I studioet under podkasten " Vi bygger landet" Fra venstre ser vi Lars Arne Kvarberg, Asbjørn Nordsveen AS, camping entusiast og investor, Thorstein Berg, og programlederne Petter A.Stordalen, og Per Valebrokk.

Lars Arne Kvarberg gjest i podkasten til Stordalen og Valebrokk

Kvarberg og Stordalen helt enige om hva bedriftskultur betyr:

0

Daglig leder i VVS-bedriften Asbjørn Nordsveen AS, Lars Arne Kvarberg var sist uke gjest i podkasten «Vi bygger landet» , som er en av landets mest populære næringslivspodkaster. Der var han og Stordalen helt på bølgelengde i forhold til viktigheten av å bygge en sterk kultur innad i bedriften og blant de ansatte, og ikke minst på rekruttering.

Temaet i podkasten som heter Stormkast og ledes Per Valebrokk og Petter A. Stordalen, vekslet mellom camping og rørleggerbransjen. For å snakke om camping var campingplass-eier Thorstein Berg, som blant annet er deleier i Mjøsa Ferie- og fritidssenter, til stede i studioet.

Lars Arne Kvarberg, som mange i VVS-bransjen kjenner, leder VVS-bedriften Asbjørn Nordsveen AS i Brumunddal. Bedriften som ble etablert i 1964, har vokst betydelig etter at Kvarberg tok over. Fra en omsetning den gang på 30 millioner, er den i dag rundt 70 millioner.
– Jeg hadde en stor ambisjon når jeg tok over som daglig leder om å øke omsetningen, for å få et bedre fotfeste i vårt lokalmiljø, og satte meg et mål på rundt 66 millioner. Når vi klarte det, dro alle ansatte på tur til Las Vegas, sa Kvarberg i intervjuet på spørsmål om hva han hadde gjort for å skape lønnsomhet i bedriften.

En entusiastisk Stordalen var tidlig i podkasten imponert over at Asbjørn Nordsveen AS, av en omsetning 70 millioner, hadde et overskudd på 20 millioner. Det måtte Kvarberg korrigere.
– Det stemmer ikke, men vi har hatt et overskudd på rundt 20 millioner i løpet av siste fem årene totalt. Og så er vi stolte over at vi ikke har hatt røde tall i driften, et eneste år siden oppstarten i 1964.

Valebrokk spurte hvordan man skaper vekst i en rørleggerbedrift?
– Det handler om å tydeliggjøre ansvar blant de ansatte med gode visjoner og verdier. En ansatt må vite sin rolle og hva som kreves i arbeidshverdagen. For å gjøre den interessant må vi skape trøkk og entusiasme, og en spennende arbeidsdag med varierte oppgaver. En rørlegger i produksjonen har ikke noe forhold til budsjetter og omsetningstall som oss i administrasjonen.

Hva er driverne for deres rørleggerbedrift?
– Vi er store på service- og hyttemarkedet, og ønsker nå med våre lokasjoner å bli enda større på hyttemarkedet. Men det viktigste for å skape noe, er menneskene i bedriften. Ansatte må trives, da gjør de en god jobb, og kundene blir fornøyde. Da er de også villige til å betale for våre tjenester, uten å klage på regning og utført arbeid. Lokale avdelinger, ikke så store miljøer. Vi holder til på Brumunddal, Moelven, Fåvang, og Vinstra. Vi har den sisten tiden kjøpt flere rørleggerbedrifter, så nå når vi mesteparten av Gudbrandsdalen og Innlandet. Det betyr lokale miljøer med ansatte som har lokale ambisjoner. Det er selvfølgelig utfordringer med å bygge en felles kultur, hvor alle ansatte skal bli sett, uavhengig av hvor de jobber.

Rørleggerbransjen hva er det med den. Hva har skjedd de siste 20 årene?
– Det er større krav over hele linjen i forhold til teknologi, krav til dokumentasjon på alle nivåer, vi må være mer effektive, vi er en produksjonsbedrift, og skal levere et produkt kunden er fornøyd med. Så kravene til oss, har økt betydelig de senere årene.

Stordalen trakk frem også baderomskabiner og hva det betyr for rørbransjen. Han lurte på hva Kvarberg mente om dem.
– Installasjoner av baderomkabiner er ikke spesielt langsiktig tenkning. Kontra plassbygde bad er det et livsløp over tid med et bygg. Byggene skal stå i lang tid, og badene skal pusses opp på sikt. De blir betydelig dyrere å rehabilitere senere, hvis man skal gjøre om badet i eksisterende kabiner, var Kvarbergs klare svar på det.

Valebrokk mente det skjedde mye i Rørbransjen for tiden, og at det skjer en konsolidering ved at det blir færre, men større rørleggerbedrifter. Han spurte hva Asbjørn Nordsveen AS fikk ut av sitt medlemskap i VVS Norge, og om de ble mer profesjonelle av å være en del av større proffkjede.
– Vi er en produksjonsbedrift som skal drive med drift og produksjon av rørleggertjenester. Det er vi gode på, mens innkjøp, opplæring, og backoffice er noe en kjede skal tilføre av kompetanse og opplæring. Og VVS Norge gjør en utmerket jobb.

På spørsmål fra Stordalen om Lars kunne tenke seg å anbefale rørleggeryrket ovenfor dagens ungdom, og hvordan man motiverer de til å bli rørlegger, var ikke svaret vanskelig å gjette. Han lurte også på hva en rørlegger kan tjene som håndverker, og ble en smule begeistret over det svaret.
– Vi tar inn mange lærlinger. Ser man på utdannelsesløpet med to år på videregående + to og halvt år ute i en rørleggerbedrift, så er man ferdig rørlegger i løpet av fire og halvt år. Ingen studiegjeld, og veien er ikke lang, og man får betalt allerede etter to år i utdannelsesløpet. Vi har jo elevene utplassert hos oss før de begynner i lære, så vi kan forme de tidlig til å bli dyktige håndverkere med bred kunnskap. Og lønnen er det heller ingen ting å si på. En rørlegger kan tjene 600- 650.000,- hvis han står på, påpekte Kvarberg til slutt.

Konklusjonen til både Stordalen og Valebrokk var klar:
Norske håndverkere er ikke for dyre. De er gode og flinke!