At konsulentene tar seg tid til å gjøre ting riktig ved å søke informasjon, er ofte avgjørende for at pumper og ventiler blir riktig dimensjonert i anlegg og systemer. - Det er bedre å ha fokus på å løfte kvaliteten på det man skal levere i tidlig fase, framfor å gå den tunge veien i etterkant, med løsninger som ikke fungerer i praksis sier KSB Norges plassjef Morten Merli.

– Tidsklemme og varierende kompetanse hos konsulentene

 Morten Merli, plassjef hos KSB Norge:

0

– Vi opplever stadig dårlige løsninger fra konsulenter når de beregner og prosjekterer pumper og ventiler i  systemer. Resultatet er at vi leverandører må rydde opp i ettertid, som er tidkrevende og unødvendig. Jeg har sett en utvikling som dessverre går i feil retning, sier KSB Norges plassjef Morten Merli til VVSForum.

KSB Norge AS er en salgs- og serviceorganisasjon som er en del av KSB SE & Co. KGaA. Selskapet har levert pumper og ventiler for det norske markedet helt siden 1945, og basert på denne erfaringen tilbyr de sine kunder skreddersydde løsninger og god service. Produktene er kjent for kvalitet, lang levetid og høy virkningsgrad.

Feil utvikling
Merlis sterke ønske er at konsulentene vil tillate seg å bruke mer tid når jobben skal gjøres.

– Når det skal spesifisere en pumpe, har de ofte en standardtekst liggende som benyttes, selv om den den er gammel og utdatert. Dette med grensesnitt mellom fagene kan også bli bedre, spesielt nå som automatikk styrer anleggene. F.eks. når vi leverandører kom med frekvensstyrte pumper, begynte mange konsulenter å benytte noen erfaringstall og ikke gjør beregninger som før når de skal «sette» motstanden og størrelse på pumpa, og «drar på» litt for å være sikker på at vannet tusler rundt. Dermed kjøper rørlegger og sluttkunde en pumpe som er for stor og for dyr i forhold til behovet. Og det verste er at den i tillegg er dårlig egnet.

– Hvor viktig er dimensjoneringen i forhold til  levetiden på pumpen og anlegget?
– Det har alt å si! Har du et riktig prosjektert anlegg, har du pumper i mange, mange år. Men når rørleggeren må skifte «den drittpumpa» for tredje gang i løpet av et år, bør det ringe en bjelle om at feilen ligger et annet sted. Pumpa får urettmessig mye skyld.

Spisskompetansen forsvinner
Han har sin klare teori for hvorfor «alt var bedre før»:

– Tidligere var det VVS-ingeniøren som foretok disse beregningene, men nå ser vi en klar dreining mot at konsulentselskapene tar snarveier. Det er merkbart at mange mangler erfaring, som er en stor ulempe for mitt fagområde.

Samtidig som mye av den gamle spisskompetansen på området er borte, har teknikken gått framover med frekvensstyrte pumper, motorstyrte ventilanlegg og signalanlegg. Det setter ekstra krav til koordineringen for at anlegget skal fungere optimalt, påpeker han.

– Ja, den forståelsen og kompetansen til å se helheten i et anlegg, merker jeg er stadig vanskeligere å få til. Det er avgjørende at man samordner og koordinerer grensesnitt og signaler og «duppeditter». Når automatikkleverandøren kommer med frekvensomformer under armen, og rørleggeren leverer pumper med frekvenssyring, da har du det gående!

I stedet for at leverandørene må rydde opp i ettertid, ønsker Merli at leverandørene blir inkludert i forkant, uavhengig om det er snakk om pumper eller ventiler.

– Det er ikke alltid én pluss én er to i dette tekniske samspillet.

Han viser til de som har spesialisert seg innen sprinkelanlegg som gode eksempler på å innhente kunnskap.

– De ringer eller stikker innom når det er mulig, eller vi møtes på Teams. Dette er gjerne mindre aktører, mens vi gjerne snakker om  et hundretalls ansatte hos de store rådgivingsselskapene. Kanskje det er litt av årsakene til den store forskjellen, resonnerer han.

– Kan det også handle om prestisje? At rådgiverne ikke vil avdekke at de ikke har kompetansen selv?
– Nei, det tror jeg ikke. Med den teknologien og alle produkter som har kommet de siste årene og nye ting som kommer stadig til, så er det vanskelig å besitte spisskompetanse på alt.  Det går nok heller på at de ikke har tid, eller får lov til å ta seg tid, til å kunne gjøre en god jobb og kvalitetssikre det man gjør. I dag blir alt målt på tidsbruk og det skal ofte gå fort, men ordtrykket «hastverk er lastverk» er veldig aktuelt i denne sammenhengen.

Merli tror også at konsulentselskapene har mye å gå på når det gjelder intern kompetanseoverføring.

– Mange sitter fortsatt igjen med et knippe av de gode, gamle ingeniørene med masse erfaring. Når det er de som leverer prosjekter, går det meste på skinner. Men jeg merker stor forskjell på konsulentene internt . Jeg mener at kompetansen må overføres internt og sikre at uerfarne også får utvikle seg, OK det koster litt tid og penger for bedriften, men man får tilbake motiverte og kunnskapsrike ansatte tilbake. Ergo kompetanseoverføring mellom medarbeiderne er en god investering for bedriften.

– Her kan mye gjøres i forhold til opplæring og kvalitetssikring!