Illustrasjonsfoto

Utdanningsdirektoratet: – Bransjene vil selvfølgelig bli hørt!

Rørfaget: Nye læreplaner trer i kraft i 2020

0

– Det er veldig tidlig i prosessene knyttet til nye læreplaner, og jeg kan love alle at  bransjene vil bli lyttet til. Det vil bli både åpen spørring og offentlig høringsrunde underveis, hvor både fagorganisasjoner  og enkeltpersoner kan komme med innspill.

Les også:– Glad for det brede engasjementet!
Les også: – Uten tegning faller kompetansen!
Les også: Det er ikke laget ny læreplan i rørleggerfaget ennå

Det sier Viil Gombos, seniorrådgiver i Avdeling for læreplan videregående opplæring og voksenopplæring i Utdanningsdirektoratet. Hun påpeker også at de hele tiden vil jobbe tett med Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk, og kan med det berolige alle som er bekymret for de nye læreplanene i rørleggerfaget.

– Nettopp fordi vi fortsatt er i oppstartsfasen, har vi ennå ikke gått ut med noe offentlig. Derfor er jeg litt forundret over den diskusjonen og bekymringen som har oppstått angående tegning.

Les også: Gir rom for tolkninger!
Les også: Bruk av tegning i rørleggerutdanningen
Les også: Rørleggerutdanning uten fagtegning?

Gombos legger samtidig til at de er glad for engasjement fra grasrota, og understreker at alle har et felles mål om å ha læreplaner som er i tråd med den fagkompetansen bransjene trenger.

– Men det vil alltid være uenigheter om hva som er viktig og hva som er mindre viktig, slik at det ikke er mulig å gjøre alle til lags, minner hun om.

Viil Gombos, seniorrådgiver i Avdeling for læreplan videregående opplæring og voksenopplæring i Utdanningsdirektoratet

Fanger opp trender
Hun har tillit til at de som sitter i Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk har utarbeidet sentralt innhold som har fanget opp det som kreves av nye momenter i utdanningen, da det er en gruppe som representerer både arbeidsgivere, arbeidstakere, skoler og relevante organisasjoner.

– Vi jobber ikke så tett på bygg- og anleggsfagene at vi kan kvalitetssikre de innspillene de faglige rådene kommer med, derfor  kan vi ikke gi noen garanti for at de fanger opp alle utviklingstendenser. Men som sagt; alle 14 personene som sitter i de faglige rådene representerer stor og bred fagkunnskap, og er således godt kvalifiserte for oppdraget.

Innfløkt prosess
Slik er kortversjonen av logistikken og prosessen:

Hvert utdanningsprogram har et faglig råd, som består av partene i arbeidslivet. De faglige rådene har beskrevet det sentrale innholdet i hvert lærefag og yrkeskompetansefag på Vg3-nivå.

Dette danner grunnlaget for det videre arbeidet med kjerneelementene, som læreplangruppene på Vg1 har begynt på nå.

Det sentrale innholdet er en beskrivelse av:

* sluttkompetansen for lærefagene og yrkeskompetansefag, som viser hva eleven eller lærlingen skal kunne etter endt opplæring

* vurdering av hvilke faglige og teknologiske endringer som kreves i fagene i et samfunnsperspektiv

* vurdering av progresjon i opplæringen fra Vg1 til Vg2 og Vg3

De faglige rådene har utarbeidet sentralt innhold for alle lærefagene (som er på Vg3-nivå). Dette bruker Vg1-læreplangruppene når de utvikler kjerneelementer på Vg1. Når læreplangruppene på Vg2 og Vg3 skal utvikle kjerneelementer, har de også det sentrale innholdet i lærefagene som grunnlag. Samtidig som de bygger på kjerneelementene fra Vg1.

Kjerneelementer er det viktigste elevene skal lære i hvert fag. Det er begreper, kunnskapsområder, tenkemåter, metoder og uttrykksformer i faget. Hvordan kjerneelementene uttrykkes varierer ut fra utdanningsprogrammenes og fagenes egenart. Kjerneelementene i faget skal danne grunnlaget for utviklingen av læreplanene.

Kunnskapsløftet
Sist vi fikk nye læreplaner, var gjennom skolereformen Kunnskapsløftet, som ble iverksatt i 2006.  Nå er det altså tid for nye, en prosess som allerede har pågått i flere år.

I 2013 fikk Utdanningsdirektoratet oppdrag fra Kulturdepartementet om å se på tilbudsstrukturen for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. De foreslåtte endringene ble fastsatt i mars i år etter en offentlig høring.

På bakgrunn av denne endringen, hvor det ble opprettet fire nye utdanningsprogrammer, noen fag ble delt, andre ble slått sammen etc, måtte en rekke læreplaner skrives og endres.

I tillegg ble det i 2017 besluttet å endre læreplanenes generelle del, som ble lansert under utdanningsminister Gudmund Hernes i 1993 og siden har overlevd flere reformer. Den vil nå bli erstattet med en overordnet del – som handler om verdier og prinsipper for grunnopplæringen, fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Tidspunktet for når ny overordnet del skal tre i kraft, henger sammen med fornyelsen av læreplanene.

– Også denne overordnede delen skal sildre ned i læreplanene, som medfører at alle 285 yrkesfaglige læreplanene må endres. I den forbindelse, ba vi de faglige rådene for hvert område om å utarbeide sentralt innhold i hvert lærefag. Det er nok dette dokumentet enkelt har fått innsyn i og uttrykt misnøye med at ikke fagtegning er beskrevet, resonnerer hun.

Læreplangrupper
Neste steg på veien, er at det blir opprettet læreplangrupper som skal jobbe med kjerneelementer for hver enkelt utdanningsprogram . For Vg1 er disse gruppene allerede etablert og i gang med arbeidet.

Deretter blir det lagt opp til en åpen spørring for Vg1 i slutten av januar for å få innspill til kjerneelementene og den første delen i læreplanen; om faget.

I mars/april 2019 vil de vi be om innspill på kompetansemål og innholdet i hele læreplanen.

I mars starter også arbeidet med læreplanen for Vg2 og Vg3, hvor det skal utformes kjerneelementer på bakgrunn av leveransen fra Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk om sentralt innhold –  før det utarbeides kompetansemål.

Forlaget til læreplaner for Vg1 vil bli lagt ut på offentlig høring i juni neste år. Denne vil bli liggende ute i fire måneder, så det blir rikelig anledning til å komme med innspill.

Vg2 og Vg3
For læreplanutkastene til Vg2 og Vg3, vil det åpne spørringen foregå i april-mai neste år,  og legges ut på offentlig høring i desember. Her blir de liggende tilgjengelig i tre måneder.

De nye læreplanene skal etter planen tas i bruk fra høsten 2020 for VG1, høsten 2021 for Vg2 og høsten 2022 for Vg3.

Læreplangruppene består av tre til fire dedikerte personer. Mens det er Utdanningsdirektoratet som velger ut hvem som skal sitte i disse gruppene for Vg1 og Vg2, er det de faglige rådene som foreslår personer til Vg3.

– Vi samarbeider spesielt tett med de faglige rådene knyttet til læreplaner for Vg3, men bruker dem også for Vg1 og Vg2 for å sikre progresjon gjennom hele utdanningsløpet, forteller hun.

Gombos understreker at de vil lytte til alle som kommer med innspill til de åpne spørringene, det være seg enkeltpersoner, bedrifter, skolegrupper eller fagorganisasjoner. Samtidig legger hun ikke skjul på at det er de store massene som blir vektet høyest i forhold til eventuelle justeringer.

Økonomiske begrensninger
Enkelte har uttrykt bekymring for at det er økonomiske motivasjoner til at eksempelvis digital tegning er en naturlig del av opplæringen, da den digitaliserte verdenen for lengst har omfavnet også bygg- og anleggsbransjene.

Til det sier hun følgende:
–  Læreplanene beskriver den kompetansen elevene og lærlingene skal ha etter endt opplærling. Dersom en viktig kompetanse er å kunne tegne digitalt.  vil det måtte inngå i kompetansemålene i læreplanen.

Hun påpeker at mange skoler har samarbeid om opplæring med nærliggende bedrifter, hvor de fleste besitter moderne utstyr og teknologi. Elevene kan således få en innføring i bruken gjennom det.

– Men samtidig kan vi ikke basere opplæringen på slike samarbeid med næringslivet, da det ikke er alle skoler som har slikt muligheter. Og er det slik at det er bred enighet om viktigheten i å ha med tegnekompetanse i læreplanen, må det inn i klasserommet, konkluderer hun.