Illustrasjon: Tegn_3

Analyserte potensialet for energieffektivisering i bygningsmassen frem til 2050 

Nina H. Sandberg, Sintef: Vi ser på ulike scenarioer for energieffektivisering av boligmassen

0

Ifølge International Energy Agency (IEA) står byggenæringen for omtrent en fjerdedel av indirekte og direkte klimagassutslipp på globalt nivå. Med et slikt utgangspunkt ligger det et stort potensial for energieffektivisering i hele verdikjeden. Dette er noe Nina Holck Sandberg, seniorforsker ved Sintef Community, ser på i artikkelen «Large potentials for energy saving and greenhouse gas emission reductions from large-scale deployment of zero emission building technologies in a national building stock». Nye forskningsresultater som bygger videre på denne studien ble presentert på NOVAP sitt frokostseminar den 27. mai 2021.

Nina Holck Sandberg, seniorforsker ved Sintef Community.

– Jeg har jobbet med modellering av bygningsmassen i mange år og skrev doktorgrad om Re-builds-modellen, den samme modellen som brukes i denne analysen. Modellene tar utgangspunkt i hvordan bygningsmassen utvikler seg over tid basert på befolkningsvekst og livstidsparametere. Kjernen i modellen er en bygningsmassemodell som sier noe om hvilket behov det vil være for boliger basert på befolkningens størrelse og behov for boliger og andre bygninger. Vi bruker levetidsfordelinger for å estimere riveaktiviteten og sannsynlighetsfordeling for rehabilitering. Så ser vi på hvor mye som må bygges for å erstatte det som rives og møte økt etterspørsel. Dette er modellen i bunnen, sier Sandberg.

Figur 1 Skjematisk oversikt over RE-BUILDS-modellen som simulerer bygningsmassens utvikling, energi- og materialbruk. Copyright: Sintef

–Vi legger til energiparametere med energiintensiteter for ulike segmenter i bygningsmassen for å estimere samlet energibruk og hvordan denne utvikler seg over tid, gitt ulike utviklingsbaner. Datakildene til bygningsmassemodellen kommer hovedsakelig fra SSB. Vi har i tillegg ulike datakilder som sier noe om energibruken per kvadratmeter i ulike segmenter i bygningsmassen. I modellen er det mulighet for energioppgradering av bygninger som skal bygges eller rehabiliteres fordi det er behov for vedlikehold. I vår scenarioanalyse kan vi velge om nybygg skal være TEK-17 eller passivhus og hvilken standard vi antar at rehabiliterte bygg vil ha etter rehabilitering.

Scenarioer for energieffektivisering av boligmassen

Hun forteller at hensikten med studiene er å estimere effekten av ulike energieffektiviserende tiltak i en større sammenheng.

– I den nyeste scenarioanalysen så vi på effekten av ulike kombinasjoner av energieffektivisering av bygningskropp, innføring av et vannbårent varmesystem og installasjon av bergvarmepumper i den norske boligmassen. I det mest optimistiske scenarioet antar vi at alle nye boliger er passivhus og energioppgradering av alle boliger som rehabiliteres, hovedsakelig ved etterisolering. Vi antar også at alle boliger som bygges og rehabiliteres får vannbårent varmesystem og bergvarmepumpe. Vi antar også at eneboliger og andre småhus byggene som ikke skal rehabiliteres, i tillegg får luft-til-luft varmepumper.

Sandberg er klar over at det er store forskjeller på teoretisk potensial og det som er praktisk mulig.

– I våre mest ambisiøse scenarioer antar vi at alle nybygg og rehabiliterte bygg bruker den beste teknologien tilgjengelig, noe som per i dag er lite realistisk. For nybygg kan man sette krav og har større mulighet til å påvirke enn man har for eksisterende bygningsmasse. Det er vanskeligere å sette krav til oppgradering av eksisterende bygningsmasse, særlig privatboliger. Vi kan ikke stille krav til at alle skal installere bergvarmepumpe, det kan resultere i at mange velger å ikke rehabilitere, sier hun og tilføyer:

– Vi har vurdert hva som er et realistisk sparepotensial og endte på samme nivå som NVE som har sett på hva som er økonomisk lønnsomt. Vi konkluderer med at det realistiske potensialet for energibesparelser i hele bygningsmassen ligger på 10 til 15 TWh fra 2020 til 2050. Politiske målsetninger om 10 TWh redusert energibruk i bygninger i 2030 virker lite realistiske. Det er også viktig å være klar over at energieffektivisering ikke vil skje «av seg selv», selv ikke over flere tiår. Bygninger har lang levetid og få muligheter til energioppgradering ved rehabilitering. Det er avgjørende at energieffektive løsninger tas i bruk i nybygg og rehabiliterte bygninger for å oppnå de store besparelsene på lang sikt. Politiske virkemidler må brukes for å utløse potensialene.

Regulering og barrierer

Sandberg forteller at regulering er viktig for nybygg, men at for rehabilitering av eksisterende bygg er både kostnadene og kompetanse en barriere.

– Man må være både ivrig og ha mye kompetanse for å energioppgradere bygget sitt. De mest energieffektive løsningene er ikke hyllevare som folk flest kan anskaffe uten videre. Jeg tror kompetanse på løsningene er en barriere blant både boligeier, håndverkere og selgere, sier hun.

Har dere tatt hensyn til hvordan teknologien kan utvikle seg over så mange år?

– Det er usikkerhet forbundet med teknologi så langt inn i fremtiden, men vi har ikke tatt med teknologiske utvikling og vært konservative siden vi har antatt teknologi som allerede er tilgjengelig i dag. Forbedringer av teknologien vil kunne gi ytterligere besparelser.

Adferd som usikkerhet

Sandberg forteller at den største usikkerhetsfaktoren for faktisk energibruk i boliger er hvordan folk bruker husene sine.

– Oppvarmingsvaner endrer seg over tid, og komforteffekten viser at man ofte velger høyere innetemperatur i et energieffektivt bygg sammenlignet med et gammelt og dårlig isolert bygg. Bedre komfort er et viktig resultat av oppgradering av bygninger, men det påvirker også den reelle energibesparelsen. Den store usikkerhetsfaktoren ligger i nettopp hvordan folk bruker huset sitt, noe som kan påvirke modellresultatene. Vi har prøvd få med dette, men vet det er stor usikkerhet når det gjelder dette. I det realistiske potensialet på 10-15 TWh som vi presenterte tidligere, har vi tatt hensyn til denne komforteffekten.

Må tenke helhetlig

For Sandberg er det viktig at energieffektivisering tas med i den helhetlige vurderingen når man ser på fremtidens energisystem.

– Energieffektivisering kan frigjøre elektrisitet som kan brukes til transport eller andre sektorer og også redusere topplasten og kapasitetsbehovet i strømnettet. Det er viktig med en helhetlig analyse før man velger hvilke løsninger som skal prioriteres. Kanskje vil det være bedre å øke støtten til energieffektivisering for å spare på strømmen vi allerede produserer, heller enn å bygge ut nettet og øke produksjonen. Dette er noe som må vurderes samlet, avslutter Sandberg.

Les rapporten Large potentials for energy saving and greenhouse gas emission reductions from large-scale deployment of zero emission building technologies in a national building stock”.