Eivind Kolstad fra Flexit AS, er utdannet siviløkonom og passivhusrådgiver fra NTNU og var i 2013 med på å utvikle Energirådgiverkurs for Enova og Lavenergiprogrammet.

Kritiserer DiBK for manglende konkretisering av nye energi – og miljøkrav

Frykter særnorsk løsning

0

– DIBK var utydelig i sin definisjon av nesten-nullenergi bygg, nNEB. Ut ifra miljødebatten som ruller om dagen, overrasket det meg at de ikke var mer konkrete på hvilket nivå de ønsker å legge seg på, sier Eivind Kolstad, ansvarlig for installasjons- og servicenettverket for inneklimasentraler for Flexit i Norge og Sverige.

Kolstad er utdannet siviløkonom og passivhusrådgiver fra NTNU og var i 2013 med på å utvikle Energirådgiverkurs for Enova og Lavenergiprogrammet. I forbindelse med dette arbeidet har han kurset nesten to tusen tømrere, byggmestere og bygningsingeniører i energirådgiving.

Les også: Må slutte å se på Norge som en øy av fornybar energi
Les også: Mange utfordringer med DiBKs forslag til nye miljø- og energikrav

Skeptisk til å kunne velge bort kjent teknologi
Han jobber til daglig med inneklimaløsninger i boliger og forteller at han ble overrasket over at det åpnes for at kjent teknologi kan velges bort.

– Balansert ventilasjon med varmegjenvinning er en energieffektiv teknologi som både sørger for nødvendig luftskifte, godt inneklima og filtrering av luft. Dette er teknologi vi vet virker og som bransjen kan og kjenner. Jeg mener slike løsningene bør inngå i basiskravene, så kan heller de med alternative løsninger vise hvordan de tilfredsstiller de samme kravene, sier han.

– Kravene som stilles har også lært oss å bygge solide bygg med kostnadsoptimale løsninger. Da er det rart at slike løsninger kan velges bort og erstattes av andre. Det å bygge gode bygg dreier seg om mer enn kun å redusere energiforbruk, sier han.

Bør videreføre eksisterende metoder
Kolstad mener de nye kravene må ta utgangspunkt i kjente metoder.

– Vi bør fase ut tiltaksmetoden og videreføre eksisterende rammekrav med gradvis innskjerping. Levert energi og gjerne primærenergi bør inkluderes i rammekravene slik at vi i fremtiden bygger robuste og energieffektive bygg som belaster energiforsyningssystemet vårt i mindre grad. Strømmen er for verdifull til at vi skal benytte den direkte til oppvarming av boligene våre, sier han.

– TEK10 var på mange måter mer fremoverlent enn TEK17, siden det var krav om 40 prosent fornybar energiforsyning på bygg under 500 kvm og 60 prosent på bygg over 500 kvm. I tillegg var ikke direktevirkende el regnet som en fornybar ressurs, sier han og tilføyer:

– Det gjorde at man fikk fart på bransjen som leverer fornybare energikilder som varmepumper og bioenergi. Energiforsyningskravene i TEK17 oppleves som et steg tilbake.

Frykter særnorsk løsning
Han peker til Sverige som et godt eksempel på hvordan varmebransjen gis insentiver for å tilegne seg ny kompetanse.

– Her i Norge er bare 15 til 20 prosent av småhus levert med vannbåren varme. I Sverige er det nærmere 100 prosent. Dette er fordi man blant annet har krav til levert effekt i boliger og derfor må bruke varmepumper og annen teknologi for å tilfredsstille kravet. Dette har bygd kompetanse og drevet det svenske markedet i en positiv retning, sier han.

– Nå jobbes det med harmonisering innenfor EU-systemet og da er det bekymringsfullt at vi risikerer å få en særnorsk løsning. Vi diskuterer derfor slike og andre spørsmål sammen med blant annet VKE, samt Enova, NTNU, Sintef, Mesterhus, Systemhus og andre bransjeaktører i forskningsprosjektet OPPTRE. I dette prosjektet er det fokus på renovering av boliger til nesten nullenergi, avslutter Kolstad.