Ventilasjonsrom: Store deler av ventilasjonsanlegget på skolen skal byttes ut samtidig som maskinlæring innføres. Fra venstre prosjektleder Odd Anders Alstad i Levanger kommune og daglig leder Åsmund Holand i ISI-Tech.

Lager verdens smarteste skolebygg

Selvlærende SD-anlegg er målet når Levanger kommune og ISI-Tech starter utviklingssamarbeid for å lage verdens smarteste skolebygg.

0

I løpet av 2019 skal Halsan skole spekkes med følere og målere. Målet er å lage verdens smarteste skolebygg der bygget selv skal lære av brukerne.

– Dette er helt nytt. Vi vet ikke ennå hva vi skal legge inn i bygget. Det skal utviklingssamarbeidet vi har inngått med ISI-Tech finne ut av, sier Odd Anders Alstad, som leder prosjektet fra kommunens bygg- og eiendomsenhet i en pressemedling. Målet er å spare energi samtidig som brukerne av bygget skal oppleve bedre komfort.

Samtidig skal bygget tilpasses framtidas effekttariffer og skal lage prognoser på sitt eget energibehov basert på værmeldingene.

Alstad sier at målet er at det er bare de rommene som er i bruk som skal ha rett lys, temperatur og ventilasjon. Rom som ikke er i bruk skal justeres ned. Prosjektet har som målsetting at maskina som styrer bygget selv skal lære seg hvordan det brukes uten kontroll fra driftspersonell eller gjennom forhåndsinnstilt tidsstyring.

Saken fortsetter under bildet:

I klasserom: Fra venstre styremedlem Ove Nesbø i ISI-Tech, daglig leder Åsmund Holand i ISI-Tech, prosjektleder Odd Anders Alstad i Levanger kommune, fungerende rektor Nina Stjernen og leder for bygg- og eiendomsenheten i kommunen, Håvard Heistad.

– Temperatur, luftkvalitet og bevegelse i rommene skal registreres av følere som sender signaler til datamaskinen som styrer de tekniske anleggene på skolen. I tillegg legger man inn blant annet værmeldingen og framtidige strømpriser for å kjøre oppvarming når det er billigst uten at det går ut over kvaliteten på inneklimaet, sier Alstad.

Som eksempel nevnes at det kan gjøre at varmekabler kjøres opp på natta for å bruke betonggulvet de ligger som varmemagasin. Da unngår skolebygget å gå ut over topplast på tider av døgnet da mange av rommene er i bruk og trenger energi, eller når strømprisen er høy.

– Vanligvis er inneklima det viktigste parameteret. Nå skal vi ta i bruk ny IoT-teknologi (Internet of Things) for å kunne ta hensyn til flere parametere som værprognoser og varierende energipriser, sier Åsmund Holand, daglig leder av ISI-Tech. Han er stolt og glad over at selskapet han driver har vunnet konkurransen om å utvikle dette nye systemet.

– Vårt mål er å få utviklet en god løsning for Halsan skole som med relativt enkle tilpasninger vil kunne selges til mange ulike typer bygg, både gamle og nye. Denne erfaringen vil øke konkurranseevnen vår og kunne skaffe oss flere kunder som etterspør slike avanserte løsninger, enten på egen kjøl eller i et samarbeid med andre rundt i landet. Vi tror dette vil trygge og skape flere arbeidsplasser i selskapet framover, sier Holand.

Levangerbedriften ISI-Tech har lang erfaring med energisparing ved hjelp av automatisering av bygg. Men det er første gang de skal i gang med et bygg som skal være selvlærende. Deres jobb er å prosjektere hva som skal inn i skolebygget og utvikle og programmere dataløsningene som skal forestå selvlæringen og datautvekslingen mellom disse og de tekniske systemene i bygget.

Den fysiske installasjonen i form av ventilasjon, automasjon, sensorer, målere og belysning vil bli utlyst som en egen konkurranse.

Skolen er i dag drevet kun på strøm, både til oppvarming, ventilasjon og belysning.

Fakta:
Halsan skole er bygd i 1996. Den er på 3.200 kvadratmeter og huser 200 elever fra første til sjuendetrinn samt 30 ansatte. Skolen varmes opp med elektrisitet.

Prosjektet går ut på å optimalisere driftskostnadene på bygget. I tillegg skal man forberede innføring av effekttariffer som vil variere gjennom døgnet. I dag bruker skolen rundt 500.000 kWh i året i strøm. Målet er å spare 50.000 kWh i året gjennom mer intelligent styring av bygget. Enova går inn med 400.000 kroner i prosjektstøtte.

Tiltaket er et forsknings- og utviklingsprosjekt (FoU), hvor det også forventes tilskudd til prosjektet.