Slå et slag for yrkesfagene

Det kreves handling , ikke festtaler, skriver Bernt Madsen, KEM-lærer Åsane vgs, i denne kommentaren

0

Dette kan nok virke dramatisk og uten rot i virkeligheten, men like fullt er dette et nærliggende og skremmende scenario. 

Den som følger litt med i media, eller kjenner til hva som skjer i byggebransjen, har nok fått med seg at det ikke er utelukkende norske arbeidere de møter på en byggeplass.

I mange år har vi sett at byggebransjen har måtte hente utenlandsk arbeidskraft inn for i det hele tatt få bygget noe i dette landet.

Selvsagt skal vi være glad for at noen kommer over landegrensene for å opprettholde framdriften i byggebransjen, men ikke på litt lengre sikt.

Det bør ringe en bjelle, eller lyse et blått lys ette hvert, for dette kan ikke fortsette.

Et blått-blått lys er dessverre ikke det beste for byggebransjen, i alle fall ikke sett fra et utdanningsperspektiv. I Hordaland har vi lenge sett hva de blå-blå gjør med utdanningen når det gjelder byggfagene. Med enkle midler og uforståelige vedtak i Fylkeskommunen bygges utdanningen for byggfagene ned i stedet for opp!

Hordaland/Bergen er en blå-blå bastion, og her det Høyre og FRP som samlet styrer, og de lytter ikke til fornuft.

Forstå det den som vil. Eller kan.

(Dette har jeg skrevet om før http://www.rorfag.no/article/20130425/BRANSJE/130429994/1046&ExpNodes=1003)

AP og SV fremmet, i forkant av den nå fastlåste konflikten mellom Lærerorganisasjonene og KS, i Bergen byråd følgende:

Nå får vi avslørt festtalene. Byrådspartiene aksepterer en mer rigid arbeidshverdag for lærerne. Vi ønsker å sende en tydelig melding til KS: Dersom vi ønsker å satse på skolen, så må det gjenspeiles i lærernes arbeidshverdag.

Byrådet har tidligere støttet KS’ krav i forhandlingene. Derfor var det ikke overraskende at byrådspartiene, og dermed flertallet i bystyret, stemte imot forslaget fra Ap og SV.

– Dette er jo det reneste visvas og er med på å villede folk om saken, tordnet Høyres gruppeleder Dag Skansen i sitt tilsvar.

Slik styrer de blå-blå her på berget.

Nå tenker du kanskje at her blandes kortene litt, men det er faktisk en sammenheng.

Skal vi få norske byggeplasser til å få flere norske bygningsarbeidere, MÅ vi få norske ungdommer til å søke en utdanning innen et av de mange flotte byggfagene!

Les også mitt innlegg i Rørfag: – Rekrutteringen opptar oss  

Alt for mange norske ungdommer skal i dag unngå skitt på fingrene, og ALLE skal ha en høyere utdanning, eller jobbe i Nordsjøen. ALLE kan ikke, av ulike årsaker, ta en høyere utdanning eller mastergrad uansett hvor mye Kunnskapsminister Thorbjørn Røe Isaksen ønsker det.

Eller som jeg leste i en artikkel i Ringerikes Blad, (http://www.ringblad.no/puls/article7505583.ece) er det overveiende sannsynlig, rent statistisk sett, at du med mastergrad får flere ganger bruk for en elektriker, enn elektriker deg!

ALLE kan heller ikke jobbe i Nordsjøen, da det er kun en brøkdel av ALLE som ønsker det som faktisk får seg jobb der.

For å få tilbake statusen til byggfagene trengs et skikkelig stykke arbeid. Og dette arbeidet må kjøres samlet på flere arenaer. Vi må framsnakke byggfagene!

Mamma og pappa må erkjenne at ALLE før eller siden vil få en befatning med en rørlegger, tømrer eller elektriker for å nevne noen.

Det finnes faktisk utfordringer i samfunnet, Thorbjørn Røe Isaksen, man ikke MÅ ha en mastergrad får å løse! Samme mamma og pappa må forklare dette for sine håpefulle, og at det faktisk ikke er noe negativt å jobbe innen byggebransjen, og at det er rimelig godt betalt i tillegg.

Barneskolen MÅ igjen få midler til andre «fingerferdigheter» enn å lage grytelapper og forklær. Ikke at det er noe galt med det, men man MÅ ha alternativer!

Tresløyd og metallsløyd MÅ tilbake!

Det var det som gjorde at undertegnede, og mange med meg, valgte et yrke med fokus på «håndferdigheter»!

De unge MÅ få oppleve at det ikke er livsfarlig å få en flis i fingeren, eller at tommelen som blir blå etter et smertelig møte med hammeren, ikke detter av…

Ungdomskolene har ulike måter å løse sine prosjekter for at elevene skal få prøve seg i et yrkesvalg. Dette må systematiseres ytterligere, og gjøres mer likt skolene i mellom.

De samme ungdomskolene har en del rådgivere der ikke alle har like mye kunnskap om byggebransjen. De kan enda mindre om de ulike mulighetene til videreutdanning som finnes. (Eksempelvis kan en som velger å utdanne seg til rørlegger, videreutdanne seg til KEM-tekniker, Rørleggermester, VVS-ingeniør eller Sivilingeniør).

Rådgiverne MÅ kurses!

De videregående skolene MÅ også bli bedre til å se på sammensetningen av sine faglærere når nye skal ansettes. I Hordaland er eksempelvis kun 1 av 43 faglærere som underviser på VG1-nivå rørlegger!

Da blir den kunnskapen de får med seg til VG2 KEM, de som ønsker å bli rørlegger, i beste fall mangelfull og lite tilfredsstillende.

Derfor må Opplæringsavdelingen ved Fylkeskommunen legge klare føringer for skolene ved ansettelser av nye faglærere.

Og her er også problemet sett i lys av konflikten som var mellom de ulike utdanningsorganisasjonene og KS tidligere i høst.

Blir det «eneste gjenværende godet» læreren har i form av sin fleksible arbeidstidsordning, fjernet og kneblet slik KS med Per Kristian Sundnes i spissen ønsker, kan jeg ikke se for meg en strøm av søkere til framtidige Yrkesfaglærerstillinger.

Pr i dag tjener en bygningsarbeider såpass bra at det tar mange år med videreutdanning før en yrkesfaglærer tjener det samme.

Da skal du være rimelig dedikert og å ha et inderlig ønske om å gå ned i lønn for å bli lærer.

Både tidligere Kunnskapsminister Kristin Halvorsen, og nåværende Kunnskapsminister Thorbjørn Røe Isaksen, viser en genuin tafatthet når det gjelder satsingen på yrkesfagene.

Her de tenkt på hva som skjer den dagen bygningsarbeiderne fra Polen, Estland, Latvia, Litauen, Tyskland, Danmark, Irland m.fl vender nesen hjem igjen?

De polske timelønnene har hatt et skikkelig løft de siste årene, og hvor mange som etter hvert reiser hjem igjen gjenstår å se.

2. generasjons arbeidere vil nok kanskje velge å bli, men dette vil uansett høyst sannsynlig bli et problem i en ikke alt for fjern framtid.

Jeg tror ikke, i følge de utsagnene som Thorbjørn Røe Isaksen hittil har kommet med, at noen langsiktig planlegging for yrkesfagene er like om hjørnet. Ikke kortsiktig heller.

Det vi med andre ord trenger nå er at ALLE blir med å slår et slag for byggfagene slik at vi er sikret at ungdommen ønsker å utdanne seg denne veien, og blir i stand til å videreføre de tradisjonelle norske byggeskikkene!