Daglig leder i VB - bedriften Lunder & Aas på Jessheim, har lang fartstid i bransjen, og er opptatt av at rørleggerfaget må få en mer tydelig rolle i inn mot prosjekt- og forbrukermarkedet. Faget må verdsettes mer, og det må rørleggerne selv ta ansvar for.

– Prosjektmarkedet har for høy risiko

Baard Aas, VB Lunder & Aas AS: - Må stå opp for hele rørleggerfaget

0

Baard Aas, daglig leder hos VB-bedriften Lunder & Aas Rørleggerservice på Jessheim, har stor forståelse for mye av den frustrasjonen Anders Henriksen i HR-Rør gir uttrykk for i et intervju med VVSforum. – Selv valgte vi å trappe ned prosjektmarkedet, nettopp fordi presset og risikoen er for høy i dagens marked, sier han.

61-åringen har lang fartstid i bransjen og er en høyt respektert fagmann. Han er utdannet rørlegger, rørleggermester og fagingeniør VVS. Læretid gjennomførte han hos J. Werner & Søn. Senere ble han rørlegger, serviceansvarlig og prosjektleder hos Werner-Winther i Oslo. Deretter tok han Mesterbrev som rørlegger og Teknisk fagskole, VVS linjen. Han har i tillegg studert ved Statens yrkespedagogiske høgskole og jobbet på Jessheim videregående skole med undervisning i rørfag, som hovedlærer og som studieinspektør.

I tillegg til å drive rørleggervirksomheten, er han medlem i Prøvenemda for rørleggerfaget, styreformann i Romerike opplæringskontor for rørleggere (ROR), og han har flere styreverv i VB-kjeden.

Trappet ned prosjektmarkedet
Baard legger ikke skjul på at han har vært med på en utvikling i byggebransjen han ikke utelukkende er begeistret for, og skjønner at mange roper et varsku om høyt press og mye stress – som går på bekostning både av trivsel, kvalitet, menneskelig slitasje og rekruttering.

– Vi var en del av det store prosjektmarkedet på slutten av 90-tallet og var på det meste 40 ansatte. Men bedriften valgte å trappe ned på grunn av høy risiko og knappe marginer. For noen få år siden forsøkte vi oss igjen, men oppdaget raskt at forholdene ikke akkurat var blitt bedre. Det var faktisk verre enn jeg trodde, og jeg kjenner meg veldig igjen i mye av det Anders Henriksen sier.

Han ønsker imidlertid ikke å peke på hvem som har skylden i at det er blitt slik.

– Nei, vi sitter jo alle i samme båt, så alle har et ansvar. Men Anders trekker fram mye som både er riktig og viktig å løfte fram i lyset.

Står ikke i stil
– Kvalitet på det som er levert står ikke i stil til det vi får levert på grunn av tidspress og at vi kommer for sent inn i prosjektene. Det hjelper ikke å sitte på masse kunnskap om man ikke får anvendt den fullt ut.

Han mener det handler i stor grad om for dårlig tid til prosjektering og planlegging. Men også om  pris.

– Altfor mye handler om pris framfor kvalitet, understreker han.

– Det er vanskelig å si hvordan sluttbrukerne tenker, men jeg vil jo tro om de hadde hatt et valg, så er jeg sikker på at de hadde vært villig til å betale litt mer for en høyere kvalitet. Vi som gjør arbeidet, ser alt som ikke er synlig når bygget er ferdig, og det er der faren egentlig ligger. Hva er det du tar over, hva ligger i bygget når det gjelder framtidig vedlikehold og risiko for uønskede hendelser med de løsningene som er valgt? Det er nok mange som ville fått seg en overraskelse over de løsningene som er blitt valgt. I mange tilfeller blir det brukt minimumskravet når det skal dimensjoneres og regnes i stedet for å fokusere på varighet og framtidig drift.

Menneskelig slitasje
Anders Henriksen beskrev en situasjon med svært høyt press på prosjektledere, som ikke orket å stå lenge i jobben. Det støtter han fullt ut.

– Det handler om måten prosjektmarkedet fungerer på i dag, med høy risikograd og lav inntjening. Det er morsomt og spennende med store prosjekter med nye løsninger og alt det tekniske, men det står ikke i forhold til risiko, tidspress og stress. Du går hele tiden på akkord med deg selv og må være tilgjengelig 24/7. Prosjektlederne kommer ofte i en skvis mellom de ulike interessene på byggeplassen.

– Og med innleid utenlandsk arbeidskraft bygges det nær sagt hele døgnet. Alt handler om å bygge så raskt som mulig, og man glemmer den menneskelige faktoren.

 Opptatt av rekruttering
Når det gjelder rekruttering, mener Baard at mye bør endres for å bedre situasjonen.

– Det er en uheldig utvikling at fagarbeiderfokuset ikke har blitt bedre. Utviklingen av faget går raskt og blir stadig mer teknisk, men utdanningen henger ikke med. Det er uheldig, vi er avhengig av å rekruttere motiverte og flinke folk, påpeker han.

– Det er trist at det fortsatt er en oppfatning blant mange om at alle som er skoleleie, velger yrkesfag. Sannheten er at du har så mange valgmuligheter og det er det så mye spennende å drive med alle fag innen håndverk. Det betinger imidlertid at du vet nok om fagene når du skal ta et valg.

Gjennom Rørleggerbedriftenes Opplæringskontor Romerike, er han rundt på ungdomsskoler og yrkesskoler (for de som skal velge retning videre fra grunnfaget bygg- og anleggsteknikk).

– Rørleggerfaget er så stort og allsidig at burde hatt en egen grunnutdanning i bunnen, slik det var før. Heldigvis er dette på vei tilbake, ikke noe gleder meg mer enn det.

Men det er avhengig av tilstrekkelig antall studieplasser i sentrale strøk om vi skal få effekt av det, mener han.

– Yrkesveiledningen for ungdom må fortelle både om yrket og hva det er behov for i arbeidslivet. Og det bør ikke være slik at du må velge yrkesretning utfra hvor det er nok skoleplasser.

Alle er gode på noe
Det er lett å forstå at dette er et tema han brenner spesielt for. Engasjementet er høyt!

– Det er noe grunnleggende feil med hele utdanningssystemet, sier han.

– I dag plasseres alle inn i en trakt ikke alle er komfortabel med – i stedet for å begynne med å spørre hva den enkelte har lyst til å jobbe med. Man burde ha startet der, og heller bygge på med teori etter hvert. På den måten skapes en innvendig motivasjon hos eleven i stedet for å tvinge på dem fag som man ikke har noe interesse av eller skal jobbe innen.

– La de unge føle mestring og bygge selvtillit, så vil motivasjonen for teoretisk påfyll komme av seg selv. Ungdommen er sårbar, og alle er gode på noe. La oss starte der!

Han er også klar på at skolen burde jobbet tettere med næringslivet for å beskrive den reelle situasjonen i arbeidsmarkedet.

– Hva er det vi har behov for? Hva er viktig nå? spør han retorisk.

Tøffere klima
Baard har selv erfart viktigheten i å vite hva du faktisk signerer i en kontrakt. Det er det dessverre ikke alle som gjør, mener han. Det er mye å sette seg inn i, men det kommer man ikke utenom om man vil unngå å havne i problemer.

– Om du ikke er rigget for det aktuelle prosjektet ut fra de forutsetningene som ligger der, er du ille ute å kjøre. Vi må bli mer bevisst på hva vi begir oss inn på og ikke minst mer kritisk til det vi driver med. Ofte blir det knapphet på tid mot slutten av et prosjekt, som går på bekostning av kontroll og testing. Det er en trend jeg ikke liker.

– For mange kaster seg på oppdrag uten å tenke på hva det gir på bunnlinja. Det hjelper lite med høyt volum og høy omsetning om du ikke tjener penger.

Han minner samtidig om at det faktisk er aktører i rørbransjen som tjener gode penger.

– Hva gjør de som ikke andre gjør? Jo, jeg mener det først og fremst handler om arbeidsmetoder, kultur og kompetanse.

Høyt konfliktnivå
Han har også merket et tøffere klima mellom aktørene i byggebransjen, og synes det er trist at så mange uenigheter blir advokatmat og ofte må avgjøres i rettssalen.

– Det handler om generelle holdninger i samfunnet. Et ord er ikke lenger et ord, sier han.

– Å forstå at det kan være to oppfatninger av en sak, er en egenskap som er blitt litt borte etter hvert. Og er du en liten aktør i et stort byggeprosjekt, har du ingen ting å stå imot om du blir truet med å bli trukket for retten. Veien til advokatkontoret er altfor kort, det er nesten blitt et prinsipp at det skal avgjøres juridisk. Hvor dyktige og kostbare advokatene er, er dermed ofte avgjørende i skyldspørsmålet.

Innfløkt regelverk
Baard er også enig i de som mener at dagens regelverk er for innfløkt, spesielt innen vannskadesikkerhet.

– Det er lite vits med regler som i praksis ikke lar seg gjennomføre, og du må finne egne løsninger i hvert tilfelle.

Mest skremmende er likevel at de tekniske føringene ikke er tilgjengelig etter at bygget er ferdig, ikke minst når det er tid for vedlikehold og rehabilitering, mener han.

– Det er langt mer komplekse og teknisk utfordrende bygg i dag enn tidligere. Det burde vært satt av mer plass til sjakter og andre føringsveier. I stedet går det i motsatt retning, det henger ikke på greip.

En annen faktor som har vokst seg stor de siste årene, er kravene til dokumentasjon. Det er i og for seg vel og bra, men han er ikke i tvil om at det har gått litt vel langt – og som gjør at mange bedrifter blir skviset ut.

– Ja, det er blitt svært ressurskrevende. Det er tross alt fagarbeideren det kommer an på. Om jobben ikke gjøres skikkelig, hjelper ikke om du har dokumentert aldri så mye eller at bedriften kan skilte med all verdens sertifikater. Det kan fort bli en falsk trygghet.

– Dyrk stolthet
Lunder & Aas Rørleggerservice utfører oppdrag på alle typer røranlegg; som sanitæranlegg, varmeanlegg, brannslukkeanlegg og varmepumper. De har egen serviceavdeling som utfører mindre oppdrag for bedrifter og private kunder, og jobber bl.a. med total rehabilitering av bad, eneboliger, forsikringsskader og generelle småoppdrag.

– Rørleggeren som jobber på store prosjekter og rørleggeren som utfører service hjemme hos «fru Hansen» er to helt ulike fagarbeidere. Uansett hvor du befinner deg, gjør du en samfunnsmessig viktig jobb.

Men uansett hvilke oppgaver man jobber med, er det viktig å ha yrkesstoltheten i bunnen, påpeker han.

– Vi legger alle igjen et fotavtrykk etter oss og må være opptatt av at det skal være forbundet med høy kvalitet og gi et godt ettermæle!