Petter Breivold Jansen hos VB Lunder & Aas Rørleggerservice på Jessheim mener mange av vannskadene kunne vært unngått om det var rom for å bygge bedre tekniske løsninger enn det som ofte gjøres i dag. – Det handler i for stor grad om å bygge billigst mulig, sier han.

– Det bygges for mange middelmådige bygg

Klar tale fra prosjektleder Petter Breivold Jansen:

0

Prosjektleder Petter Breivold Jansen hos VB Lunder & Aas Rørleggerservice irriterer seg over at det bygges middelmådige bygg når det kan og bør bygges mye bedre.  – Det gjør at vi ikke får de muligheter vi burde hatt for å sikre bygget mot vannlekkasjer, sier han til VVSforum.

Breivold Jansen er en ambisiøs rørlegger med åtte år i faget. Parallelt med jobben,  er han i gang med å fordype seg innen klima, energi og miljø i bygg (KEM) ved  Fagskolen Oslo Akershus gjennom et fireårig utdanningsløp.  Det vil si skole  tre kvelder den ene uka og to den neste. Motivasjonen ligger først og fremst for å kunne ha kompetanse til å se helheten og sammenhenger i et prosjekt, samt å henge med i et fag i rivende utvikling.

Han er derimot ikke like imponert over hvordan han opplever hverdagene ute på anleggene.

For sent inn
– Når det gjelder nybygg, kommer vi som rørleggere og prosjektledere ofte inn altfor sent i prosjektet. Vi skulle ha vært en naturlig aktør allerede når arkitekt tegner bygget for å sikret at det er plass til gode, tekniske anlegg. Når vi først kommer inn, opplever vi stadig  at det er dårlig plass, og at vi må gjøre det beste ut av det. Det fører til problemer og konflikter når elektriker ventilasjon og rør skal inn. Jeg mener TEK-en burde vært mye klarer enn det den er i dag i forhold til hvordan sjakter skal dimensjoneres.

Det samme gjelder vannstoppventiler, mener han.

– Det burde helt klart vært strengere krav i forhold til vannstoppventiler. Vi skulle hatt en forskrift som vi kunne vist til kunden og sagt at ”slik må vi ha det” – uten rom for feiltolkning. Arkitektene ser ikke våre behov. De kan tegne, men vet ikke hvordan det fungerer i praksis.

Kostbare vannlekkasjer
– I følge SINTEF vil ”alle” koblinger til slutt lekke. Om vi har en sjakt med 50 koplinger, vil det si 50 mulige lekkasjer i sjakten. Slik skulle det ikke ha vært.

Når utbygger selger halve byggeprosjektet på prosjekt før han begynner å bygge, blir det i følge Petter å starte i feil ende.

– Ja det blir som å tenke med ræva først! Det skulle vært mulig i et prospekt å gjøre endringer opp til et visst prosenttall når det kommer til tekniske løsninger.

I mine øyne gir det kundene en stor fordel gjennom redusert sjanse til lekkasjer og problemer i ettertid. Det er fullt mulig å bygge bedre tekniske løsninger enn det som ofte blir gjort i dag.

Burde sagt nei
– Burde flere sagt nei til å bygge dårlig prosjekterte løsninger, for å sette en standard?

– Helt klart, vi skulle vært tøffere når vi går inn i et byggemøte og sagt ”nei, vi bygger ikke slik som dette. Det er for dårlig, vi må bygge på bedre måte”.

Han påpeker samtidig at det er nytteløst så lenge byggherren eller entreprenøren da heller går til en annen som er villig til å påta seg jobben.

– Det viser igjen at kravene må komme ovenfra via TEK, men langt mer presise enn i dag.

Petter mener det også skulle vært krav til tredjepartskontroll, spesielt på nybygg, for å avdekke potensielle feil  – og med det redusere mulighetene til lekkasjer og vannskader.

– Det kan skje ved at en rådgiver eller annen kompetent person kommer og kontrollerer at alt er godkjent og holder kravene, samt at trykktesting er i orden. En person som stiller spørsmål om de mest sårbare funksjonene. Men det bør være en person som kommer utenfra, egenkontroll fungerer dårlig spesielt om den utføres av de som gjort jobben.

Bedre trykktesting?
Petter har selv vært klar på at røranlegg skal trykktestet, men har samtidig sett at det i seg selv ikke er tilstrekkelig.

– Jeg her opplevde at det har begynt å legge når vi har satt på trykk eller fylt opp med varmtvann. Trykktesting kan avsløre en del, men slett ikke alt. Derfor har jeg sett på om det kan trykktestes på en bedre måte. For eksempel ved å lage et varmesystem hvor du fylte på varmtvann og lot det sirkulere. Da ville du ha sikret et problemfritt anlegg når kunden flytter inn. Det bør legges mer energi i å utvikle bedre metoder å trykkteste på.

Pris gir dårligere bygg
At alt arbeider på bygg prises, og det gjerne er det laveste anbudet som vinner underentreprisen, mener han er en stor årsak til at det blir mye feil og konflikter.

– 50 prosent kunne vært priset, resten burde gått på kompetanse, materialvalg KS systemer etc. Når man kommer inn i et anlegg basert på billigste pris, ser man på hva som kan fjernes og hva som kan gjøres på et minimumsnivå for å få best mulig økonomi i jobben. Igjen; man kunne ha bygd et mye bedre anlegg, men det stopper ofte på pris. Det er trist å registrere at så mye må bli løst i rettsapparatet, som koster millioner av kroner.

Vannskader
Vannlekkasjer og – skader opptar unggutten veldig, og han er i disse dager i gang med en skoleoppgave om emnet.

– Når det antydes at det vil oppstå 90.000 vannlekkasjer i Norge i 2020, er det helt hinsides all fornuft. Det brukes sykt store summer for å rette opp i slike skader. Det som er forunderlig, er at alle i næringskjeden snakker om problemet ut fra den tua de sitter på. Men det fører oss ikke videre. Vi må tenke annerledes. Vi må tenke åssen vi kan løse det. Det er mye prat om vannlekkasjer, men det skjer lite for å forhindre det. Det hjelper ikke hvordan det er ment å fungere teoretisk når feilene likevel skjer i praksis.

– Det er rom for å bygge mye bedre, men noen godtar at ”OK minus”  er mer enn godt nok.

Han mener bransjen må tørre å utfordre seg selv og utfordre, sette strengere krav – og ikke minst tenke nytt.

– Vannlekkasjer koster om lag  4,4 milliarder kroner i Norge hvert år. Hadde vi brukt to prosent av det på utvikling og videretenkning, tror jeg vi kunne fått til mye, sier den engasjerte rørleggeren og prosjektlederen.