Grønn VVS fortjener en faglig debatt - da trenger vi et dokumentert faktagrunnlag

Dette innlegget er skrevet av Ruben Skjønhaug, produktsjef energi / sprinkler i Armaturjonsson AS, og er et tilsvar på artikkelen:
 

Les: – «Grønn VVS» ser ikke konsekvensene, og tegner et unyansert bilde av fakta - VVSforum

 

Utfordringen er at noen av påstandene ikke er tilstrekkelig dokumentert til å kunne brukes som grunnlag for generelle konklusjoner om plast, stål eller sprinkleranlegg.
 

Debatten bør derfor skille tydelig mellom dokumenterte funn, faglige vurderinger og erfaringer fra enkeltanlegg.

Et sentralt budskap i kritikken er at Grønn VVS fremstiller stål som en løsning på vei ut og plast som fremtidens materiale.

Når man leser prosjektmaterialet, finner man et mer sammensatt bilde. Målet med Grønn VVS har vært å utvikle kunnskap og metoder som kan redusere miljøbelastningen fra VVS installasjoner uten at funksjonen til anleggene blir dårligere. Veilederen bruker et beslutningshierarki der tidlig planlegging, ombruk, konseptvalg og systemutforming vurderes før konkret materialvalg. [multiconsult.no]

Les også: En veileder til kutt i utslipp for VVS-installasjoner i bygg
 

Pål Larsen Holm i Prevent System, påpeker i sitt tilsvar at kritikken ser ut til å blande sammen ulike deler av prosjektet. Artikkelen om plast og metall gjelder rør til varme, kjøling, forbruksvann og avløp. Slokkeanlegg er undersøkt i en egen studie. Der er begge sprinkleralternativene prosjektert med svarte stålrør, mens vanntåkealternativene er prosjektert med syrefaste stålrør. Plast inngår ikke som hovedvariabel i denne sammenligningen.

Les også:  Helhet handler om mer enn plast versus stål

Dette er et viktig skille. Kritikken må ta utgangspunkt i det den enkelte studien faktisk undersøker.
 

Grønn VVS har også klare begrensninger. Veilederen legger hovedvekten på klimagassutslipp knyttet til materialer og bygger på tilgjengelige miljødata. Resultatene påvirkes av valgte produkter, dimensjoner, levetider og systemgrenser. Prosjektgruppen beskriver selv veilederen som et grunnlag for videre arbeid, ikke som et endelig svar på alle spørsmål om klimagass utfordringer. 

Les også: Grønn VVS ønsker å belyse helheten og oppfordrer til en konstruktiv miljødebatt
 

TommyAsp beskriver et sprinkleranlegg der PP rør skal ha blitt tette som følge av biologisk vekst og korrosjon. Dersom hendelsen er dokumentert, er dette en viktig erfaring som bransjen bør lære av.

Forskningen viser at biofilm kan utvikle seg i vannførende systemer. En fagfellevurdert studie fra 2024 undersøkte biofilm i rør av PPR, rustfritt stål og kobber. Studien fant biofilm i alle de undersøkte materialene, med forskjeller i biomasse og motstand mot klorering. Resultatene viser at rørmaterialet kan påvirke utviklingen, samtidig som bakteriesammensetning og vannmiljø spiller en vesentlig rolle. Studien gjelder tappevannssystemer og dokumenterer ikke tilstopping i sprinkleranlegg. 

En nyere studie av PPR rør i drikkevannssystemer beskriver at biofilm kan påvirke røroverflaten og bidra til frigjøring av partikler og kjemiske forbindelser. Også denne studien gjelder drikkevannssystemer, ikke automatiske slokkeanlegg. Resultatene kan derfor ikke uten videre overføres til norske sprinkleranlegg.

Jeg har ikke funnet en publisert undersøkelse som viser at fullstendig tilstopping av PPR baserte sprinkleranlegg er et utbredt problem i Norge, Norden eller Europa. Det betyr at omfanget foreløpig er ukjent.

For metalliske sprinkleranlegg finnes det dokumentasjon på biologisk påvirket korrosjon. AXA XL beskriver at mikrobiologisk påvirket korrosjon kan føre til lekkasjer og innvendige avleiringer som reduserer kapasiteten i sprinkleranlegg. Dokumentet gjelder særlig jern og stålrør. Det viser at biologiske og kjemiske prosesser må vurderes i flere typer materialer.

Asps observasjon bør derfor undersøkes nærmere. Bransjen trenger opplysninger om anleggets alder, vannkvalitet, drift, temperatur, rørprodukt og installasjonsmetode. Det bør også foreligge analyser av avleiringene og røroverflaten. Først da kan man fastslå årsaken og vurdere om hendelsen har generell betydning.
 

Det er positivt at mulige svakheter i sprinkleranlegg løftes frem, men samtidig er det viktig å skille mellom observasjoner og dokumenterte årsakssammenhenger. I omtalen vises det til spenningskorrosjon som følge av materialoverganger mellom blant annet messing og galvanisert stål. Basert på den beskrevne situasjonen til Asp er det imidlertid vanskelig å forstå grunnlaget for å konkludere med at skadeformen faktisk er spenningskorrosjon. En slik vurdering krever normalt materialtekniske undersøkelser, analyse av skadebildet og vurdering av både miljøpåvirkning og mekaniske spenninger i komponentene. [kompa.no]

Beskrivelsen av materialoverganger mellom messing og galvanisert stål peker i første rekke mot problemstillinger knyttet til metalliske komponenter og deres samspill. Dette kan ikke uten videre brukes som dokumentasjon på at PP-R-systemet er årsaken til skaden.

Skal bransjen lære av slike erfaringer, bør funnene følges opp med materialanalyser, dokumentasjon av vannkvalitet og vurderinger av komponentvalg. Først da kan man identifisere den faktiske feilmekanismen og eventuelt forbedre regelverk, prosjektering eller produktdesign.

De nordiske fagmiljøene har mye å vinne på å dele slike erfaringer på tvers av materialtyper. Kunnskapsløft basert på fakta og dokumentasjon styrker bransjen. Spekulasjoner uten etterfølgende undersøkelser bidrar i liten grad til å løse de utfordringene man ønsker å belyse.
 

Asp sier at EPD ikke viser utslippene fra utvinning av olje og naturgass til plastproduksjon.

Denne beskrivelsen samsvarer ikke med oppbygningen av EPD etter EN 15804. Modul A1 omfatter råvareforsyning, utvinning og prosessering. Modul A2 omfatter transport til produsenten. Modul A3 omfatter produksjon. For et plastprodukt skal belastningen fra råvareforsyningen derfor inngå i produktfasen. 

EPD har likevel begrensninger. Datagrunnlag, antatt levetid, geografisk representativitet og behandling av sluttfasen påvirker resultatene. Produkter må sammenlignes med samme funksjon, like systemgrenser og tilsvarende dokumentasjonsstandard.

EPD er et viktig informasjonsgrunnlag. Det er ikke et bevis på at et produkt alene er bærekraftig.
 

Valget står sjelden mellom plast og stål alene. Bransjen velger komplette systemer som skal levere en bestemt funksjon gjennom mange år.

For tappevann må blant annet vannkvalitet, hygiene, temperatur og levetid vurderes. For varme og kjøling er driftstemperatur, trykk, isolasjon, energibruk og ombyggbarhet sentralt. I sprinkleranlegg kommer brannsikkerhet, hydraulikk, vannforsyning, kontroll og vedlikehold i tillegg.

Grønn VVS gir bransjen et bedre grunnlag for å beregne klimagassutslipp fra tekniske installasjoner. Asps innlegg løfter frem erfaringer og spørsmål som bør undersøkes videre. Neste steg bør være å dokumentere hendelsene og bruke sammenlignbare data på tvers av systemer og materialkvaliteter.

Da kan vi ta bedre valg. Målet må være VVS installasjoner med lavere klimabelastning, god sikkerhet, riktig funksjon og lang levetid.

 

Tommy Asp, Grønn VVS ser ikke konsekvensene og tegner et unyansert bilde av fakta, VVS Forum, 1. september 2026. 
Les den opprinnelige artikkelen
 

Kompa, Hva er spenningskorrosjon og hvordan oppstår det?, publisert 17. juli 2025. 
Hva er spenningskorrosjon og hvordan oppstår det?