- Det er viktig at man får kommunisert ut i bransjene hvordan forskriftskravene kan løses optimalt. Vi må ikke glemme brukerne, vi må ha løsninger som gjør at eiendommen er egnet til bruken, påpeker forvaltningsdirektør Roy Frivoll hos Avantor.

– Uklare tekniske beskrivelser gir kostbare feil

Roy Frivoll, Avantor: Problematikken er spesiell i forhold til rør, i motsetning til andre  fag

0

– Det må tas mer hensyn til sluttbrukeren når tekniske løsninger skal beskrives og tolkes. Ellers kan det fort bli kostbare og smertefulle erfaringer, sier Roy Frivoll, forvaltningsdirektør hos Avantor.

Avantors visjon er å være den ledende byutvikleren og fokuserer først og fremst på behovene til menneskene som skal jobbe og bo i  deres områder.  I tillegg til å være en bydelsutvikler, har selskapet bred kompetanse på de fleste områder innen forvaltning, drift, utvikling og utleie av næringseiendom.

Forvaltningsdirektøren snakker ut fra egne opplevelser når han setter fokus på utføringen for å tilfredsstille av de tekniske forskriftene.

– Vi har fått flere leveranser av nybygg hvor utførelsene av de tekniske løsningene er håpløse. Man har valgt en løsning ut fra å tilfredsstille en teknisk  forskrift uten å ta hensyn til hvordan løsningen fungerer i praksis.

– Når man fortolker regelverket på en måte som gjør sluttresultatet ubrukelig for brukerne  – våre leietakere – er det noe fundamentalt feil, sier han til VVSforum.

Vannfølere
Et konkret eksempel, er at det er blitt overlevert næringsbygg hvor det var montert fuktføler på gulv under hvert eneste toalett i alle toalett-sonene. Det vil si at vannet automatisk ble stengt stort sett hver gang man brukte dobørste eller bommer med strålen.

– Flere aktører burde ha skjønt at dette ikke er en løsning som vil fungere i denne type bygg- Det er flere grunner til at resultatet likevel ble som det ble. Det ene er at rettledningen i fortolkning av løsning har vært for dårlig. Her har både de som skriver reglene og SINTEF Byggforsk – som presenterer de tekniske løsninger – ansvar. De har ikke vært flinke nok til å forklare hvordan kravene i praksis kan løses.

Ikke tatt høyde for store bygg
Frivoll har vært i dialog med partene med undring om hvorfor det blir lagd regler som gjør at det bygges håpløse konstruksjoner for brukerne.

– Jeg har fått innsikt i at dette kunne og burde vært løst på andre måter, og har fått gehør for at det må endres til mer hensiktsmessige og riktige beskrivelser. Mye av regelverket er tydeligvis basert med tanke på boliger, og det er ikke tatt høyde for mer kompliserte multibygg med mange leietakere, mange bruksforhold og store toalettsoner.

– Om løsningen vi fikk presentert hadde vært i en enebolig med én eller to toaletter, hadde det vært håndterbart av de som hadde bodd der ved at de hadde kjent til den tekniske løsningen.

Har kostet dyrt
Frivoll synes det er svært trist og unødvendig at de har havnet i slike situasjoner i nye bygg. I tillegg har det kostet svært dyrt for mange parter.

– For oss som utbygger er det skadelig for omdømme og merkevare når leietakerne får dårlige opplevelser ved at de stadig ikke får skylt ned i doen. For entreprenørene har det vært kostbart fordi vi i etterkant stort sett har fått håndtert det som reklamasjon da det kunne og burde vært løst på annen måte.

– Men det har tatt lang tid å komme dit. Leietakerne har levd med problemene i byggene i opptil 3-4 år før forholdet har blitt ryddet opp i. Det har vært en smertefull og vanskelig reise for oss, som kunne vært unngått om det enten hadde vært andre regler eller en god forklaring på måten det kunne vært løst på.

I god tro
Han er ikke i tvil om at  den valgte løsningen har vært velmenende fra entreprenørene, fordi de har trodd at dette er måten å innfri regelverket på. Her er det med andre ord flere som har feilet, understreker han.

– SINTEF Byggforsk har feilet i forhold til å forklare den tekniske løsningen ved at de har tegnet fuktføleren under toalettet i sin veileder. De burde i så fall også ha tegnet dobørsten!

– Forskrifter skulle dessuten ha skilt på bolig og næringsbygg, og jeg tenker at bransjeforeningene bør henge med når det kommer nytt regelverk og forklare hvordan forskriftskrav kan implementeres på best mulig måte (løsninger) i markedet overfor sine medlemmer.

Han trekker også fram at de feilslåtte løsningene var basert på føringer fra rådgivende ingeniører. Derfor må informasjonen også tilflyte disse miljøene, slik at de ikke bare tenker hva som tilfredsstiller den tekniske forskriften.

– Det som bekymrer meg mest at det ikke bare har skjedd i ett bygg, men flere prosjekter etter hverandre med forskjellige entreprenører som har gjort den  samme feilen. Det er dermed flere som har tolket den beskrevne løsningen likt, som forsterker behovet for endring.

Kun én føler i rommet
Den endelige tekniske løsningen i Avantors bygg, var at det holdt med én føler i en våtromssone.

– Tidligere var det ved f.eks ti toaletter i etasjene, og med en fuktføler under hvert toalett, og  de slo ut hele tiden. Etter å ha diskutert med SINTEF Byggforsk og Rørentreprenørene Norge ble løsningen at alle følerne ble fjernet og erstattet med èn føler bak utgangsdøren, slik at den slår ut før vannet går over terskelen. Føleren er innkasset og beskyttet for vannsøl ved vasking. Da har vi plutselig en solid løsning som ikke slår ut feilmessig hele tiden.

Selv om det har tatt lang tid og vært brukt masse ressurser for å komme dit, trekker han fram at han har møtt stor velvilje fra både SINTEF og rørforeningen.

– De har vært på befaring, har lyttet og justert. Sammen kom vi fram til hvordan dette kunne vært løst innenfor regelverket. Jeg er takknemlig for at de tatt dette på alvor, sier han.

Resultatet er blant annet at SINTEF har endret ett av byggdetaljbladene, hvor det tidligere var skissert tegning hvor fuktføleren satt under toalettet.

Burde vært engasjert
Samtidig er han klar på at når Rørentreprenørene Norge er høringsinstans før nytt regelverk settes ut i live, burde de ha et mer kritisk blikk på forslagene til løsninger.

– Det burde vært kvalitetssikret også fra det utførende leddet, hvorvidt dette ser ut til å være akseptabelt i forhold til bruken. Det er en kunde i andre enden som skal bruke løsningen. Om den foreslåtte løsningen ikke er egnet for bruken, må man gå tilbake og tenke på nytt. Der har man virkelig feilet i dette tilfellet. Det er trist at det må erfares at det ikke fungerer innen det blir gjort endringer.

Norske særregler
Frivoll er også forundret over at det lages særregler i Norge rundt vvs-løsninger, og trekker spesielt frem innebygde sisterner og rør-i-rør- systemer. Han mener rørbransjen burde forholdt seg til internasjonale standarder framfor å lage egne.

– Det fører til at vi i Norge ikke kan ta i bruk de beste produktene fra anerkjente produsenter i Europa. At vi i lille Norge skal ha særregler som gjør at vi må ty til spesialløsninger, og et ekstra regelverk som bidrar til å gjøre installasjonene mer kompliserte og dyre, er mildt sagt forunderlig.
– Dette fører til at vi spesifiserer oss vekk fra internasjonale standarder, som ikke er bra.

Han stiller spørsmålstegn også ved lovligheten av det særnorske regelverket, hvis det ekskluderer utenlandske produkt-leveranser.

– Jeg mener det må være et valg, og ikke pålagte krav om vi skal skille oss så markant vekk fra europeiske løsninger.

Hele verdikjeden
Han føler denne problematikken er spesiell i forhold til rør, i motsetning til andre  fag.

– Det overrasker meg. Rørentreprenørene Norge bør nok fronte disse problemstillingene betydelig mer. Det virker også som om det har blitt et særmiljø bestående av Fagrådet for våtrom og SINTEF-miljøet.

– Når man jobber med systemer og produktutvikling for regler og preaksepterte løsninger, er det avgjørende for best mulig resultat at man er i en tverrfaglig prosess hvor hele verdikjeder er representert, med et balansert maktforhold. Også med tanke på andre interessegrupper, som f.eks regjeringens byggekostnadsprogram. Kanskje bransjen bør tenke nytt i forhold til organiseringen for videreutvikling og påvirkning av regler, forskrifter og preaksepterte løsninger.