På bildet ser den første rørleggerklassen på K2 Utdanning på Bryn i Oslo. Nå har studentene vært i sving noen uker, og entusiasmen for å lære mer teori og praktisk rørleggerarbeid var stor i denne gjengen. På bildet ser vi fra venstre: Kjell Arne Wollval, Waleed Nori Toha, Idriz Balaj, Alim Abliz, foreleser Ole Larmerud, Suttisak Theinggoo, Ahmet A.Weli, og leder for K2 Utdanning i Oslo, Sandvika og Fredrikstad, Pål Christian Warhuus.

– Vi er godt fornøyd med oppstarten av K2-rørleggerutdanning

Det første kullet i K2-utdanning for rørleggere er nå i gang med 10 studenter på kveldstid. – Allerede i januar neste år, regner jeg med at vi vil ha et tilbud også på dagtid, sier fagansvarlig Ole Larmerud til VVSforum.

0

Larmerud har selv, med basis i sin lange yrkeskarriere i faget, utarbeidet åtte digitale kompendier med basis i opplæringsplanen for rørlegger. Oppstarten var 24. august, og de motiverte elevene har allerede vært gjennom modulene for sanitærutstyr og avløp. De påfølgende modulene i dette semesteret handler om vann, brann og utendørs sanitær. Neste år er det varmeteknikk og bransjelære som er hovedtemaene.

– I sum består undervisningsopplegget av vanlig yrkesteori, samt tegning og praktiske øvelser. Pensum tilsvarer fagteorien til rørleggerfaget på videregående skole. Deler av undervisningsopplegget blir linket mot den digitale Rørhåndboka og leverandørenes gode håndbøker. Det er ingen vits å skrive noe som allerede er tilgjengelig. Om studentene trenger ytterligere informasjon, kan de enkelt fordype seg i temaet som linkene viser til.

Veien fram til svenneprøve går gjennom privatisteksamen i juni neste år, som er en 5-timers teoriprøve og en praksisperiode på ca fem år i et rørleggerfirma etter gjeldende regler for privatister.

– Alle privatister må gjennom privatisteksamenen. Man kan gå opp når det måtte passe, og man trenger ikke engang teoretisk utdanning. Derfor er det mange bedrifter i bransjen som setter pris på at K2 gir studentene ett års teori- og praksisutdanning før de skal opp til prøven, framfor de som bare har vært ute i praksis før svenneprøven.

Viktig med tegneundervisning
Studiene beveger seg også innom BIM, men da dette er et eget studium, pirker vi bare litt i overflaten slik at de vet hvordan benytte seg av BIM-verktøyet når de kommer ut på byggeplassen.

Likevel er både digital og analog tegning en viktig del av opplæringen, understreker han.

– Jeg mener det er veldig viktig at de lærer seg tegning, av flere grunner: For det første får de bruk for det når de kommer ut i bedriftene. Da må de forstå en tegning, og den beste måten å lære det på, er å tegne selv. For det andre, lærer man mye om yrkesteori når man tegner. Det viser hvordan man skal legge rørene skjult, hvor store dimensjonene og ikke minst om å forholde seg til forskrifter og reglement. Tegning gjør også undervisningen mye mer interessant og relevant når de vet at det de sitter og tegner, skal de senere ut å montere.

Skolen benytter tegneprogrammet Bricscad som er et velkjent bransjeverktøy, og har fått med seg en ekspert, Morten Berg, til å undervise i tegneprogrammet, forteller han.

– Selv om det er mye å sette seg inn i og tempoet er høyt, tar studentene det raskt. Og ikke minst synes de at det er gøy. Men de må også lære seg å tegne med blyant og papir, da de trolig får det som en oppgave på eksamenen.

Han trekker også fram viktigheten i at leverandører kommer innom for å undervise noen timer i egen produktportefølje. Som for eksempel når Tom Ole Stenberg fra Norsk Wavin lærer elevene det nyeste innen avløpsteknikk.

– De sitter inne med siste kunnskap innenfor produktutvikling, og ingen sier nei til å stille opp selv om dette foregår på kveldstid. Vi er heldige som kan benytte oss av leverandørenes kompetanse. Dette har selvsagt også en verdi for leverandører og produsenter, da studentene senere tar med seg denne relasjonen ut i arbeidslivet. Nettverksbygging er svært viktig i denne bransjen.

Praktisering av faget
Skolen oppfordrer studentene å søke seg ut som praktikant så raskt som mulig – det være seg som lærling eller hjelpearbeider – for å kunne få så mye praksis som mulig parallelt med undervisningen. De fleste er allerede ute i arbeid, men ikke i rørleggerforetak.

– Om de ikke har fått praksisplass innen jul, vil vi forsøke å hjelpe dem så godt vi kan. Målet er at alle skal være tilknyttet en rørleggerbedrift i god tid før de skal opp til privatisteksamenen.

– Et spennende yrke
Elevene Suttisak Theinggoo, Waleed Nori Taha og Kjell Arne Wollval, uttrykker begeistring etter de første ukene på skolebenken.

– Jeg har gjort mye forskjellig i ungdommen uten å vite hva jeg hadde lyst til å jobbe med. Men via en kamerat som er rørlegger, ble jeg nysgjerrig på rørfaget og fant ut at det var noe også jeg kunne tenkt meg å drive med. Problemet var jo at det ikke fantes et tilbud til slike som meg, jeg hadde ingen kontakter i denne bransjen og trodde jeg var for gammel til å være interessant som arbeidstaker. Men da denne muligheten dukket opp, var jeg kjapt på. Vi har nettopp startet , og hittil har det vært mye teori, det praktiske begynner denne uken, men jeg synes dette er kjempespennende og lærerikt. Jeg merker at jeg er motivert for dette, sier Suttisak Theinggoo.

Han for støtte av Waleed som også ser store muligheter i dette faget.
– Ikke minst er det et stort behov for fagfolk. Her kan man også få en trygg og god arbeidsplass med en god inntekt, selv om det ikke er noen motivasjon i seg selv. Jeg jobber i dag som lageransvarlig, en arbeidsplass som trolig vil bli automatisert og overflødig om noen år, mens rørleggerfaget ikke blir borte. Det har vært et viktig argument for meg.

Også Kjell Arne Wollwal er strålende fornøyd så langt, og kan fortelle at han allerede har fått seg jobb i faget.

– Dette har vært en opptur så langt, og jeg synes faget er utrolig inspirerende. Vi er sugne på å lære mer, og gleder oss til fortsettelsen. Vår lærer bidrar til det også. Jeg har vært så heldig og fått meg jobb i et rørleggerfirma allerede, så jeg har vært ekstra heldig. Det å kunne gå her, samtidig som jeg skal ut å praktisere faget, gir ekstra motivasjon, sier en entusiastisk student i Wollwal.