Senioringeniør Knut Helge Sandli hos Direktoratet for byggkvalitet redegjør i dette innlegget om TEKs ordlyd knyttet til rør og utstyr.

– Ansvarlig prosjekterende må finne gode løsninger!

– TEK er ingen fasit for hvordan rørføringer skal sikres:

0

Are Skaar Nielsen, Fagsjef Sanitærteknikk, utdanning og rekruttering hos Rørentreprenørene Norge, mener vi her til lands har et regelverk som hindrer nytenking og innovasjon. – TEK er ingen fasit for hvordan rørføringer skal sikres, svarer senioringeniør Knut Helge Sandli hos Direktoratet for byggkvalitet.

Les også: – Regelverket hindrer nytenking og innovasjon!

I et tidligere innlegg i VVSForum, hevder Are Skaar Nielsen at ordlyden i teknisk forskrift (TEK) er forvirrende.

– Forskriften omhandler rør og utstyr som installasjoner, noe som kan oppfattes som forvirrende. I §15-5 litra 3a) i veiledningsteksten nevnes at tilrettelegging for fremtidig utskifting av ledninger (rør) er vesentlig. Det bør kunne klargjøres om det er utstyr som skal sikres eller om de faktisk mener at alle rørføringer skal sikres med automatikk og følere. Hvis det siste er tilfelle vil byggene vi bygger bli vesentlig dyrere å bygge og ikke minst drifte. Leverandørene av rørløsninger garanterer for sine produkter forutsatt montasjeanvisning er fulgt, mener han.

Direktoratet svarer
Vi ba om en redegjørelse fra Direktoratet for byggkvalitet, som utarbeider innholdet i TEK,  knyttet til Nilsens påstander. Senioringeniør Knut Helge Sandli, opplyser følgende til VVSForum:

– Begrepet «installasjoner» har i denne sammenheng sitt opphav i selve plan- og bygningsloven. I § 20-1 reguleres bygningstekniske installasjoner.

Han viser til at det i veiledningen til byggteknisk forskrift (TEK) er presisert at «vanninstallasjoner omfatter alle innvendige rørledninger for forbruksvann. I tillegg omfatter det installasjoner og utstyr som er fast tilknyttet ledningsnettet, og som inngår som en nødvendig del av byggverkets drift, inkludert utvendig tappested.»

– Det finnes en del installasjoner som er tilknyttet ledningsnettet, men som ikke er nødvendig for byggverkets drift. Eksempler på dette er kaffeautomater, vanndispensere og oppvaskmaskiner.

– Byggteknisk forskrift omfatter ikke slike installasjonene isolert sett, men forskriften setter derimot krav til byggets faste vanninstallasjon frem til tilkoblingspunktet for slike installasjoner.

Oppdage lekkasjer enkelt
I § 15-5 4. ledd stiller TEK krav til at «lekkasje skal kunne oppdages enkelt og ikke føre til skade…»  I veiledningen til denne bestemmelsen beskriver direktoratet hva de mener må være på plass for at lekkasjen enkelt kan oppdages.

– I den første preaksepterte ytelsen heter det at «lekkasjer må synliggjøres og «i andre rom enn våtrom må lekkasjen føre til automatisk avstenging av vannet».

– Veiledningen har ikke noen preakseptert ytelse som «krever» at alle rørføringer skal sikres med automatikk og følere.  Det er heller ikke angitt noen preakseptert ytelser for hvordan man skal sikre at rørføringer skal bygges, slik at det ikke fører til skade på installasjoner og bygningsdeler. Dette er det opp til ansvarlig prosjekterende å finne gode løsning på, understreker Sandli.

Lett utskiftbare
Når det gjelder temaet om innbygningssisterner, som har vært et hett tema på dette nettforumet den siste tiden, viser han til byggteknisk forskrift § 15-5 3. ledd bokstav a som spesifiserer at installasjoner  som omfattes av TEK  skal være «lett utskiftbare».

– «Lett utskiftbar» utelukker ikke at installasjonen kan skiftes ved å gå inn fra et tilstøtende rom i samme bruksenhet. Det at det må gjøres enklere bygningsmessige arbeider for å få skiftet installasjonen, vil i flere tilfeller kunne være akseptabelt.

– Våtromsnormen er strengere enn TEK på dette punktet, og det er bra. TEK stiller minimumskrav, så må gjerne frivillige bransjestandarder legge lista litt høyere. Slike frivillige standarder finnes det mange eksempler på, men det er viktig å skille mellom minimumskrav og frivillige bransjestandarder, påpeker han.