverandre i skjøten på et baderomskabin i sjette etasje. Resultatet er at forurenset vann har rent ned langs sjakten og langs gipsvegger i seks etasjer. For å komme til, må man velge å rive seks bad eller seks kjøkken. Alle installasjoner må vaskes og tørkes, og all gips må tørkes. Mellom etasjene ligger det en duk, som førte vannet utover i takkonstruksjonene, og himlinger i alle etasjer må byttes ut. Beboerne måtte flytte ut fordi kjøkkenene måtte rives, og når brannmur som gipsveggene er - brytes, må man leie inn brannvakt døgnet rundt.
Mulig årsak til at avløpet går fra hverandre, er enten rørleggerfeil, produktfeil eller annen, ukjent feil, eksempelvis at man har fått en skade i forbindelse med montering.
Er dette et resultat av rørleggers uaktsomhet, er det rørleggeren som får regningen. Dersom det er en ukjent årsak, er det trolig totalentreprenørens ansvar fordi det er en mangel, og dersom det skjer eller oppdages fem år etter overtagelsen, er det bygningsforsikringen.
Men byggherren og forsikringsselskap vil helt sikkert sende kravet videre til totalentreprenør, som vil sende det til underentreprenør som er rørleggeren.
Rettslig erstatningansvar
Totalentreprenør må i utgangspunktet rette opp skaden i henhold til gjeldende standard og inngåtte avtaler. Det er også Totalentreprenøren som må dokumentere at skaden eventuelt skyldes uaktsomhet hos underentreprenøren dersom de ønsker at kravet skal rettes dit.
Kravet mot underentreprenør reguleres herfra av alminnelig erstatningsrett, og det må da foreligge et ansvarsgrunnlag, det vil da være at det er brudd på avtalen ved at det foreligger en mangel. Og at denne mangelen er uaktsom, det er skade på annet enn rørleggers leveranse.
Hvem sitter igjen med ansvaret i saken som ble nevnt? Rørleggeren anfører at det er greit nok at han ikke skrudde koplingen godt nok til i 6. etasje, men det var jo ikke prosjektert vannskadesikkert. Og det ble ikke oppdaget raskt. Det var ikke bygget for å unngå bygningsskader og det ble en kjempeomfattende skade nettopp fordi det tok så lang tid før det ble oppdaget.
- Det ble veldig dyrt å rive seks kjøkken, flytte alle beboere til hotell og ha et vaktselskap gående der. En slik skade blir fort 8-9 millioner kroner, men kan bygge mange vannskadesikre sjakter for den prisen, kommenterer hun.
Urettferdig for rørlegger?
- Som jurist er jeg enig med rørlegger at det er urettferdig at alle kostnader likevel ender der i disse sakene. Men rørlegger visste at det ikke var i henhold til TEK, men utførte det likevel. Og med det har han overtatt all risiko fra de prosjekterende.
Hun viser til paragraf 15-5 i TEK, som omhandler innvendig vann- og avløpsinstallasjoner. Installasjoner skal:
* tilrettelegges for framtidig vedlikehold og være lett utskiftbare
* tåle indre og ytre belastninger og kjemiske påvirkninger
* sikres mot frostskader
* ha tilstrekkelig tetthet mot lekkasjer. Lekkasjer skal kunne oppdages enkelt og ikke føre til skader på installasjoner og bygningsdeler.
* det skal være tilfredsstillende avstengingsmulighet med stoppekran som er lett tilgjengelig og merket.
- Det er litt forskjell på når man utfører noe på sprinkelanlegg, som er så teknisk og utfordrende, da kan man si at man må følge tegningene fordi dette er for spesialisert. I slike tilfeller har man ikke overtatt risikoen for prosjekteringsfeil. Men å bygge rør i sjakt uten inspeksjonsluker og alt er klamret inn, der vil man ikke bli hørt med at «dette visste jeg ikke».
- I dette tilfellet var ytelsen til rørlegger mangelfull og feil tilkopling var også uaktsomt, da er det vanskelig å sende regningen til andre.
Hun legger til at ansvar for rørlegger kan begrenses dersom lekkasjens omfang skyldes forhold på totalentreprenørens side, eksempelvis at sjakten ikke er bygget i henhold til for eksempel TEK.
Alle er bundet av TEK
Hva slags lovverk må bygninger følge? Vi har plan- og bygningsloven med TEK, budstadoppføringsloven og det store spørsmålet er ; Hvem er bundet av TEK, spør hun retorisk i innlegget på kurset.
- Svaret er ALLE prosjekterende og utførende. Og den gjelder også alle type bygg, uavhengig av om det er næringsbygg, leilighetsbygg eller privatboliger.
I TEK står det også presisert at installasjonen skal tilrettelegges for fremtidig vedlikehold og være lett utskiftbare.
Men hva menes med «lett utskiftbart»?
- Jo, det er en synlig installasjon eller en installasjon plassert bak en luke i en størrelse som muliggjør tilgang, reparasjon eller utskifting. Det presiseres at det ikke skal være behov for flere håndverkgrupper for å åpne og tilbakestille tilgangen til installasjonen.
- Må spørre seg: Hvor legges det opp til at dette finnes i en leilighet i dag? Skal døren/luken være på badet eller i gangen. Og hvem har ansvaret for at den blir tegnet inn?
TEK sier også at lekkasjen skal oppdages enkelt og ikke føre til skade på installasjoner eller bygningsdeler.
Vannskadesikre installasjoner er vannledninger som er prosjektert og utført med spesiell vekt på å hindre at det oppstår vannskader. De kjennetegnes ved at de har lang levetid, er lett utskiftbare og at det legges til rette for enkel betjening, ettersyn og vedlikehold.
Vannskadesikre installasjonsmetoder kan være:
* åpnet rørsystem i rom med vanntett golv og sluk
* plassering av rør i skap eller innredning, men slik at lekkasjen synliggjøres og stoppes
* plassering av rør i sjakt eller innkassing, men slik at lekkasjen synliggjøres og stoppes
* rør-i-rør-system når rør legges skjult i vegg/tak eller i systemhimling, og legges med fordelesystem i vanntett skap med avløp til våtromsgolv.
Sjakten faller mellom alle stoler
Selv om det valgte eksempelet ble en svært kostbar affære, skjer de største og mest kostbare skadene i leilighetsbygg og næringsbygg.
- Problemet er at dimensjonene på føringsrørene oppover i etasjene er for store i hovedgatene til å kunne gjøre dem vannskadesikre i seg selv. Inne i selve leiligheten klarer man derimot å tilfredsstille kravene til vannsikkerhet ikke minst fordi det benyttes rør-i-rør.
Vedlikehold ved disse føringsrørene oppover i bygningene er en utfordring, fordi disse legges i lukket sjakt.
- Det vi ser som et stort problem, er disse rørsjaktene som egentlig faller i mellom alle stoler. Det er ikke en vanninstallasjon, men en del av bygningskroppen. Det er ikke i strid med TEK å legge rør i sjakt, men poenget med å lage sjakter er jo å fange opp og lede vann ut av bygningen gjennom sjakt og innkassing.
- Når disse sjaktene og innkassingene består av gips og i tillegg leder vann inn i etasjene med duk i etasjeskillerne, mener vi at rørsjaktene ikke er hensiktsmessige eller i tråd med intensjonen i TEK.
Når rørsjakter ikke er tilgjengelige, er det heller ikke utskiftbart og heller ikke tilgjengelig for vedlikehold. Og problemet er ofte at arkitektene setter av for liten plass til sjakter og tekniske installasjoner. I disse sjaktene ligger ofte all ventilasjon også, og ligger ofte så tett sammen at det ikke er plass til å komme til om du skal skifte noe eller kontrollere.
- Sjakten er ikke en vanninstallasjon i forhold til TEK, og det er ikke krav om at den skal være vannsikker. Rørene inne er for store til å være rør-i-rør og vannskadesikre, og det er for liten plass i sjakten til prosjekterende og utførende til å finne gode løsninger, oppsummerer hun.
Hun påpeker også at disse føringsrørene bygges i bygningene i 2021 på samme måte som i TEK 97, for det finnes ikke vannskadesikre produkter i så stor skala og man har ikke byggtekniske løsninger.
Arkitektens rolle
Hvor ligger arkitektens ansvar i rådgiverrollen? Det var naturlig nok et vesentlig tema i innlegget til Gjensidige-advokaten.
- Arkitekten er i de fleste prosjekter oppdragsgivers viktigste rådgiver og blir ofte kontrahert som en av de første. Vellykkede prosjekter kan i stor grad føres tilbake til godt samarbeid mellom oppdragsgiver, arkitekt, rådgivere og andre aktører.
Hun viser til hva avtalen/kontrakten (NS8401) som arkitekten inngår, sier:
Punkt 7.4 oppdragets utførelse
Den prosjekterende skal dra omsorg for oppdragsgivers interesser og utføre oppdraget i samsvar med kontrakten og faglig god standard, herunder i rimelig utstrekning vurdere og påpeke for oppdragsgiver alternative løsninger på de spørsmål som behandles i de enkelte faser.
Punkt 7.6: Samarbeid med andre
Innenfor oppdragets ramme skal den prosjekterende samarbeide med andre prosjekterende, rådgivere, entreprenører og leverandører, og utføre sitt oppdrag slik at det er faglig og framdriftsmessig tilpasset nevntes arbeid.
- 7.4 er det som kalles omsorgsansvar. Det har blitt en sak for domstolene i flere tilfeller, hvor de sitter med store aktører som er profesjonelle byggherrer. Men fortsatt er det arkitekten og rådgiver som skal dra omsorg og varsler, og som skal si at dette ikke er bra. Selv om det er synlig for byggherre selv at løsningene ikke nødvendigvis er så gode, må det finnes skriftlige bevis for at arkitekten har sagt fra at dette ikke er en bra løsning, sier hun.
Hun viser også til Punkt 13, som sier at det foreligger prosjekteringsfeil når oppdraget ikke er utført i samsvar med kontrakten og dette skyldes at kravet til forsvarlig handlemåte eller aktsomhet ikke er overholdt. Dermed kan man komme i erstatningsansvar.
Hvordan løser vi det?
Hvordan løser vi så dette? Spør hun til sist.
- Må det løses via forskrifter? Altså må det lovendringer til og enda klarere presiseres at dette skal prioriteres i et bygg?
- Må det løses via nye, vannskadesikre produkter?
Den løsningen vi har nå, med alarmsensorer, er hun usikker på.
- Jeg ser at bøttekott plutselig er blitt vannrom med rør-rør-skap uten sluk, hvor det er satt en alarm på golvet som skal si ifra om det er noe galt. Da er det mye som skal på plass, mye kontroller og som stiller store krav til byggeier.
- Eller kan dette løses via ARK og RIV i samarbeid? Vellykkede prosjekter kan i stor grad føres tilbake til godt samarbeid mellom oppdragsgiver, arkitekt, rådgivere og andre aktører, sier hun, og håper at økt fokus på bærekraft skal bidra til å ta vannskader på alvor.
- For det er i hvert fall ikke bærekraftig, understreker hun.
