Skyvedører gir flere fuktskader

Her skal de se på hvordan montering og innfesting av isolasjon og skyvedør kan forbedres for å unngå byggskader i framtida. I løpet av to hektiske dager i laboratoriet fikk leverandørene prøvd regntettheten for to ulike tetteløsninger for monteringsfugen mellom vegg og skyvedør.

—Å legge til rette slik at både studenter, leverandører, husbyggere og forskere kan møtes og diskutere og jobbe med praktiske problemstillinger, er noe av det morsomste med slike prosjekter og med å jobbe i SINTEF. Felles problemløsning er veldig nyttig og lærerikt for de som er involvert, forteller forskningsleder Lars Gullbrekken i SINTEF.

Husene som bygges i dag, kommer til å bli utsatt for mer regn, sol og vind i løpet av sin levetid enn vi har vært vant til. Endringene vil ramme hele landet og vil forsterke de store geografiske forskjellene i påkjenning som vi har i dag. Det betyr at byggenæringen må utvikle produkter i dag som skal tåle økt påkjenning i løpet av levetida.

Når Norgeshus kjøper produkter fra sine leverandører, er de avhengige av at produktene fungerer i samspill. Det sikrer de ved å samarbeide om produktutvikling og monteringsforbedringer.

—Å få testet ut ulike løsninger i forskningsprosjekt forsterker det gode samarbeidet vi allerede har med våre leverandører, forteller teknisk sjef i Norgeshus, Snorre Bjørkum. Når vi jobber sammen, får vi en unik forståelse for hverandres problemstillinger, og det fører til bedre produkter og sikrere løsninger.

Isola er en av leverandørene til Norgeshus, og de har samarbeidet med SINTEF siden 90-tallet.

—Anvisninger i Byggforskserien er verdens beste oppslagsverk, forteller Jørgen Young fra Isola. Han er opptatt av at samarbeidsformen de har med husprodusent, forskere og studenter gjør at sluttbrukerne kan være trygge på at produktet de kjøper holder den kvaliteten de ønsker.

Forsøkene er gjennomført som en del av et fireårig innovasjonsprosjekt for bedre klimatilpasning av boliger (Verktøykasse for klimatilpasning av boliger) som er finansiert av Forskningsrådet. Norgeshus er prosjekteier og Isola og NorDan er to av partnerne i prosjektet som har flere problemstillinger som skal løses i løpet av prosjektperioden. Ett av målene å utvikle produkter og løsninger som oppfyller TEK17-kravene til klimatilpasning, og dokumentere dem for miljøsertifisering.

Slike langvarige forskningsprosjekter gjør at Norgeshus kan ta med produkter fra eksterne leverandører og teste dem over tid i laboratoriene til SINTEF. Her kan de teste hvordan de ulike løsningene fungerer sammen, og leverandørene kan gjøre små endringer i sine produkter. Snorre Bjørkum er opptatt av at slike samarbeid gir raskere innovasjoner.

—Vi har med både leverandører og egne byggmestre inn i laboratoriet slik at leverandørene får sett hvordan produktene kan forbedres og vi kan vurdere den komplette løsningen, forteller han. Norgeshus har erfart at det ofte er små detaljer som skal endres for å unngå store skader. —Labforsøk gir nyttig informasjon, og gjennom diskusjoner med SINTEF og NTNU finner vi forbedrede løsninger som vi ofte tester ut på byggeplassen.

SINTEF har fullskala laboratorier hvor de kan teste ulike byggprodukters bestandighet under ekstreme forhold. Her kan produsentene ta sine produkter med fra prøving og testing til utvikling som kan ende opp med Teknisk Godkjenning som gir produsent og forbruker økt sikkerhet.

—Når vi gir produkter Teknisk Godkjenning, skal kundene være sikre på at de har kjøpt et produkt med høy kvalitet og varighet som tilfredsstiller krav og forskrifter, forteller laboratoriesjef Einar Bergheim i SINTEF.

Et annet fortrinn med å drive produktutvikling i et forskningsprosjekt, er at studenter får mulighet til å fordype seg i problemstillinger over lengre perioder. Tore Kvande fra NTNU har lang erfaring med å lose studenter gjennom praktiske forsøk. Det er NTNU og SINTEF i fellesskap som finner prosjekter som kan ha nytte av å få studenter som kan gjøre dedikerte studier over lengre tid.

–Når vi får med studentoppgaver i forskningsprosjektene, får vi mye mer tid i laboratoriet og vi kan fordype oss i problemstillinger som ville vært vanskelig å ta tak i for produsentene og SINTEF, sier han.

I dette prosjektet har studentene sett på tettingen under skyvedørene og vurdert fugemassene som brukes i montering.

Byggingeniørstudentene er ettertraktet arbeidskraft og flere blir rekruttert allerede før de begynner på det siste semesteret. De aller fleste studentene begynner i rådgivningsfirma, mens noen går til produsenter eller fortsetter med forsking. Torill Raugstad er en av masterstudentene som deltar i prosjektet, hun tror den praktiske erfaringen de får ved NTNU er avgjørende for attraktiviteten.

—Å prøve teorien i praksis gir oss en skikkelig realitetssjekk. Det er ikke bare å google seg fram til hva som fungerer, og når vi tester ulike løsninger i lab får vi en mye bedre forståelse, forteller hun.

Hun er sikker på at de praktiske erfaringene hun har fått i studiet vil gjøre henne til en bedre rådgiver når hun begynner i jobb når masteroppgaven er levert.