Illustrasjon fra BricsCAD-VVS.

Gir rom for tolkninger!

Kjetil Aalstad Nilsen skeptisk til mye av ordlyden i utkastet til ny læreplan i rørfaget:

0

– Mye av teksten i utkastet til ny læreplan i rørleggerfaget er lite håndfast, og kan det gi rom for tolkninger. Det misliker jeg sterkt, sier Kjetil Aalstad Nilsen (60), faglærer ved Færder videregående skole til VVSForum.

Les også: Bruk av tegning i rørleggerutdanningen
Les også: Rørleggerutdanning uten fagtegning?

– Om det kan forstås som at man ikke trenger å ha med fagtegning som en naturlig del av læringen knyttet til planlegging og gjennomføring av rørinstallasjoner, har vi skutt oss selv i foten, understreker han.

Kjetil Aalstad Nilsen, faglærer ved Færder videregående skole

Lang fartstid i faget
Kjetil har lang fartstid i faget, og gikk i sin tid hele utdanningsløpet som sanitærrørlegger – den gang via elementærteknisk fagskole og fram til bestått Mesterbrev. Bortsett fra ett år som prosjektleder i et firma i 2000, har han jobbet på de fleste nivåer i skoleverket; som omfatter VG1, VG2, VG 3, tilleggsteori og voksenopplæring. Han har således vært gjennom flere reformer gjennom årenes løp.

Fra 1989-96 var han ansatt ved Rud vgs i Bærum, innen han skiftet arbeidsgiver til Færder vgs, hvor han fortsatt er ansatt – og stortrives med det!

VVS-tegning
Kjetil, med sin kompetanse innen dataassistert konstruksjon (DAK), er også medforfatter av den digitale læreboka ”VVS-tegning” i spann med  Amund Amundstad og Ole Larmerud. Dette på oppdrag fra Rørentreprenørene Norge.

Læreboka inneholder ulike tegneoppgaver beregnet for bruk i grunnutdanningen, til Mesterprøven og til intern opplæring i bedrifter.

VVS-tegning er utviklet på BricsCAD med VVS-meny som er et DAK tegneverktøy for VVS-bransjen. Programmet forenklet versjon er beregnet på opplæring og en en fullversjon beregnet på bruk for rørleggerfirmaer og rådgivere.

I en periode har jeg nå vært med i en gruppe som arbeider med å utvikle sentralgitt eksamen for lærlingenes fagteori. I den anledningen fikk gruppen en utfordring fra utdanningsdirektoratet. De ønsket at vi i arbeidet med kommende eksamen skulle analysere og vurdere denne opp mot utkastet til ny læreplan Da vi fikk lest utkastet ble vi svært overrasket over innholdet i forslaget.

Ikke nevnt rørtegning
– Det jeg stusser aller mest over, er imidlertid at rørtegning ikke er nevnt i forslaget, slik de er i den eksisterende læreplanen, sier han.

Kjetil bruker selv det digitale tegne- og kompetanseverktøyet VVS-tegning som en viktig del av metodikken og pedagogikken i sin undervisning. Programmet inneholder mange nyttige funksjoner i tillegg til selve fagtegningen. Via den digitale innholdsportalen kan man linke seg til teoriboka og via denne til Rørhåndboka og annen aktuell litteratur i Kompetansebiblioteket, samt til aktuelle leverandører, regelverk, NRFs kodedatabase etc.

Et pedagogisk hjelpemiddel han mener fungerer optimalt.

– Dette gir nyttig læring, og elevene synes det er gøy. Samtidig gir det langt flere motiverte elever, legger han til.

I praksis betyr det at elevene ikke lenger får beskjed om å åpne læreboka og  ”lese fra side 30 til 35”, og det kan undervises mer prosjektbasert gjennom at de skal løse ulike problemstillinger.

– Vi søker alltid etter de gode prosjektene, understreker han.

Kan tolkes ulikt
Ved at mye av teksten i forslaget til ny læreplan er lite håndfast, kan det gi rom for tolkninger. Det misliker Kjetil sterkt da det kan føre til at lærere kan tenke at de ikke behøver å undervise i rørtegning.

– Min erfaring er at digital tegning er en svært viktig del for å forstå teorien. Det handler om å skape visuelle bilder i hodet til elevene, hvor de setter teorien inn i en «praktisk» sammenheng.

– Dette er pedagogikk på høyt nivå, og som vi som bruker det, vet fungerer. Derfor må tegnedelen presiseres i læreplanen. Vi må huske på at vi får elever som knapt har tatt i en rørtang eller vært på en byggeplass før.

– I stedet for kun å prate om faguttrykk de ikke skjønner, bidrar dette til at også de med minst teknisk ballast forstår hva vi snakker om. Jeg er positivt overrasket over hvor lett mange mestrer de digitale verktøyene, selv om vi selvsagt fortsatt ikke vil få med alle.

– Men disse ville ikke ha lykkes med penn og papir heller!

Flere instrumenter
Kjetil påpeker styrken i å ha flere pedagogiske instrumenter tilgjengelig for elevene, som utfyller hverandre og gir valgmuligheter i forhold til hva som passer best for den enkelte. Derfor er det viktig at det oppmuntres i læreplanene at disse benyttes, og at lærerne får det kompetansepåfyllet de trenger, sier han.

Han sier han er spent på prosessen videre knyttet til den nye læreplanen, og håper det lyttes til både bransjen og pedagogene innen det presenteres et vedtak.

– Det er viktig at vi skolerer framtidens rørleggere!

På spørsmålet om hvordan han ser for seg livet som rørlegger om 10 år, svarer han følgende:

– For å se hvor fort utviklingen går, kan vi kikke på hva som har skjedd de siste   årene. I dag kan rørleggeren bli automatisk oppdatert med dagens gjøremål, veibeskrivelse etc på iPaden i det samme han er innom kontoret. Etter hvert som prosjektet skrider fram, får han hele tiden oppdateringer i sanntid. Hvem hadde trodd dette for 10 år siden, spør han retorisk.

– Med andre ord vil den digitale hverdagen utvikles fortløpende, med stadig lavere brukergrensesnitt. Dette gir også gevinster i form av økt sikkerhet og effektivitet.

– Dette er en utvikling vi bare må ta inn over oss, og det er mange utbyggere som allerede har krav om papirløse byggeprosjekter. Dette må også gjenspeiles i de nye læreplanene, sier han.