Skeptisk til Breeam-Nor standard

Strømningsteknikk og avløp

0

– Vannet renner ikke oppover! fastslår han. Derfor er avløpshydraulikken en viktig faktor å ta hensyn til for å oppnå gode avløpsinstallasjoner, belastningsevner, dimensjoner og løsninger i bygg og baderom. Med andre ord; at det som skal ut, kommer raskest og uhindret gjennom systemet, sier han til VVSforum.

Han påpeker at det er tre elementer i et avløpssystem. Først og aller viktigst er luft! Og så er det det som i faget heter fekalier. Skitt og møkk mer folkelig uttrykt. Og endelig; vann.

Én kubikkmeter vann trenger 20 til 35 kubikkmeter luft, påpeker han, og på den måten understreker viktigheten av å lage et rørsystem hvor det er plass til betydelige mengder luft.

Vann er en viktig ressurs, og vannsparing et stort tema i bransjen. Men sparingen har også sine negative sider.

– Geberit har bærekraftig fokus og  vannsparing er derfor viktig. På toaletter klarer vi 4 liter på stort skyll, og mindre enn det. Men dette er ikke logisk, påpeker Arvid Aalen.

I følge ham vil dette få konsekvenser for dimensjoneringen i bygg, fordi dagens beregningsgrunnlag for avløpsrørene henger tilbake på vannvolum på 70-80 tallet.

– Våre WC-sisterner kan enkelt justeres fra fabrikkinnstilt stort skyll på 6 liter og ned til 4,5 liter. 4,5 liter er minimum anbefaling i Europa, sier han.

Han viser til at 4 liter på stort skyll er Breeam Nor- standard. Derimot bruker flere toalett produsenter 4.5 liter som standard.
Breeam Nor utfordrer dermed bransjen med sine krav til sertifisering.

– De som utarbeider disse normene har ikke kunnskap om avløpsteknikk, er Arvid Aalens påstand.

Også Breeam Nor gir maks poengscore ved spylervolum 4 liter på det store skyllet ved to-delt skyll.

Således har heller ikke Breeam Nor tatt hensyn til at man ikke klarer kravet til selvrensing med de dimensjoner som er mest vanlig i Norge.

– I Europa har man andre parametre. Der belaster man mer vann på mindre diameter. Da  får man en effektiv «Flow» med riktig vannmengde i de horisontale rør, og bedre selvrensing.

Aalen mener at optimal vannmengde i rørene er ca 50 prosent, noe man oppnår best ved å velge rørdimensjon på 90 millimeter i stedet for 110 millimeter fra toalett. Denne besparelsen gir seg også utslag i blant annet mindre produktmaterialer og mindre plass, samt god selvrensingsevne.

– Det blir problemer med selvrensing når diameteren på røret er for stor, sier han.

Han viser til at arkitekter er spesielt glad i mindre rørdimensjoner for å spare plass.

Under Våtromsdagene i forrige uke holdt han foredrag om hvordan avløpssystemer bør og ikke bør bygges. Blant annet snakket han om vannlåser.

Ustabile forhold med undertrykk og overtrykk har konsekvenser for belastningsevnen, kan bryte vannlukket i vannlåser, slik at kloakkluft føres inn i bygget.

– Vannstanden i vannlåsen er den viktigste faktor å ta hensyn til i beregningen av avløpssystemets belastningsevne.

– På grunn av undertrykk kan man ikke belaste fallstammen optimalt, men er det bra plass til luft i sideledning gir det gode avløpsbetingelser og det skjer ingen utsugning av vannlås.

Ved mindre dimensjon i sideledning fylles fallstammens tverrsnitt ikke helt opp og dannelse av undertrykk i fallstammen blir dermed mindre.

– Årsaker til undertrykk og overtrykk er flere. Når siderørene fra en vask til fallstammen er fulle vil det oppstå en utsuging av vann fra vannlås, og det blir undertrykk, i for eksempel 2. og eller 3. etasje. Da har 1. etasje et problem med tilbakeslag av vann på grunn av overtrykk og kloakk vil komme inn i utstyr nærmest overtrykksonen. Overtrykksonen kan være 2 meter fra overgangen vertikalt og horisontalt rør, avhengig av byggets høyde.     

– Man må ta hensyn til avløpshydraulikken for å oppnå de gode avløpsinstallasjoner, belastningsevner, dimensjoner og løsninger, sa han i sitt foredrag.

Se foredrag med illustrasjoner på FFVs hjemmeside