Rør for varmt tappevann kan ofte være en kilde til energitap i bygninger. Foto: SINTEF

Smarte varmtvannsgrep kan minske strømregninga

VarmtVann2030: - Mange varmtvannssystemer har høye varmetap

0

Mye kan gjøres for å spare energi på å varme opp vann i store bygg, viser ny forskning. Et av tiltakene er rett og slett å isolere vannrørene.

Energieffektivisering: Hvor mye varmt vann trenger egentlig ulike bygninger? Og hva kan vi gjøre for å minske behovet? Det er to av hovedspørsmålene som er besvart i forskningsprosjektet VarmtVann2030. Resultatene presenteres i to rapporter.

– Vi har dokumentert og foreslått tiltak for å redusere varmtvannsforbruket, energibruken og varmetapet i ulike varmtvannssystemer. Byggene vi har undersøkt er boligblokker, sykehjem og hoteller, det vil si bygninger med et stort behov for tappevann, sier SINTEF-forsker Åse Lekang Sørensen.

Mye å spare på smarte grep
Forskerne gjennomførte blant annet detaljerte feltmålinger av varmtvannsforbruket og varmetapet i 12 bygg. Nå presenteres resultatene i rapporten SINTEF Fag 80, som omhandler energibruk til produksjon av varmt tappevann. Forskerne kommer også med forslag til tiltak som for energieffektivisering.

– Resultatene våre viser at riktig utforming, dimensjonering og drift av varmtvannssystemer har et betydelig potensial for energisparing, sier Lekang Sørensen i SINTEF.

Hun mener det er viktig å legge mer vekt på dette både under prosjektering, bygging og i selve driftsfasen av de ulike byggene.

Valg av energikilde betyr mye for energieffektivisering
Større bygninger har ofte felles varmtvannsproduksjon. En kan dele slike fellesanlegg inn i varmesentral med oppvarmingskilde, distribusjonssystem og tappesteder. Selve oppvarmingen av tappevann kan gjøres med mange ulike energikilder, som for eksempel elektrisitet, varmepumpe, solvarmeanlegg, biobrensel eller fjernvarme.

Mange felles varmtvannssystemer har et sirkulasjonssystem for å holde tappevannet varmt. Feltmålingene vi har gjort viser at et slikt system kan ha opp mot 40 prosent varmetap.

– Valg av energikilde har stor innvirkning på behovet for strøm, sier forskeren og forklarer:

For eksempel vil en varmepumpe redusere bruken av strøm sammenlignet med elektriske beredere. En varmepumpe kan levere varme til både tappevann og romoppvarming.

Ettersom tappevannet ofte har en høyere temperatur enn vann til romoppvarming, forvarmes ofte vannet ved hjelp av varmepumpen og deretter ettervarmes det i elektriske beredere.

– Det er ønskelig at varmepumpen leverer så mye varme som mulig, siden denne er mest effektiv. For å få et best mulig system er det derfor viktig at varmesystemet optimaliseres både for tappevannsproduksjon og oppvarmingsformål i byggene, sier Lekang Sørensen, og legger til:  Det er flere faktorer som spiller inn, og dette har vi beskrevet nærmere i energirapporten.

Mange varmtvannssystemer har høye varmetap
Tiltakene som anbefales i rapporten er knyttet til distribusjonssystemet og varmesentralen i store bygg:

Mange felles varmtvannssystemer har et sirkulasjonssystem for å holde tappevannet varmt. For eksempel gjelder dette hoteller og boligblokker, slik at beboere langt fra varmesentralen slipper å vente lenge på at vannet i springen blir varmt.

Feltmålingene som forskerne har gjort viser at et slikt system kan ha opp mot 40 prosent varmetap. Dersom vi isolerer disse rørene godt, kan regningen reduseres betraktelig. Et annet grep er å planlegge gunstige føringsveier for rørene; jo kortere transportetappe, jo mindre energitap.

Samtidig er det lurt å undersøke om isoleringen av selve varmesentralen er god nok. Dårlig isolering her vil også øke energibudsjettet, og slik isolering er ofte et enkelt tiltak.

Les også: Nå kan du koble av strømnettet med hjelp av hydrogen

Dagens praksis har forbedringspotensial
Resultatene som handler om dimensjonering av rørsystemer, er beskrevet i SINTEF Fag 81. Her presenteres resultatene fra forskernes feltmålinger av varmtvannsforbruket og dimensjoneringen av rørsystemene. Studien omfatter kun sentrale fordelingsledninger, dvs. rørledninger som fører vann til mer enn ett tappested.

– Blant konklusjonene er at dagens dimensjoneringspraksis har forbedringspotensial. Vi ser at den bør tilpasses bedre til dagens rørmaterialer, tappesteder og forbruk, sier Lekang Sørensen, og utdyper:

For eksempel velges som regel størrelsen på rørene etter den største forventede vannmengden for et gitt rørstrekk.

– Målingene i dette prosjektet viser at vi kanskje overestimerer forbrukstoppen, både i forhold til hvor mye vann det er behov for samtidig og hvor lenge den varer. Dette kan igjen føre til overdimensjonering av rørene i byggene våre, sier forskeren.

Overdimensjonerte rørsystemer fører til  at vi bruker mer energi enn nødvendig. Dette er det ønskelig å se nærmere på.

Fakta om prosjektet:

VarmtVann2030 – Energi til tappevann i det norske lavutslippssamfunnet er et KPN-prosjekt finansiert av Norges forskningsråd via ENERGIX-programmet og 10 næringslivspartnere. SINTEF og NTNU har samarbeidet med Drammen Eiendom KF, Omsorgsbygg Oslo KF, Boligbygg Oslo KF, OBOS, Olav Thon Gruppen, Armaturjonsson, Høiax, Geberit, Uponor og FM Mattsson Mora Group. Les mer på sintef.no/varmtvann.