Interiørarkitekt Elin Vatn i Snøhetta. Foto: Hilde Kari Nylund

– Pålagt funksjonsbeskrivelse av føringsveier kan bedre situasjonen!

Senior interiørarkitekt Elin Vatn hos Snøhetta:

0

– Det vil aldri fungere i praksis med forskrifter som sier hvor mye areal som skal settes av til føringsveier for tekniske installasjoner i forhold til totalarealet i et bygg . Men pålegg om en funksjonsbeskrivelse som ivaretar VVS-fagene, kunne derimot være nyttig, sier senior interiørarkitekt Elin Vatn hos Snøhetta.

Mange rørentreprenører har klaget sin nød over at det ofte settes av altfor liten plass til føringsveier i nybygg. Det er i altfor stor grad fokus på arealeffektive bygg, som går på bekostning av sjakter og andre føringsveier for tekniske installasjoner, hevdes det. Det fører igjen til at det er vanskelig å installere løsninger i tråd med normer og forskrifter, og det etterlyses et regelverk som fanger opp dette.

Seniorarkitekt Elin Vatn hos Snøhetta, mener det vanskelig lar seg gjøre, da hvert prosjekt må ha sin egen løsning.

– Det ville ha ført til for mye areal i ett prosjekt og for lite i et annet. Skal dette reguleres, må det i tilfelle bli som funksjonskrav om hvordan VVS-installasjonene skal løses i praksis, sier hun til VVSforum.

Har med alle fagområdene
Elin og kollegene i Snøhetta har med alle fagområdene helt fra oppstarten i et nytt prosjekt, og bruker lang tid på å vurdere alle parameterne i bygget innen de tegner en eneste strek. Dette gjelder ikke minst Powerhouse og prosjekter med høy miljøambisjon. Powerhouseprosjektene produserer fornybar energi som kompenserer for bygningens utslipp av drivhusgasser gjennom byggets levetid.

– Det inkluderer bundet energi til materialer, derfor handler det om å utnytte areal og volum mest mulig effektivt. I energiregnskapet regnes både bygging, drift og oppvarming av rom for tekniske anlegg og føringsveier inn, sier hun.

– Derfor er det – i et miljøperspektiv – om å gjøre å ikke bygge for mange kvadratmeter.

Ikke alle detaljer kommer med
Samtidig presiserer hun at det ikke er mulig å ta høyde for alle detaljer dersom underentreprenørene ikke er med under prosjekteringen.

– Det er en utfordring i hovedentrepriser at underentreprenørene kommer inn for sent, da disse gjerne ikke er tiltransportert i prosjekteringsfasen. Vi ønsker å løse prosjektet sammen med underentreprenøren for å kunne prosjektere riktig løsning før arbeidstegninger ferdigstilles.

– Det som ofte skjer, er at vi tegner inn VVS-løsningene ved hjelp av tekniske konsulenter som første fase, hvor leverandørene i etterkant leverer med helt andre dimensjoner og løsninger. Det hjelper ikke med fresh controller i BIM om ikke rørentreprenørene er på banen tidsnok. Hovedentreprenøren har overordnet ansvar og må ville involvere underentreprenørene i en tidlig fase.

Hvor mener du ansvaret ligger for at prosjekteringsbeskrivelsen er i samsvar med VVS-behovene?

– Ansvarlig søker har det overordnede ansvaret for at alle forskrifter er ivaretatt. Samtidig må den enkelte aktøren som leverer materialet inn til ansvarlig søker ivareta de faglige, lovpålagte interessene.

Det er imidlertid verdt å stille spørsmål ved i hvilken grad bransjestandarder følges, og hvorvidt relevant utdannet er sikret i forhold til utførelse av oppgavene, mener hun.

– Vi opplever relativt ofte å få ulike svar på hva som er standardkrav på spesifikke spørsmål. Kan man for eksempel føre elektrisitet, vann og kloakk i ventilasjonssjakt? Hva er greit og hva er ikke greit? Den diskusjonen har vi også på prosjektnivå, og svarene vi får er veldig sprikende.

Var med i sjaktgruppe
Elin forteller hun for en tid tilbake ble invitert med i en ”sjaktgruppe”, som nettopp skulle se på utfordringene med føringsveier i bygg. Her var de ulike fagområdene og interessentene representert, og mye av fokuset var på løsninger for rør i boliger.

– Målet var at gruppen skulle påvirke veilederne til teknisk forskrift, slik at det lå et underlag der som skulle gjøre det lettere for oss å prosjektere riktig.

– Det var en nyttig erfaring, hvor standarder ble tydeliggjort i forhold til hvor sjakter til rør kan og skal ligge, for eksempel ikke bak toaletter eller i en skvis mellom en kjøkkensone og bad.

Trenger veiledere
– I bygg med fokus på arealeffektivitet, trenger vi gode veiledere og at bransjen selv sier ifra. Men samtidig er det viktig at en er realistisk på behovsdefinisjon og ikke forskutterer urealistisk areal for å sikre seg handlingsrom. Jeg har sett for eksempel tekniske rom som har vist seg å være som reneste ballsaler med nesten ingen ting inni. Bransjen må være proaktive på et tidligere tidspunkt for å sikre at dette blir så nøyaktig som mulig. Da får de økt påvirkningskraft, samspillet i prosjektet blir bedre og kvaliteten i tekniske fag øker.

– VVS-bransjen påpeker at det er spesielt engangsbygger som kun tenker profitt som utgjør hovedproblemet. De akter å selge bygget fort som mulig, og slipper dermed å håndtere eventuelle problemer i etterkant. Deler du samme erfaring?

– Det er mange forhold som er utfordrende med en slik tankegang. En forskrift som var formulert som et funksjonskrav ville tvunget fram smartere føringsveier, som byggherrene må forpliktet seg til. Da hadde ansvaret blitt plassert der det hører hjemme, sier hun.