Illustrasjonsfoto.

– Rørbransjen må bli bedre til å forstå funksjonsansvaret

Gunnlaugur T. Vignisson, HENT, kommenterer innlegget til Anders Henriksen:

0

Teamleder og ITB-ansvarlig Gunnlaugur Trausti Vignisson hos entreprenørselskapet HENT, forstår mye av frustrasjonen produksjonsansvarlig Anders Henriksen i HR-Rør i Oslo gir uttrykk for i en artikkel i VVSforum. På generelt grunnlag og gjennom egne erfaringer, oppfordrer han imidlertid rørbransjen til å bli mindre produksjonsfokuserte, og sørger for å forstå funksjonsansvaret fullt ut og koordinere seg mot andre tekniske fag i prosjekteringen.

Les også: – Avkastningsfokuserte investorer setter premissene ovenfor byggebransjen og ødelegger byggeprosessen

Han mener også at mange ikke får med seg nye standfunksjonsansvaretarder hvor underleverandørene kan kreve mye mer av totalentreprenørene.

– De nye standardene styrker rammene for teknisk ferdigstillelse, uavhengig av fag –  og hvor tekniske fag blir involvert mye tidligere gjennom samspill. Men jobber man kun mot private entreprenører i mindre og mellomstore prosjekter, er hverdagen sikkert mer brutalt enn det vi erfarer, sier han til VVSforum.

Nordisk entreprenør
HENT er en nordisk entreprenør som utvikler og utfører alle typer byggeprosjekter, og har levert en rekke store byggeprosjekter til både offentlige og private utbyggere over hele landet. Selskapet har hovedkontor i Trondheim, og med avdelingskontorer i Oslo, Bergen, Ålesund, Bodø, Hønefoss, Horten og Brumunddal. I tillegg er HENT Sverige AB og HENT Danmark AS etablert og igangsatt, med flere store byggeprosjekter under utvikling og oppføring.

HENT har gjennomført mange store samspillsprosjekter og utviklet en egen gjennomføringsmodell for disse kalt “HENT Totalverdi”. Gjennom aktiv deltakelse og integrert prosjektutvikling ønsker HENT å tilføre verdiskapning for sine oppdragsgivere. En komplett deltakelse fra idé til overlevering er et av HENT sine varemerker.

Pengene som rår
Anders Henriksen mente i sitt innlegg at det er kommersielle aktørene som legger premissene for byggeprosessen, som resulterer i for kort byggetid og redusert kvalitet. Vignisson sier det er gode tanker å ha en sosial profil, som Henriksen beskriver, men at det ikke gjenspeiler virkeligheten.

Gunnlaugur Vignisson, Teamleder for ITB ansvarlige i Hent AS

– Vi lever i et sosialdemokrati som er drevet av kapitalisme, som man må akseptere. Det er og vil være kapitalistiske krefter som styrer bransjen vi leverer våre tjenester til. Det får man ikke gjort noe med. Det man derimot kan gjøre noe med, er de forutsetningene man jobber i, blant annet ved å påvirke standarder og kontrakter.

På det området, føler han at rørbransjen ikke henger helt med, og han etterlyser også større fokus fra Rørentreprenørene Norge.

– Som interesseorgan for faget, burde de vært langt mer framoverlendt i forhold til å implementere- og informere bransjen om de endringer som er gjort på standarder, samt engasjere seg mer i utarbeidelse av standarder og kontrakter.

Kommer i skvis
Henriksen påpekte spesielt at prosjekteringsfasen ble for knapp i forhold til en hellig sluttdato, og man ofte ikke visste hva man bygde i en tidlig fase. Det kan HENTs representant si seg delvis enig i, spesielt innen ordinær totalentreprise.

– Ofte går startskuddet for slike entrepriser ved signering, og da handler det om å prosjektere veldig raskt. Det fører til at man nesten alltid havner på etterskudd i tidligfase i prosjekteringen, som er en kjempeutfordring.

– I tillegg er det en utfordring ved at hovedentreprenører holder igjen innkjøp, det vil si at de kjøper tekniske fag for sent og at halve bygningskroppen er oppe før de tekniske fagene kommer inn i bildet. Det er ikke bra!

Fremskynder innkjøpene
En modell Hent har lyktes godt med, er å fremskynde innkjøpene av de store tekniske fagene og ha de med fra starten av.

– Vi bruker da gjerne den tiden hvor vi som hovedentreprenør graver i bakken og fundamenterer til prosjektering av de tekniske fagene.

Men det er også en øvelse for den enkelte å gjennomføre gode forprosjekter og samspill. Det å lage gode dokumentleveranseplaner både i samspillskontrakter og i totalentrepriser er forutsetning for å lykkes, påpeker Vignisson.

Han legger ikke skjul på at de opplever variabel teknisk kompetanse som kommer inn i denne fasen – og som de forventer skal løfte prosjektet.

– Rådgiveren som blir benyttet, er ofte flinke. Men utfordringen er at det skjer en del utvikling i bransjen innenfor digitalisering som rørfaget ikke henger helt med på.

At BIM legger beslag på veldig mye tid, som Henriksen påpekte i sitt innlegg, er han enig i.

– Det er fryktelig å måtte bruke mye tid på BIM om det ikke blir brukt i prosjektet. Men vi produserer ikke BIM-modeller uten grunn. De skal for eksempel brukes til å foreta kollisjonskontroll. Ved å bruke den aktivt får rørleggeren mer byggbart underlag å produsere etter og med godt Revit-arbeid kan det også hentes ut mye informasjon som danner godt grunnlag for rørleggerens FDV og sluttdokumentasjon.

– Men dette handler samtidig om tjenesten de selv kjøper inn og har ansvar for. De må styre den prosessen på en god måte, som gjør at de får nytten av verktøyet.

Akkord som bremser utviklingen
Et vesentlig forutsetning for å lykkes eller ikke, er nettopp hvor godt rørentreprenøren har satt seg inn i underlaget som de skal prosjektere etter, og som gjør dem i stand til å styre prosjektet.

– Om de overlater all prosjektering til rådgiver uten å styre den prosessen selv, så ruller timene fort på.

Vignisson mener også at rørleggernes egen fagforening har bidratt til å hindre utvikling. Han gir følgende eksempel:

– Akkorden har levd lenge, som er en brems for utviklingen. Det erfarte jeg selv da jeg var ansatt hos Oras. Det kom jevnlig nye og bedre produkter inn på markedet, men som var dyrere å legge fordi akkorden ble så dyr. Slike utfordringer er litt sære nettopp for rørbransjen, som bidrar til at utviklingen blir litt tung og seig.

Bra håndverk
Vignisson understreker at det gjøres mye bra jobb fagmessig av rørleggeren, spesielt når det handler om å legge rør og få ting til å fungere ute på prosjektene. Men det er prosessene i forkant og i etterkant som spiser opp fortjenesten, mener han.

– De er ofte irriterte på at de ikke tjener penger fordi de bruker for mye tid på å prestere, og at vi krever mye tilstedeværelse i sluttfase. Men det er en del av jobben det også. Der de før, kom unna så lenge det var lys i armaturene og ting fungerte sånn noenlunde, er det i dag et helt annet regime i forhold til å følge de ytelser og kvaliteter som er beskrevet og bestilt.

Små marginer for alle
At det er mindre marginer enn før, er ingen hemmelighet. Men det er ikke særegent for rørbransjen, det gjelder hele entreprenørbransjen, sier han. Og jo mindre mat på bordet, desto mer krangel blir det om smulene.

– Totalentreprenøren har også veldig små marginer. Om vi måler oss opp mot andre bransjer, er det en vanvittig høy risiko vi tar. Der andre opererer med 10-15 prosent på bunnlinja, vi er fornøyde om vi bikker fem.

– Vi opplever den samme frykten for ikke å være konkurransedyktig som alle andre i bransjen. Vi skulle gjerne ha bemannet tyngre på totalentreprisene for å ivareta prosessen enda bedre, men da blir vi ikke konkurransedyktig mot våre konkurrenter.

– Hva er veien til målet?
– Det er å ha veldig god kontroll på det man skal levere av ytelser. Det gjelder mer enn bare antall meter rør, det gjelder også sluttdokumentasjon, testdokumentasjon osv.

– Det hjelper lite å peke på hverandre og klage over at vi tjener for lite. Det er den situasjonen vi er i; vi skal levere mye og tjene lite, og den som har best risikostyring er den som kommer ut med best fortjeneste.

– Er konfliktnivået i bransjen fortsatt høy?
– Ja, den er i grunnen det. Men nå er samspill på full fart inn, hvor er med på å lage forutsetning i forkant. Det blir spennende å se hvordan disse entrepriseformene i praksis fungerer opp mot konfliktnivået.

– Skviser dere som totalentreprenør underleverandører på urettmessig måte?
– Pris er fremdeles viktig med tanke på marginene vi har. Men vi vektlegger også gjennomføringsevne og kompetanse i større grad nå en tidligere. Så gjør vi tiltak, før og etter kontraktsignering for å gå opp alle grensesnitt mellom alle tekniske fag, samt å gå gjennom underlaget for å redusere konfliktnivået senere i prosjektet.

Hent har kravanalyse og grensesnittmatrise hvor det defineres ansvar helt ned på komponentnivå i de tekniske fagene. Men Gunnlaugur sier de fremdeles opplever at det blir kjøpt entrepriser hvor underleverandørene ikke tjener penger. Det kan fort få konsekvenser for kvaliteten.

– Det å gjennomføre gode kravanalyser og sette opp gode grensesnittmatriser anser vi som viktige faktorer for å lykkes med våre prosjekter i HENT. Vi savner noe av det samme fokuset fra våre underentreprenører.

Et typisk bilde, er når en aktør kommer i situasjon der de har signert på at de skal ivareta en kontrakt men har ikke kalkyle som ivaretar hele kontraktsforpliktelsen. Da går det gjerne utover kvalitetsarbeidet.

– Vi får ikke inn komplett leveranse av sjekklister og det blir hastverk for å få ting ferdig. Det stiller strengere krav til oss å følge det opp, men det krever mye ressurser å gå gjennom hele underlaget og se om de har levert det de har forpliktet seg til å levere. Derfor er det verken ønskelig eller formålstjenlig å presse priser slik at noen ikke tjener penger på et prosjekt.

Tekniske rom og sjakter
Sjakter, tekniske rom og føringsveier er ofte et stridstema, og mange rørleggere klager over at det settes av for lite plass i bygg til at dette skal ivaretas på en god møte. Det kommenterer han slik:

– TEK 17 sier at 10% av byggets areal skal benyttes til tekniske føringsveier. Så er det opp til prosjekteringsgruppen i hvert prosjekt å håndheve det kravet og sørge for at dette blir ivaretatt. Arkitekten har til tider for mye råderett for arealene, men det er ofte fordi vedkommende ikke blir korrigert og veiledet til å ivareta det som skal komme inn.

Høy slitasje
Når det gjelder Anders Henriksens varsko om at slitasjen på prosjektledere er altfor høy, er han derimot helt enig. Og han snakker av erfaring, etter 10 år som prosjektleder på rør.

– Ja, det er veldig relevant at slitasje og kompetansekravet på prosjektledere er en kjempeutfordring. Når marginene er knappe, må de ofte administrere flere prosjekter. Det er nesten ikke mulig når prosjektene har en viss størrelse. Jeg skjønner frustrasjonen og vært der selv. Det var beinhardt, og er ikke blitt enklere nå. Det er lett å si at kompetansen må opp, men det er ikke enkelt å rekruttere nye prosjektledere som orker å stå i jobben så lenge at de får opparbeidet seg erfaring.

God fart
HENT kan vise til høyt aktivitetsnivå for tiden og har en ordrereserve på 16-17 milliarder kroner. Mange som ble permittert da landet ble lukket på grunn av koronaviruset, er tilbake i jobb igjen. Men dette er på ingen måte over. Det er fremdeles tøffe tak rundt utfordringene Korona epidemien har påført oss.

– 80 prosent av jobbene i det siste er offentlige prosjekter, så vi står ganske godt. Det må vi være fornøyde med.

Samtidig legger han ikke skjul på at markedet er tøffere og at det er vanskeligere enn noen gang å få inn jobber.

– Med mange utbygginger i privat regi som er satt på vent, blir det flere som kjemper om de offentlige prosjektene. Så marginene vil ikke akkurat bli noe fetere i tiden framover,