Adm. direktør i Rørentreprenørene Norge, Marianne Røiseland.

RørNorge: – Det er ikke vår oppgave å bygge konkurrenter

Marianne Røiseland svarer på Ole G. Rontens innspill rundt K2:

0

Rørbransjen har i mange år tatt ansvaret for å utdanne fremtidige rørleggere. Det er en god modell og det er en modell vi ønsker å styrke og ta vare på. At det er kommet private aktører på utdanningsmarkedet lever vi godt med, men det er ikke vår oppgave å bygge dem.

Denne sommeren har det vært noen runder der Rørentreprenørene Norge fremstilles som håpløs fordi vi ikke rydder vei og ruller ut løperen for K2 Utdanning. Det er en forunderlig kritikk. Rørentreprenørene Norge har en lang tradisjon med både å rekruttere og utdanne til faget.

I disse dager har RørNorge generalforsamling i Trondheim; der hadde vi generalforsamling for 100 år siden også. Den gangen, for 100 år siden var rørleggermestre bekymret over utdanningen lærlingene fikk. Den var ikke så god som den burde være:

«Man er ogsaa klar over at lærlingen bedst lærer sit fag i bedriften….De forhold rørlæggerarbeiderne kommer til at arbeide under kan nemlig ikke engang tilnærmelsesvis læres paa en skole.., står det i protokollen fra 1921».

Forholdet lærling og bedrift er gull, det har vi vist i over hundre år. Modellen har bidratt til at nesten alle som starter «i læra» mestrer svenneprøven og langt de fleste får jobb i bedriften de ble lært opp i.

Vi støtter opplæringskontorene som har bedriftene som eiere, fordi vi tror på modellen. Som bransjeorganisasjon ser vi at rørsystemet og de tekniske oppgavene på flere områder blir vanskeligere, på noen områder må du være spesialist. Derfor er vi opptatt av å rekruttere bredt til faget. Det er plass til både de som vil jobbe som servicerørlegger og de som vil jobbe med kompliserte tekniske bygg. Vi jobber for å heve statusen og tror på en læretid i bedrift. Det er derfor vi kreve at lærlingen har læreplass i bedrift før lærlingtiden starter.

På akkurat det området er vi ikke konkurrent til K2. I K2 trenger du ikke ha læreplass. Du trenger tilgang til penger og betaler selv, eller får hjelp av NAV, for å få undervisning i programfagene.

I K2 systemet får du praktisk erfaring, men ikke som lærling. Det er en utfordring å få nok praksisplasser for ungdom som vurderer faget. På det området vil en K2-kandidat konkurrere med en ungdom fra videregående om praksisplass.

Opplæringskontorene tilknyttet RørNorge utdanner fagarbeidere; rørleggere med svennebrev. At K2 utdanner hjelpearbeidere og ikke ferdig rørleggere, er ikke nok til ikke å definere tilbudet som konkurrerende.

I utgangspunktet var vi åpne da Ole Rontén i K2 tok kontakt og orienterte om opplegget tidlig i vinter. Men vi var tydelig på at vi ikke kunne stå som noen garantist for utdanningen eller ønsket å fremstilles som en støttespiller. Dessverre ble vi forsøkt fremstilt som støttespiller. Det gjorde at vi ble tydeligere på at K2 hadde et annet og konkurrerende tilbud.

Konkurrenter kan ha et godt forhold og de kan ha et dårlig forhold. Forholdet til K2 har nok kjølnet etter hvert som bedriften gjør mer offensive fremstøt mot både medlemsbedrifter, opplæringskontor og styremedlemmer i Rørentreprenørene Norge.

K2 Utdanning er et aksjeselskap der ekteparet Ingelise Holland Schliekelmann og Geir Holland har aksjemajoritet med 2/3 av aksjene. Utdanningsbransjen er lønnsom. På samme vis som helse og andre tradisjonelt offentlige oppgaver er det. Etter bare to år har K2 driftsinntekter på 29 millioner kroner og det er i følge Proff 53 ansatte i selskapet. Det er store penger å tjene på utdanning.

I opplæringskontorene vi er en del av går eventuelt overskudd tilbake til lærebedriften, men opplæringskontorene har vært mest opptatt av at lærlingen skal lære mest mulig i læretiden og at pengene skal brukes til læring.

Hver bedrift og hvert opplæringskontor må selv vurdere om deler eller hele utdanningen skal overlates til private aktører.  For Rørentreprenørene Norge er det slik at vi må forholde seg til kursen medlemmene legger.

I over 100 år har medlemmene våre vært opptatt av rekruttering og opplæring av lærlinger. At bransjen selv tar ansvaret, gjør tilbudet godt. I tillegg bidrar det til å styrke bransjen. Det er også viktig. For bransjens del er jeg ikke tvil om at tenkningen «forfedrene» stod for, fortsatt har gyldighet.

Lærling + bedrift = gull.