Behovsstyring av luftmengder

Publisert 13. september 2007

Behovsstyrt ventilasjon er et stadig mer vanlig begrep i VVS-bransjen, men hva er det egentlig?

Behovsstyrt ventilasjon betyr rett og slett at man ventilerer etter behov. En forutsetning for en slik regulering er at man kan registrere behovet for frisk luft. Registrering av karbondioksyd (CO2) fra menneskers utånding er den beste måten å løse dette på.

Denne artikkelen er over 7 år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

CO₂-sensoren registrerer antall CO₂-partikler i luften ved hjelp av infrarødt lys. Måleenheten for dette er PPM, det vil si parts per million.

Jo flere personer i rommet, desto raskere stiger CO₂-konsentrasjonen dersom luftmengden er konstant. Ut fra belastningen i rommet sendes det signaler til VAV-spjeld som styrer lufttilførselen til rommet. Jo høyere CO₂-konsentrasjonen er, desto tyngre oppleves luften. Etter litt tid blir resultatet for lite oksygen til hjernen. Da føles også hodet gradvis tyngre.

Reduserer energikostnadene

Når vi nå kan regulere luftmengden til hvert enkelt rom ut fra belastningen i rommet, skjønner man at dette er en fornuftig løsning i klasserom og andre lokaler med stor variasjon i bruksmønsteret. Friskluftmengden som tilføres rommet er til enhver tid tilpasset antall personer i rommet.

Med CO₂-basert styring bruker man energi etter behov. Flere undersøkelser bekrefter at behovsstyrt ventilasjon reduserer energikostnadene med over 50%.

Slik styring egner seg best på steder med mange mennesker og variert bruk. Møterom, klasserom og kantiner er bare noen eksempler.

Som leverandør av styringskomponenter til bruk i ventilasjonssystemer, får jeg ofte beskrivelser og anbudspapirer i hånden. Vi kan vel ikke forvente at alle beskrivelser skal være like gode, men noen elementære ting må en rådgiver ha klart for seg: Friskluftsmengder kan ikke styres etter romtemperatur !

Selv i store og moderne bygg beskriver enkelte rådgivere fremdeles at friskluftsmengdene skal styres etter romtemperatur. Det investeres i gode VAV-systemer, og målet er å redusere driftsutgiftene samtidig som man skal opprettholde et godt inneklima.

Ved styring etter kun temperatur, kan de aktuelle rommene få tilført minimum luftmengde selv ved full belastning. Dette vil riktignok være med på å redusere driftsutgiftene, men hva med inneklimaet ? En temperaturregulator skal benyttes til å regulere temperaturen i rommet, altså varme og kjøling, men romtemperaturen forteller ikke noe om luftkvaliteten.

Styre luftmengdene

Dersom man ønsker å behovstyre luftmengdene og ivareta et godt inneklima, må man styre luftmengdene etter CO₂- nivå og temperatur. Det benyttes også VAV i mindre rom som f.eks celle kontorer og lignende. I slike rom vil det normalt være lønnsomt å benytte en rimeligere regulering. Da kan man bruke en bevegelsesmelder til å veksle mellom to luftmengder. Dette er ikke behovsstyring, men det ivaretar kravet til friskluft.

De fleste produsenter av luftfordelingsutstyr har i de siste årene lagt ned betydelige resurser i utvikling av VAV. Utstyret er nå blitt meget bra, og kompetansen er også til stede. Vi kan nå å konstruere gode VAV-anlegg, som styres etter riktige parametere. Det er for øvrig en forutsetning at tilgjengelig kompetanse blir benyttet. De rådgiverne og entreprenørene som aktivt bruker kompetansen som finnes hos utstyrsleverandører, ved beskrivelser av nye anlegg, vil være de som tilegner seg best kunnskap, og de vil få et forsprang i prosessen med utvikling av driftsøkonomiske og klimatekniske riktige anlegg.

Jeg håper VVS-bransjen følger med i utviklingen, og slutter å levere anlegg hvor friskluftsmengder reguleres etter samme parameter som radiatorer og kjøletak!