– I utgangspunktet er vi et selskap som leverer energi til kunder på langsiktige kontrakter. Det innebærer å utvikle, bygge og drifte energianlegg som leverer varme til kundene. Iden første varianten er det vi som eier anlegget og drifter det med langsiktige kontrakter og i den andre varianten leverer vi et anlegg til kunden med service og oppfølging, men da er det kunden selv som eier og sørger for levert varme, sier Thor Erik Musæus, daglig leder i GTML Energy.
Selskapet besitter kompetanse innen geologi, boring, energiuttak, og etablering av varmesentraler.
Samler en fragmentert leveranse
Musæus forteller at selskapet tar totalansvaret fra prosjektering til idriftsettelse av anleggene.
– Enkelte større byggherrer forteller at når de bygger en ny bolig med bergvarme er det mange aktører å forholde seg til. En leverandør borer brønnene og installerer kollektor, en annen setter opp varmesentralen, rørleggere leverer VVS, en elektriker leverer på strømsiden, mens andre graver nødvendige grøfter. Det resulterer ofte i at ingen har totalansvaret eller forstår hele løsningen. Og om det skulle skje noe galt er det ingen som tar ansvaret og byggherre må selv finne ut hvem som skal gjøre hva.
Det å ta det helhetlige ansvaret for anleggene er derfor et viktig element i selskapets konsept.
– Hvis noen kommer til oss og sier at jeg trenger en energileveranse til et prosjekt, for eksempel et borettslag med 200 leiligheter, så ordner vi det. Da beregner vi energibehovet, hvor mange brønner man trenger, hvilken dybde geologien tillater der man jobber, hva som er riktig dimensjonering på brønnene, både med tanke på dybde og hvor mye energi man kan ta ut, samt bestemmer kollektortyper, valg av rør inn til bygningen og videre til varmesentralen. Vårt arbeid stopper med leveranse av varme fra varmesentralen og ut til brukeren. Det er ikke mange som har denne type leveranse i dag, sier han.
Totalentreprenør og energiselskap
Musæus forteller at selskapet både er totalentreprenør og eier av anleggene, noe som på mange måter gjør de til et energiselskap.
– Vi leverer komplette anlegg for bergvarme og borer ofte dypere enn det mange andre gjør. Ansatte hos oss har vært med på å bore de dypeste energibrønnene i Norge og var med på å etablere to brønner på 1500 meter som leverer varme til dekket til rusegropa på flyplassen på Gardermoen. Vi har også erfaring fra olje og gassindustrien som har en annen praksis for prosjekt gjennomføring enn byggebransjen. Byggebransjen er blitt flinkere på gjennomføring, men vi ser fortsatt at bransjen er mer fragmentert enn oljeindustrien, sier han.
Flere prosjekter
Selskapet ble etablert i 2019, men har ansatte med flere års erfaring fra olje- og gassindustrien og andre større prosjekter innen geotermisk varme.
– Vi har brukt litt tid på bygge oss opp, men har allerede i dag bygget et anlegg med fire brønner på nesten 500 meter til 30 leiligheter på Klokkerlia i Hole Kommune hvor vi har jobbet sammen med lokale entreprenører. Anlegget er nå overlevert til kunden som i dette tilfellet eier anlegget. Vi har også levert varme til et sameie på Furuset som skal være komplett i april. Dette er 50 brønner ned mot 300 meter. Her er det vi som eier anlegget og leverer varme til bygget. I dette prosjektet har vi jobbet sammen med Båsum Boring på boresiden og Dråpe Entreprenør på varmesentralsiden. Vi er også i gang med leveranser på undervarme til tre idrettsanlegg, hvor anleggene skal erstatte oppvarming med propan.
– I løpet av årene har vi også jobbet med konseptuelle energiutredninger, blant annet geotermisk energi som varmekilde til hele fjernvarmesystemet i Longyearbyen. Kullkraftverket ble lagt ned i fjor sommer og vi jobber nå med å finne en fornybar energileveranse for hele samfunnet der opp, sier han.
Gir opp til 70 prosent energibesparelse
Han forteller at bergvarme er en lokal løsning som er godt alternativ til fjernvarme.
– I dag har mange bygg vannbåren varme, enten i form av gulvvarme eller radiatorer. Vi er litt avhengig av geologien med tanke på overdekning og hvor langt det er ned til fast fjell, men dette er i utgangspunktet anlegg som kan etableres hvor som helst. Anlegget på Gardermoen ble boret i morenemasse på 70 meter før vi traff fjell og kunne bore videre ned til 1500 meter. Det vil påvirke kostnadene, men prisene vil allikevel være på et konkurransedyktig nivå.
– Om du ser på anlegget på Furuset hadde det et sentralt varmeanlegg. Borettslag består ofte av flere boliger som har et varmeanlegg som fordeles til leilighetene. På Furuset slet de med et gammelt varmeanlegg med elektrisk kjel. En el-kjel krever en 1 kWh inn på kjelen og gir 1 kWh varme tilbake. Med en væske-vann-varmepumpe får man tilbake opptil 4 kWh varme ut fra 1 kWh strøm inn, avhengig av COP. Det gir store energibesparelser.
– Siden man tar varme lokalt lager man et isolert varmeanlegg som vare opp til 100 år. Om man drifter varmeanlegget korrekt kan det gi varme i overskuelig fremtid, selv med komponenter i energisentralen med levetid på omtrent 25 år. Om man kjører 1 kWh inn på en varmepumpe vil denne levere opptil fire ganger mer varme ut, og man kan spare opptil 70 prosent strøm sammenlignet med elektrisk oppvarming. Dette har mye å si for energieffektiviseringen i Norge og kan frigjøre elektrisitet til andre formål, sier han.
Artikkelen fortsetter under bildet:
Stort potensial
Han peker på at Norge i dag bruker omtrent 50 terrawatt timer med strøm til lavtemperatur oppvarming til bygninger.
– Om vi hadde brukt bergvarme for å dekke den mengden varme ville vi frigjøre rundt 33 TWh strøm. Det er fryktelig mye strøm og fem eller seks ganger så mye som havvind-prosjektene som nå planlegges. Man kan gjennom målrettet satsningen på bergvarme bygge en kapasitet på 10 TWh i løpet av 8 til 10 år.
– Dette er et veldig stor potensiale fra en moden teknologi som fungerer veldig godt fra dag en, sier han.
Samarbeider med andre aktører
Selskapet har avtaler med både lokale og nasjonale leverandører og aktører i bransjen.
– Vi har funnet gode leverandører på varmepumper og boring,og har godt samarbeid med underleverandører. Samarbeidet vil variere fra sted til sted, men det er åpenbart best å jobbe med lokale aktører.
Hvordan er løsningene mottatt i markedet og hvordan tror du markedet vil utvikles?
– Mottakelsen har vært veldig bra. Selv om det er lange beslutningsprosesser i denne bransjen, opplever vi at alle er positive til denne type varmeløsning. Både politisk og ellers i energidebatten er det for lite fokus på energibrønner. Vi skulle gjerne hatt bergvarme høyere på agendaen fordi potensialet er veldig stort og er en lokal fornybar energi som ikke plager noen. Samtidig vet vi at anleggene leverer en langsiktig og forutsigbar energileveranse på konkurransedyktige betingelser, avslutter Musæus.
