Grønn Boks Energy Camp samlet 58 eksperter som i løpet av 48 timer skulle analysere og komme opp med de åtte mest effektive tiltakene for å redusere Norges klimautslipp innen 2020. Det var Energibedriftenes Landsforening (EBL), Enova, Natur og Ungdom, Norges Naturvernforbund og Bellona som stilte opp med en bred samlet kunnskap.

Samtidig viser en undersøkelse at nordmenn er svært positive til vindkraft.

Her er korte utdag fra en samlet rapport på 141 sider. Rapporten er på en pdf-fil og kan hentes her.

Vindkraft
Det er mange prosjekter i dag, noe som kan oppleves som problematisk. Dette kan påvirke entusiasmen for vindkraft da folk tror at landet skal fylles med vindmøller.

Det er en del prosjekt som dessverre ikke er gode og de må ikke lede til at utbygger starter konsesjonssøknaden. Vår ide er: Skille ut de gode frøene før de blir sådd og gi dem gode vekstvilkår.

Vannkraft
Tidlig samråd (før forhåndsmelding) mellom kraftselskap, kommune og interesseorganisasjoner for å oppnå felles mål; mer energi og bedre naturmiljø. Koble bærekraftig merproduksjon i utbygde vassdrag med utfasing av ineffektiv fossilbruk på sokkelen og/eller elektrifisering av transport.

Konseptet nå er aktiv samhandling mot et felles mål om mer energi og mer naturmiljø i allerede utbygde vassdrag. Mer fornybar produksjon skal fase ut svært ineffektiv fossil energibruk.

Forlate den klassiske vassdragskonflikten der mange berørte parter kommer inn etter at ferdige planer er utarbeidet.

Energieffektivisering i norsk industri
Det er dokumentert at det finnes et stort energieffektiviseringspotensial som ikke blir utnyttet – deriblant også bedriftsøkonomisk lønnsomme prosjekter.

Det er også dokumentert at energiledelse bidrar til at lønnsomme energisparetiltak blir identifisert og gjennomført. I løpet av 2009 vil det foreligge en Europeisk standard for energiledelse og det pågår også et arbeid med en internasjonal standard for energiledelse som etter planen vil foreligge i løpet av 2011.

Det er etablert en samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova om prioriterte aktiviteter, men uten fastsatte energisparemål. Landbasert industri har en samlet årlig energibruk på 80TWh og står for ca 25 % av Norges CO2-utslipp. Årlig energikostnad i 2006 var 16 milliarder kroner, og betydelig økte energikostnader de siste år er for mange bedrifter en stor trussel.

Varmeproduksjon
Bruk av olje og gass til oppvarmingsformål er teknisk enkelt å konvertere til fornybare energikilder. Ved tilnærmet full konvertering vil dette medføre utfasing av 4,5 TWh fossile brensler med utslipp av ca 250 gCO2/kWh til nye fornybar energikilder med forventet utslipp på ca 50 gCO2/kWh. Dette vil medføre en reduksjon av CO2 utslippene på 0,9 millioner tonn CO2 per år.

Bruk av fornybar elektrisitet til oppvarmingsformål er sløseri med en høyverdig energiform som bør benyttes til lys, transport, IT drift, kommunikasjon og alle andre former for bruk som må ha elektrisitet. Oppvarming kan gjøres med lavverdig energi i form av vannbårne systemer og bruk av andre fornybare energikilder som bioenergi.

Konvertering av elektrisitet til annen fornybar energi vil kunne frigjøre elektrisitet til annet formål som for eksempel erstatte kondenserende kullkraft i Europa. Europeisk elektrisitet mix har et utslipp på 617 gCO2/kWh. 9 TWh utgjør et potensial for reduserte klimautslipp i Europa på ca 5 millioner tonn CO2 per år.

Nordmenn vil ha vindkraft
En undersøkelse utført av Energibedriftenes Landsforening EBL viser stor forståelse for at det er viktig med økt satsing på fornybar energi. Undersøkelsen viser at et flertall av befolkningen (54%) vil ha vindkraft. Dette står i kontrast til det politiske miljøet, hvor bare 35 % mener det samme. Så mye som ni av ti nordmenn mener at hensynet til klimaet tilsier at vi bygger ut mer vindkraft og vannkraft. Også her henger stortingspolitikerne etter, med åtte av ti som sier seg enig i dette.

Her kan du hente rapporten.