Hva kan vi lære av BASA-brannen og den pågående rettsaken?

- Må ha kompetente kontrollører av sprinkleranlegg:

0

Når et lagerbygg brenner utenfor Tønsberg sommeren 2015, skjer noe som ikke skal skje. Det er kun kontorbygget som står igjen av en bygning på omtrent 16.000 kvadratmeter. Samlede forsikringsutbetalinger er på over 200 millioner i tillegg til at uerstattelige ting gikk tapt i brannen. Når en slik sak også ankes inn til Høyesterett, bør den få ytterligere oppmerksomhet, mener Anders Sandmæl i Dokumentert AS.

Men først litt om bakgrunnen for hendelsen og saken som nå ligger hos Høyesterett.

Historien til næringseiendommen går tilbake til 1950-tallet og produksjon av brannfarlige hygieneprodukter. Basa-Huset AS kjøpte eiendommen i 2003, etter at Sabas produksjonsvirksomhet der var avsluttet. Selskapet leide lokalene ut til en rekke ulike formål og betydelige arealer ble benyttet som «minilagre» på 6 – 10 kvadratmeter. Minilagrene ble hovedsakelig brukt til midlertidig oppbevaring av privat innbo og løsøre.

Bakgrunnen for rettsaken
Bygningen var forsikret i Tryg Forsikring, som utbetalte omtrent 137 millioner i brannforsikringserstatning til Basa-Huset. Også andre forsikringsselskaper, herunder Gjensidige Forsikring, måtte tåle betydelige forsikringsutbetalinger som følge av brannen. Ankesaken gjelder refusjonskrav fra Gjensidige på inntil 33 millioner mot Basa-Huset som følge av forsikringsutbetalinger for tingsskader til leietakende virksomheter og leietakere av minilagre i Basa-Huset.

Gjensidiges refusjonskrav er basert på skadeerstatningsloven § 4-3 jf. husleielovens § 2-13 jf. §§ 2-2 til 2-5 og 5-7. Det overordnede synspunktet er at Basa-Huset ikke sørget for forsvarlig og forskriftsmessig brannsikring av bygningen, og at det er årsak til at brannen ble så omfattende og ødeleggende. Basa-Huset bestrider refusjonskravet og grunnlaget for det, og Gjensidige har anket saken til høyesterett.

I dommen fra lagmannsretten er det lagt avgjørende vekt på at Basa-Huset sin bruk av bygningen på langt nær innebar samme brannrisiko som da Saba drev sin produksjon Produksjonen SABA drev frem til 2002 innebar stor brannfare, blant annet fordi det til enhver tid ble lagret store kvanta meget brannfarlig celluloseholdige råvarer. 500 minilagre utgjør en stor brannbelastning hvor det normalt lagres mye på et lite areal og i høyden.

Hadde sprinkelanlegg
I tillegg vises det til at i leietaker Accon driver salg av plastprodukter, storsekker, containere, paller og avfallsbeholdere. Den 23. juli 2015 var det lagret store mengder slike plast-produkter i palle-reoler fra gulvet opp mot taket. Selskapet drev også med reparasjon av slike produkter i en arbeidsbrakke inne i produksjonshallen. Det var trolig hos Accon brannen startet, muligens ved varmebearbeiding av plast med varmepistol. En brann i plast vil få en annen utvikling enn en brann i cellulose. Den utvikler seg mye kraftigere på kort tid på grunn av energien i plast sammenlignet med cellulose.

Derfor har ikke sprinkleranlegget forutsetninger for å kontrollere brannen når forutsetningene er endret. Hvis ikke sprinkleranlegget får kontroll i en tidligfase vil det ikke ha den nødvendige funksjon.

– Her ser vi et eksempel på hvordan man drar en kabel gjennom en brannvegg mellom et lager og en rømningsvei.Ingen branntetting, sier Anders Sandmæl.

Eiers ansvar
Anders Sandmæl jobber til daglig med brannsikkerhetsrådgivning og mener tiden er inne for bedre kontroll av sprinkleranlegg.

– La oss begynne med eier for det er alltid eier som har ansvaret for at brannsikkerheten er ivaretatt og har den nødvendige funksjon og dokumentasjon. Se §4 og §5 i Forskrift om brannforebygging.

– Dette er et ansvar som ikke kan overføres ved avtale. Så tydelig er myndighetene slik at det aldri er noen tvil om hvem som sitter med ansvaret, sier han.

Sandmæl peker på at forvaltningsselskaper skal ivareta dette på vegne av eier.

– Eier står ansvarlig overfor myndigheter og bør derfor ikke sitte passiv og forvente at dette ansvaret blir ivaretatt uten å ha dokumentasjon som viser dette. Brannsikkerhet er komplisert, og det er få steder eier kan få opplæring og kunnskap slik at de forstår hva som skal ivaretas og hvordan. Dette merker vi i forhold til den responsen vi får på våre møter og arrangement.

– BASA-saken viser hvorfor eier må ha dette i orden for å ikke havne i samme situasjon. Bygningens eier kunne ikke dokumentere at brannsikkerheten var ivaretatt for mange forhold, spesielt sprinkleranlegget. Dette handler om kunnskap, holdninger, og å engasjere kompetente firmaer til å utføre kontroll og vedlikehold innen de forskjellige fag, sier Sandmæl.

Kompetanse hos driftspersonell
Han forteller at driftspersonell i mange sammenhenger får oppgaver og ansvar i forhold til brannsikkerhet. Utfordringen er at de i mange sammenhenger ikke får den nødvendige opplæring eller forutsetninger for å kunne ivareta dette på en god og riktig måte.

Daglig leder i Dokumentert AS, Anders Sandmæl, mener brannen i parkeringshuset på Sola Lufthavn i går, kunne vært betydelig redusert hvis bygget hadde hatt sprinkleranlegg.

– Vaktmester i Basa-bygget skal ha utført både ettersyn og vedlikehold av sprinkleranlegget. Han hadde ingen relevant erfaring og hadde ikke fått opplæring. Det å sette sprinkleranlegget ut av drift i fire dager for å utføre vedlikehold er ikke i tråd med hva personer med fagkunnskap og forsikringsselskapet synes er riktig og godt nok. Derfor var ikke sprinkleranlegget i drift når brannen oppsto.

– I dommen kommer det også frem at vaktmester var til stede og at han hørte alarmen løse ut to ganger, kl. 12.22.56 og kl. 12.23.15, men avstilte dem fordi han ikke observerte tegn til brann. Basert på tidligere erfaring antok han at disse alarmene ikke var reelle. Hvorfor dette var praksis og hvem dette var avtalt med fremgår ikke, sier han.

Korrekt vedlikehold
Sandmæl peker også på servicerapporter villeder de som mottar rapportene og inneholder informasjon som de som har utarbeidet rapporten ikke har forutsetning for å si noe om.

– Rørleggere som utfører vedlikehold gjør denne feilen i stort omfang. De har mangler og annet i sine rapporter om sprinklerhoder som ikke er en del av vedlikeholdet. Mener rørleggeren at sprinkleranlegget har en riktig funksjon om disse avvikene blir lukket? Problemet oppstår når eier og driftspersonell ikke forstår rapporten.

Rørentreprenørene Norge sitt styringssystem, som mange rørleggere bruker, har med slike forhold som rørleggerne svarer på.

– Rørentreprenørene Norge bør rette opp i dette umiddelbart slik at de ikke lager unødvendige problemer for sine medlemmer. Dette viser hvor farlig det er å ukritisk bruke ferdige styringssystemer. Bedriftene skal ha et system i tråd med egen kunnskap og kompetanse. Alle som bruker en sjekkliste, skal ha fått opplæring og vite hva de forskjellige svaralternativer innebærer, sier han.

Sandmæl peker på at driftspersonell og eier har utfordringer i forhold til vedlikehold av installasjoner og konstruksjoner som skal ha en funksjon ved brann.

– Situasjonen skaper et marked for seriøse bedrifter som kan synliggjøre hva som er nødvendig i forhold til de forskjellige installasjonene. Gjerne forankret til en standard, datablad eller annen dokumentasjon som underbygger hvorfor det skal utføres, i hvilket intervall og hva dokumentasjonen for utført vedlikehold skal inneholde, sier han og tilføyer:

– Basa-saken viser hvor viktig dette er, og at eier skal kunne legge frem denne dokumentasjonen og at det er utført av personer med den nødvendige fagkompetanse.

Krever kompetente kontrollører
Sandmæl peker på at bruken endres i bygg, at det foretas bygningsmessige endringer, og det foretas endringer på tekniske anlegg. Ofte har ikke eier, driftspersonell og leietager forutsetninger for å passe på alle mulige konsekvenser for brannsikkerheten.

– Saken viser også hvor viktig det er at eksterne firmaer med kompetanse på prosjekteringsnivå utfører kontroller. Det krever høy kompetansen for å kjenne til nødvendige forutsetninger for riktig funksjon og dokumentasjon. Dokumentasjonen fra prosjektering av installasjon må være tilgjengelig for de fleste fag, noe som gir utfordringer for eiere som ikke har denne dokumentasjonen, sier Sandmæl.

Han forteller at mange nye bygg ikke har den nødvendige dokumentasjonen ved overtagelse, og at dette ikke er et forbigående problem.

– Det er dessverre noen som utfører «kvasi»-kontroller for å ha et billigere alternativ og vinne oppdrag på den måten. Noen utfører en «teknisk kontroll» av brannalarmanlegg som naturlig er billigere enn en fullverdig kontroll iht. NS 3960. Det er dessverre firmaer med FG sertifisering som tilbyr slike kontroller og på den måten villeder markedet og er med på å villede eiere og driftspersonell.

– Når det gjelder kontroll av sprinkler er det veldig enkelt for sprinklerkontrollen som skal utføres i tråd med FG 920. Ved å lese denne er det tydelig at det skal utføres en kontroll langt utover det en rørlegger utfører. Det skal kontrolleres at sprinkleranlegget har den nødvendige funksjon og dokumentasjon i forhold til dagens bruk i bygget. En slik kontrollrapport må foreligge for at eier og leietager ivaretar sitt krav i sikkerhetsforskriften, som er en del av forsikringsavtalen.

– Alle som utarbeider en kontrollrapport må være forberedt på at den blir et dokument som skal fremlegges etter en brann. BASA-brannen viser dette, men her hadde aldri eier fått utført en sprinklerkontroll og kunne ikke fremlegge en slik kontrollrapport. Det var derfor ingen som kunne si noe om sprinkleranlegget hadde den nødvendige funksjon og eventuelt hvilke avvik som var avdekket.

– Basa-saken viser hvor viktig det er med kompetente kontrollører, riktig dokumentasjon, og brannsikkerhet i industri- og næringsbygg, avslutter Sandmæl.