Statssekretær Lars Jacob Hiim i Kommunal- og moderniseringsdepartementet understreker at endringene i Sentral godkjenning ikke har noen betydning for verken sikkerhet eller kvalitet på bygg, slik enkelte frykter.

– Endringene har ingen betydning for kvalitet eller sikkerhet!

Departementet svarer på kritikken knyttet til Sentral Godkjenning:

0

Både Norske arkitekters landsforbund (NAL), Arkitektbedriftene i Norge (AiN) og Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) har kommet med sterke bekymringer etter Kommunal- og moderniseringsdepartementets vedtak om endinger knyttet til Sentral godkjenning.

Les også: Sentral godkjenning: – Skivebom av Arkitektbedriftene og RIF
Les også: RIF: Endret forskrift svekker kvaliteten og sikkerheten på norske bygg

RIF frykter at lavere krav til prosjektering av nye bygg kan få alvorlige konsekvenser for blant annet brukere og beboere på sykehjem, skoler og barnehager. – I verste fall kan det føre til at bygninger kollapser, sier RIFs utviklingssjef Ari Soilammi.

Også Arkitektbedriftene i Norge i reagerer kraftig på endringene rundt sentral godkjenning i plan- og bygningsloven som ble presentert mandag. – Dette betyr i praksis at det ikke vil være nødvendig å være utdannet arkitekt eller ingeniør for å utforme eller dimensjonere sykehjem, skoler, barnehager, boligblokker eller boligområder. Jeg er mildt sagt sjokkert over at kommunal- og moderniseringsministeren har vedtatt disse forslagene, og ikke minst at fagavdelingene i departementet har sluppet dette igjennom», sier administrerende direktør Egil Skavang.

President i NAL, Gisle Løkken, mener det er svært uheldig at Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) hører mer på bygge- og anleggsnæringens behov for markedstilpasning, enn de lytter til fagkompetansen i byggefagene.

– NAL mener at det er masterutdanningen i arkitektur som skal gi ansvarsrett for arkitekturprosjektering, så enkelt er det. Det bør være opplagt. Vår utdannelse gir trening i å behandle kontekstuell kompleksitet, programmessig kompleksitet, funksjonsanalyse og sist men ikke minst er vi trent i å kombinere dette med romlig og estetisks formgivning. Dette er det bare arkitektutdanningen som gir, sier Løkken.

– Ingen betydning for sikkerheten
Vi ba statssekretær Lars Jacob Hiim i Kommunal- og moderniseringsdepartementet om en kommentar til kritikken, og han understreker at endringene de har gjort nå har ingen betydning verken for kvalitet eller sikkerhet i bygg.

Til påstanden om at dette vil rasere norsk byggkvalitet, sier han følgende:
– Vi har kun gjort små endringer i regelverket nå for å få løst noen av utfordringene som deler av næringen har tatt opp med oss. Så må vi vente til Byggkvalitetutvalget  – som ser på alle problemstillinger rundt kvalifikasjonskrav i bygg og anleggsnæringen – kommer med sin vurdering. Det vil ta et års tid, dvs høsten 2019.

Det er ulike syn på disse spørsmålene i næringen. NAL er uenige i at teknisk fagskole er tilstrekkelig for prosjektering i tiltaksklasse 2.

Det påstås at denne beslutningen viser at departementet tar mer hensyn til ønsket om markedstilpasning i bygge-  og anleggsnæringen enn de tar hensyn til fagmiljøenes advarsler. Kommentar til det?

– Som nevnt, er det delt syn på disse spørsmålene i næringen. Det blir derfor feil å fremstille det som om det var et samlet fagmiljø som gikk mot forslaget. Flere av fagmiljøene som svarte på høringen, støttet departementets forslag, og mente at dette var endring som både er riktig og nødvendig å få på plass.

– Endringen er også en oppfølging av Stortingets behandling av fagskolemeldingen, hvor teknisk fagskole anerkjennes som høyere utdanning.

RIF uttaler at de er oppgitt over at endringene skjærer alle godkjenningsområder over samme kam og mener det må være et system som ivaretar de ulike kompetansebehovene i de ulike prosjekteringsområdene, for å favne både byggkvalitet og sikkerhet. Man bør altså lage unntaksbestemmelser for enkeltfag men ikke innføre en hovedregel om at fagskole er tilstrekkelig for alle 18 prosjekteringsfag. På områder, som geoteknikk og ingeniørgeologi, arkitektur, akustikk og bygningsfysikk m.m., må det høyere utdanning til, de. Kan du si hvorfor de ikke ble imøtekommet på dette området? Er en med  fagskoleutdanning like skikket som en med høyskoleutdanning innenfor disse nevnte godkjenningsområdene?

– Den sentrale godkjenningsordningen regulerer ikke spesifikke fag eller utdanninger. Dette skyldes at det ikke finnes én spesifikk utdanning som dekker de enkelte godkjenningsområdene. Det er altså ingen av godkjenningsområdene for sentral godkjenning som er forbeholdt én bestemt type utdanning. 

«RørNorge» ville at også mesterutdanningen for utførelse i tiltaksklasse 3 burde vært anerkjent på lik linje med fagskoleutdanningen. De mener at en person med mesterutdanning har tilsvarende kompetanse som en fagskoleingeniør innenfor funksjonen utførelse, og vi finner det derfor naturlig at disse to utdanningsveier begge må kunne oppfylle kravene til utførelseskompetanse i Tiltaksklasse 3 forutsatt 8 års praktisk erfaring. Kan du si noe om hvorfor dette ikke fikk gjennomslag?

– Jeg kan ikke gå inn på alle detaljerte spørsmål i denne saken. Jeg nøyer meg derfor med vise til det som følger av høringsnotatet om forskjellene mellom mesterbrev og teknisk fagskole.

Hva mener du disse vedtatte endringene i praksis vil føre til for byggenæringen?

– Som det framgår av de øvrige svarene handler dette om små endringer i regelverket, men alt i alt vil disse være positive for store deler av næringen.

Statssekretæren legger samtidig til at  Byggkvalitetutvalget, oppnevnt av Regjeringen, har et bredt mandat til å vurdere bl.a. den Sentrale godkjenningsordningen.

– Departementet har kun vedtatt mindre endringer i reglene nå. Hvem som bør omfattes av en eventuell ny ordning, og hvilke kvalifikasjonskrav som skal stilles, er det utvalget som skal vurdere nærmere. Byggkvalitetutvalget skal jobbe fram til neste høst, og vi kan ikke forskuttere utvalgets vurderinger og anbefalinger.

WP Facebook Auto Publish Powered By : XYZScripts.com