Nye Jordal Amfi skal bli Oslos hovedarena for ishockey, med et areal på ca 11 550 m2BRA. Bilde til fri bruk for presse. Illustrasjon: Hille Melbye Arkitekter/ Kultur- og idrettsbygg Oslo KF

– Oslo kommune jobber for grønnere og mer effektive byggeprosjekter

- Har løpende dialog med leverandører og fagmiljøene for å optimalisere byggene

0

– Mange av byggene vi eier og forvalter er av eldre dato og ble bygget i en tid hvor det ikke var like høyt fokus på, eller krav til universal utforming, energibruk, og klimavennlige løsninger. Anleggene er derfor ofte ikke tilpasset dagens standarder og er energikrevende å drifte, sier Eli Grimsby, byggherre og direktør i Kultur- og idrettsbygg Oslo KF.

Kultur- og idrettsbygg Oslo KF har ansvar for å prosjektere, bygge, forvalte og drifte kulturbygg og idrettsanlegg i Oslo. I eiendomsporteføljen ligger blant annet Bislett stadion, Frognerbadet og Vigelandmuseet. Blant de største byggeprosjektene finner vi Deichman Bjørvika, det nye Munchmuseet og nye Jordal Amfi. Kommunen jobber aktivt med nye former for energilagring og industrialiserte byggeprosesser.

– Når det gjelder nye bygg så har vi tydeligere krav og en annen bevissthet med oss fra begynnelsen av. Samtidig er nye bygg langt mer komplekse enn tidligere og krever godt samarbeid mellom ulike fagområder, og det stiller store krav til utbygger når det gjelder egen kompetanse og kontraktsoppfølging i prosjektene, sier Grimsby.

Jobber for å redusere energiforbruket
Hun forteller at de har høye miljøambisjoner og at foretaket jobber systematisk for å bidra til at Oslo kommune skal nå målet sitt om å halvere klimagassutslippene innen 2030.

– Klimamålet innebærer at vi må ta i bruk de mulighetene som ligger der i dag, samt samarbeide med fagmiljøene, rådgivere, entreprenører, leverandører samt relevante utdannings- og forskningsmiljøer for å finne gode løsninger. Kultur- og idrettsbygg har utviklet en miljøstrategi som skal bidra til at vi når egne mål, og at Oslo kommune som helhet skal lykkes med det grønne skiftet, sier hun og tilføyer:

– I alle våre anlegg følger vi opp energibruken ved hjelp av et eget energioppfølgningssystem, vi prioriterer tiltak på de anleggene hvor vi ser at vi har størst potensial for å redusere energiforbruket og vi forsøker gjerne nye og innovative løsninger der vi finner mulighet til det.

Saken fortsetter under bildet:

Eli Grimsby, byggherre og direktør i Kultur- og idrettsbygg Oslo KF.

Foretaket deltok for ikke lenge siden på «Fang energityven», et arrangement regi av Grønn Byggallianse.

– I forbindelse med arrangementet var vi på befaring på Oslo Skatehall og Voldsløkka is- og landhockey, to relativt nye bygg. Der ble ventilasjon, varme- og lysanlegg sjekket, samt andre forhold som kan gjøre at energiforbruket blir unødvendig høyt. Denne gangen var det få store energityver å finne, som i seg selv er bra. Det ble imidlertid avdekket noen mindre feil som vi enkelt kunne gjøre noe med. Fordelen med å gå slike befaringer utenom vanlig driftstid, er at vi kan oppdage ting som ikke er synlige når anleggene er i full drift.

– Ellers kan det nevnes at vi i Holmenkollen nasjonalanlegg har erstattet tradisjonell armatur med LED-belysning, med lengre levetid og lavere strømbruk, både i tilløpet, på hoppet og i løypene i anlegget.

Jobber med flere innovative løsninger
Hun forteller at på nye Jordal amfi har foretaket samarbeidet med de fremste fagmiljøene i Norge for å redusere klimagassutslipp og energiforbruk.

– Her bruker vi en kombinasjon av solceller, grønt tak, energibrønner og sonedelt oppvarming. På Jordal er det etablert et tyvetalls energibrønner hvor vi lagrer overskuddsvarmen fra is-produksjonen, og som hentes opp igjen for å varme opp hallen. Beregninger viser at vi kan redusere energibruket til omtrent en tredjedel sammenlignet med den gamle hallen. Nye Jordal Amfi skal stå klart for innflytning høsten 2020 og blir den mest miljøvennlige ishallen i Norge, kanskje i verden.

På Bislett stadion har foretaket testet ut solcelleanlegg med tilhørende energilagringssystem.

– Anlegget har i løpet av første driftsår produsert over 150 000 kWh. I 2019 etablerte vi et tilhørende energilagringssystem bestående av gjenbrukte batterier fra kasserte elektriske biler. Det gjør at anlegget produserer deler av sitt eget strømforbruk, noe som gjør at vi kan reduser energitoppene under store arrangementer, og det kan fungere som nødstrøm ved bortfall av strømleveranse.

– I 2017 etablerte vi landets første fossilfrie byggeplass under oppføringen av Lambertseter flerbrukshall, og i dag bygges alle våre anlegg fossilfritt, sier hun.

Vil industrialisere byggeprosjektene
Grimsby forteller om en løpende dialog med leverandørmarkedet og fagmiljøet for å optimalisere byggeprosessene.

– Et eksempel på aktive tiltak tilknyttet industrialisering er at vi neste i uke har planlagt signering av Bygg 21-avtalen. Deres veiledere er utviklet for å beskrive god bransjepraksis, og vi holder samtidig internt frokostmøte for våre ansatte for å holde oss faglig oppdatert om kunnskapen tilknyttet dette. Det jobbes også med å optimalisere anskaffelser innenfor gjeldende regelverk, for å gi våre leverandører anledning til å tilby smarte modeller for planlegging, gjennomføring og drift. Det stilles for eksempel krav om å benytte BIM til planlegging, gjennomføring og drift, og krav til mer omfattende bruk av digitale arbeidsplattformer og kommunikasjon, sier hun.

Flere store kultur- og idrettsbygg

Foretaket er nå i ferd med å ferdigstille de to store kulturbyggene i Bjørvika; Deichman Bjørvika og det nye Munchmuseet.

– Dette er to flotte bygg og hvor begge er prosjektert som passivhus. Her var Oslo kommune tidlig ute med ambisiøse klimamål og føringer for byggeriet. I løpet av våren 2020 starter vi arbeidet med å realisere det nye Tøyenbadet som skal stå klart sommeren 2023. Vi har mange spennende prosjekter fremover, avslutter Grimsby.